Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
I en ansettelsesprosess handler det ofte om å finne personer som har god kompetanse og passer inn i arbeidsmiljøet. Det finnes imidlertid en rekke lover og regler for hvordan ansettelsesprosessen skal håndteres for å sikre den eventuelle arbeidstakeres rettigheter og plikter. Denne artikkelen tar for seg de viktigste aspektene rundt ansettelse.
Arbeidsmiljøloven handler om arbeidsgiver og arbeidstaker sine rettigheter og plikter. Den anses som en vernelov rettet mot arbeidstakere.
Dette betyr blant annet at partene ikke kan avtale seg bort fra arbeidsmiljølovens bestemmelser til ugunst for arbeidstakeren, men mindre dette fremkommer i den enkelte bestemmelse.
Partene kan avtale bedre vilkår for arbeidstaker enn det loven stiller krav om, og dette gjøres ofte. Et eksempel på dette er oppsigelsestid. Minimumskravet vedrørende oppsigelsestid er på én måned i arbeidsmiljøloven. Likevel har mange arbeidstakere tre måneders oppsigelsestid.
I et jobbintervju står ikke arbeidsgiver fritt til å stille de spørsmålene vedkommende ønsker. Visse retningslinjer må følges. Disse kommer frem i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Disse lovene forbyr arbeidsgiver å stille spørsmål om en rekke temaer.
Spørsmål og innhenting om kandidatens egnethet og kvalifikasjoner for stillingen kan stilles. Relevante temaer kan være faglig kompetanse, samarbeidsevner, lederegenskaper, pålitelighet, produktivitet og engasjement.
Det kan også være relevant å kartlegge:
Det er imidlertid strenge begrensninger knyttet til spørsmål som kan diskriminere arbeidstakeren.
Dette gjelder for eksempel spørsmål knyttet til:
Med mindre det er særlig relevant for stillingen, har arbeidsgiver heller ikke anledning til å stille spørsmål om:
Arbeidsavtalen er selve bærebjelken i et ansettelsesforhold. Sammen med en eventuell stillingsinstruks, arbeidsreglement og tariffavtale er denne utgangspunktet for løsningen på en enhver arbeidstvist.
Obs! Både arbeidstaker og arbeidsgiver bør sørge for at ansettelsesavtalen er tilstrekkelig vurdert før den signeres. Arbeidsavtalen skal alltid være skriftlig. Det skal aldri inngås en muntlig arbeidsavtale.
Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at arbeidstaker har krav på fast ansettelse. Hvis arbeidsgiver har et varig behov for arbeidskraft, er det en sikker rett at arbeidstakeren har krav på fast ansettelse fra første dag.
Det finnes likevel unntak fra hovedregelen som omhandler midlertidig ansettelser.
Hovedregelen i ansettelse er at arbeidstaker skal ansettes fast. Loven har imidlertid en unntaksmulighet for midlertidig ansettelse. Dette er dersom arbeidet for eksempel er av midlertidig karakter. Midlertidig kontrakt kommer typisk til bruk der arbeidet som skal utføres ikke hører til oppgaver bedriften ordinært håndterer.
Noen regler for midlertidig ansettelser:
OBS!
Adgangen til å ansette arbeidstaker på generelt grunnlag med hjemmel i § 14-9 bokstav f oppheves med virkning fra 1. juli 2022. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan ansette arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag etter 1. juli 2022.
I prøvetiden må arbeidsgiver følge opp den ansatte. Leverer ikke arbeidstaker som forventet, vil det være mulig å gi oppsigelse. En oppsigelse skal imidlertid ikke komme som en overraskelse for arbeidstaker. Derfor er det viktig at arbeidsgiver dokumenterer at bedriften har gjort det som kan forventes for å få den prøvetidsansattes presentasjon opp. Relevante tiltak i prøvetiden kan være:
Disse tiltakene skal være med på å hjelpe den ansatte til å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte.
Arbeidstaker har i utgangspunktet krav på overtidsbetaling når arbeidstiden strekker seg utover lovens rammer. Overtidsarbeidet må imidlertid være avtalt eller på annen måte ansett som akseptert av arbeidsgiver.
Loven setter rammer for overtidsarbeid. Arbeidstiden kan ikke:
Det innebærer at den ansatte skal motta overtidsbetaling fra og med den tiende timen.
Obs! Ansatte som jobber overtid har krav på ekstra lønn. Denne lønnen er todelt. Arbeidstaker skal ha lønn for selve overtidsarbeidet og overtidstillegg. Arbeidsmiljøloven bestemmer at tillegget skal være på minst 40 prosent.
Hvis arbeidstaker får utbetalt for mye i lønn, oppstår spørsmålet om vedkommende har en plikt til å betale dette tilbake til arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller ha mulighet til å kreve tilbakebetalt beløp gjennom prinsippet om condictio indebiti.
Condicto indebiti er den alminnelig lære om retten til å kreve tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale.
For å finne ut om arbeidsgiver kan kreve tilbakebetaling etter condictio indebiti, må man i henhold til rettspraksis foreta en konkret vurdering av situasjonen, hvor en rekke momenter vil spille inn i vurderingen. Disse er:
Hvem er ansvarlig for at det har blitt feil i lønnsutbetalingen?
Hvis det kun er blitt overført et lite beløp, skal det mer til for at arbeidstaker merker at lønnsutbetalingen er feilaktig. Hvis utbetalingen er mye høyere enn normalt, vil dette tale for tilbakebetaling.
Arbeidsgiver har i utgangspunkt ikke mulighet til å foreta trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger. Arbeidstaker og arbeidsgiver kan likevel inngå en skriftlig avtale om lønnstrekk dersom arbeidstaker har fått for mye utbetalt i lønn. Det er ikke uvanlig at en slik regel inkluderes i en arbeidsavtale.
Grunnsteinen i de fleste arbeidsavtaler er at avtalt arbeid skal utføres til avtalt tid.
Fravær fra arbeidet kan ha gyldig grunn gjennom for eksempel sykefravær eller permisjon. Dersom den ansatte imidlertid er fraværende uten gyldig grunn, vil fraværet utgjøre et brudd på arbeidsavtalen.
Obs! Det ansees som ulovlig fravær dersom man møter opp for sent, eller forlater arbeidet før arbeidsdagen er slutt. Dersom den ansatte har gyldig fraværsgrunn, men unnlater å gi beskjed til arbeidsgiver, vil også dette anses som ulovlig fravær. Ulovlig fravær kan føre til oppsigelse eller avskjed.
Advokat og partner Arbeidsrett |
29.09.21
Et bærekraftig samfunn handler i stor grad om hvordan mennesker har det, hvor helse- og livskvalitet, økonomi og deltagelse i arbeidslivet er viktige nøkkelpunkter. Hvis en er utsatt for en arbeidsulykke kan disse forholdene bli satt på prøve, og livet kan bli snudd opp ned for mange. Det å forhindre arbeidsulykker er dermed et viktig bidrag til et bærekraftig samfunn. Like viktig er den etterfølgende prosessen, dersom ulykken først har funnet sted.
30.07.21
De aller fleste arbeidsgivere har opplevd at covid-19-pandemien har satt sine spor i virksomheten, noe som har krevd tilpasninger underveis. For mange har disse tilpasningene resultert i behovet for å omdisponere arbeidsstokken. En vanlig problemstilling ved slike behov er hvor langt du som arbeidsgiver kan gå i å endre de ansattes arbeidsoppgaver. Denne artikkelen har til formål å gi et nærmere innblikk i denne problemstillingen, illustrert med en nylig dom fra lagmannsretten.
23.06.21
Dersom du som arbeidsgiver opplever at en arbeidstaker fantegår, kan det få uheldige konsekvenser, både innad i bedriften og ut til eventuelle kunder. For et nærmere innblikk i hva du kan gjøre når arbeidstaker fantegår, er det lurt å lese videre.