Verdien av HMS i et bærekraftperspektiv

Dette får du vite om HMS og bærekraft:

• Hva har FNs bærekraftmål med HMS å gjøre?
• HMS – hvilke plikter har arbeidsgiver?
• Kartlegging av risikoforhold
• Analyse av risikoforhold
• Risikoforhold: Bransjeeksempler
  • Byggebransjen
  • Kunnskapsbedrifter
  • Arbeidsleie

• Iverksettelse av nødvendige tiltak
• Krav til dokumentasjon
• Overtredelse av plikten til systematisk HMS-arbeid
• Risikovurderinger og FNs bærekraftmål
• Har du spørsmål? Snakk med oss!

Hva har FNs bærekraftmål med HMS å gjøre?

FNs 17 bærekraftmål er en global arbeidsplan for å bli kvitt fattigdom, motkjempe ulikheter samt stoppe klimaendringer innen 2030.

For å nå disse målene må de omfatte et bredt spekter av tiltak på ulike samfunnsområder. Ett av disse målene er mål nummer 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Hva som menes med anstendig arbeid er videre definert i delmål nr. 8.8, som omfatter blant annet fremming av et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere.

Det er nettopp målet om anstendig arbeid for alle, og derav delmålet som er trygt og sikkert arbeid for alle som gjør det relevant å snakke om HMS i et bærekraftperspektiv. I arbeidet med å bekjempe fattigdom og ulikheter er det av vesentlig betydning at alle har et trygt og sikkert arbeidsliv. Et viktig virkemiddel for en trygg og sikker arbeidsplass er derfor systematisk HMS-arbeid fra deg som arbeidsgiver.

• Les mer om: Bærekraft
• Les mer om: Ansettelse
• Les mer om: Arbeidsrett

HMS – hvilke plikter har arbeidsgiver?

Dine plikter som arbeidsgiver overfor ansatte i tilknytning til HMS må ses i sammenheng med det overordnede formålet med arbeidsmiljøloven (aml.), nemlig å skape et "helsefremmende og meningsfylt arbeid" som verner mot "fysiske og psykiske skadevirkninger", jf. aml. § 1-1. Med andre ord fastsetter arbeidsmiljøloven et formål om at dine ansatte skal bli frisk av å gå på jobb.

Som et virkemiddel for å oppnå dette formålet kreves det at du sørger for systematisk HMS-arbeid jf. aml. § 3-1. I forlengelsen av plikten til systematisk HMS-arbeid har du også plikt til å føre internkontroll i samsvar med internkontrollforskriften.

Internkontroll går ut på at virksomheter skal sørge for at lovpålagte krav til HMS-arbeid etterfølges. En sentral komponent i kravet til systematisk HMS-arbeid er kartleggingsplikten, herunder plikten til å vurdere risikoforholdene i bedriften, for deretter å iverksette nødvendige tiltak basert på risikovurderingene.

Grunnen til at kartleggingsplikten fremheves som et sentralt moment ved HMS-arbeid i et bærekraftperspektiv er at den medvirker til å forhindre at skader skjer.

Vi arrangerte webinar om "Et bærekraftig arbeidsliv – arbeidsgivers plikter før og etter arbeidsulykke " den 20. september 2021. Her får du tilgang til opptak fra webinaret.

Kartlegging av risikoforhold

Aml. § 3-1 bokstav c hjemler kartleggingsplikten, som omhandler plikten til å vurdere farer og farepotensialer i virksomheten, samt risikoen disse utgjør for de ansatte. Hensynet bak denne plikten er naturligvis å redusere sjansen for skade eller sykdom på arbeidsplassen.

Kartleggingsplikten gjelder både for den løpende driften, og i forkant av planlagte omstillingsprosesser. Det foreligger med andre ord en plikt til å kontinuerlig foreta kartlegginger over risikoforholdene.

Med risikoforhold siktes det til både fysiske og psykiske forhold, eksempelvis kan alt fra luftkvalitet og farlige stoffer, til psykososiale forhold kartlegges.

Analyse av risikoforhold

Ved analyse av risikoforholdene bearbeides informasjonen fra kartleggingen av risikoforholdene. Formålet er i denne omgangen å forstå faremomentene, samt hvilke konsekvenser de kan medføre i tillegg til sannsynligheten for at de inntreffer.

Risikoforholdene vil variere med virksomhetens art. En god risikoanalyse legger i sin tur et bedre grunnlag for å kunne igangsette målrettede tiltak.

Risikoforhold: Bransjeeksempler

Byggebransjen

Byggebransjen preges av mange rapporterte arbeidsulykker og dødsulykker samt muskel- og skjelettplager. Bransjen har med andre ord utfordringer primært tilknyttet fysiske forhold.

Det vil derfor være nærliggende å se på risikoen for eksempelvis fallulykker, kutt- og klemskader, brannskader, påkjørsler samt farlige gasser og kjemikalier. Som arbeidsgiver i denne bransjen må du med dette avdekke hvilke farer som foreligger, samt analysere risikoen for at de inntreffer.

I forbindelse med covid-19-pandemien har det dessuten blitt aktuelt å følge opp om smittevernstiltak. Hensynet til en forsvarlig fremdrift i de aktuelle byggeprosjektene har blitt balansert opp mot smittevernet. Det har for eksempel foreligget en betydelig smitterisiko ved utenlandske arbeidstakeres innreise til Norge.

Videre har det foreligget en risiko ved systemet med innkvartering i brakker. For å unngå at byggeplasser må stenges ned har det krevd godt samarbeid mellom prosjektledelse og tillitsvalgte for å kartlegge smitterisikoen, samt fastsette tiltak for å redusere denne.

• Les mer om: Bygg og anlegg

Kunnskapsbedrifter

Kontoransatte er stort sett mindre utsatte for fysiske risikoforhold sammenlignet med bygningsarbeidere. Det kan likevel være utfordringer tilknyttet ventilasjonsanlegg og stråling.

I forbindelse med covid-19-pandemien har det naturligvis også blitt aktuelt å ta stilling til smittevern. Siden det er velkjent at det foreligger smitterisiko overalt i samfunnet, er det mest aktuelt å se på tiltak som hjemmekontor, testing, munnbind og håndvask.

Utover dette er det relevant å se hen til utfordringer tilknyttet psykososiale forhold ved omorganisering og nedbemanning. Ved slike prosesser kan det oppstå utrygghet og stress blant ansatte som følge av uklare roller og frykt for å miste jobben.

• Les mer om: Arbeidsrett
• Les mer om: Nedbemanning

Arbeidsleie

Bransjeeksemplene ovenfor nyanseres noe ved arbeidsleie. Ved arbeidsleie er arbeidstakeren formelt ansatt hos utleier, men utfører arbeidet hos innleievirksomheten.

I utgangspunktet ligger HMS-ansvaret hos arbeidsgiveren som arbeidstaker er ansatt hos. Ved arbeidsleie overføres imidlertid HMS-ansvaret som oftest til innleievirksomheten. Dette medfører altså at HMS-ansvaret forskyves fra utleier til innleier.

Det anbefales likevel at utleier og innleier skriftlig avklarer ansvarsfordelingen mellom seg, og at arbeidstaker er kjent med ansvarfordelingen på forhånd. Ved en eventuell ulykke vil virksomhetene derfor kunne unngå å komme i ansvar samtidig dersom det eksempelvis blir reist erstatningskrav fra arbeidstakers side eller dersom Arbeidstilsynet pålegger bøter.

• Les mer om: Arbeidsleie

Iverksettelse av nødvendige tiltak

Når det foreligger en oversikt over aktuelle risikoforhold, konsekvensen av, samt sannsynligheten for at de inntreffer, må det ut ifra denne analysen iverksettes nødvendige tiltak for å hindre sannsynligheten for at de inntreffer, samt redusere konsekvensen dersom det likevel skulle inntreffe.

Hva gjelder smittevern har utenlandske arbeidstakere eksempelvis blitt pålagt karanteneplikt i 10 dager etter innreise jf. Byggenæringens Landsforenings spesifikasjon for smittevern. Videre har det blitt utarbeidet retningslinjer i forbindelse med innkvartering i brakker.

For å unngå at byggeplasser må stenges ned har det krevd godt samarbeid mellom prosjektledelse og tillitsvalgte for å håndtere smitterisikoen.

Risikoen for en fallulykke kan eksempelvis forhindres ved solide barrierer, samt gode ergonomiske forhold for å forhindre uvante bevegelser. Dersom fallulykke skulle inntreffe kan konsekvensene reduseres ved å sørge for å ha riktig og solid verneutstyr.

Hva gjelder kunnskapsbedrifter vil det eksempelvis ved nedbemanningsprosesser være viktig å sørge for hyppige informasjonsmøter- eller skriv til de ansatte slik at de får tilstrekkelig informasjon om prosessen for å redusere den psykologiske utryggheten som ofte oppstår i slike prosesser.

I tillegg kan tilgjengelige verneombud og tillitsvalgte bidra til å redusere stress og usikkerhet fra de ansatte.

Krav til dokumentasjon

Internkontrollen, og dermed det systematiske HMS-arbeidet skal i all hovedsak dokumenteres skriftlig, jf. Internkontrollforskriften § 5. Kravet til dokumentasjon gjelder særskilt for blant annet kartleggingsplikten, risikoanalysen og tiltaksplikten.

Hvor omfattende dokumentasjonen skal være kommer an på virksomhetens art, aktiviteter og størrelse.

Overtredelse av plikten til systematisk HMS-arbeid

Dersom det avdekkes brudd på systematisk HMS-arbeid, kan du som arbeidsgiver bli pålagt å foreta rettelser som sikrer at HMS-arbeidet etterfølges og dokumenteres.

Du kan også bli pålagt dagbøter dersom frist for retting ikke overholdes. Alvorligere brudd på HMS-arbeid kan medføre straff i form av bot og/eller fengsel i inntil ett år.

Ved særlig skjerpende omstendigheter, eksempelvis dersom overtredelsen har eller kunne ha resultert i alvorlig fare for liv eller helse, kan arbeidsgiver dømmes til fengsel i inntil tre år.

Risikovurderinger og FNs bærekraftmål

Risikovurderinger er av vesentlig betydning for å unngå ulykker og skader som medfører frafall fra arbeidslivet. Ved grundig kartlegging, analyse og etterfølgende tiltak ved avdekking av risikofaktorer i virksomheten vil du som arbeidsgiver være i forkant av skader og ulykker.

Dette vil resultere i et tryggere arbeidsliv, og dermed arbeidsdyktighet over tid. Foruten å sikre arbeidstakeres ve og vel, som jo er det viktigste ved systematisk HMS-arbeid, vil det også bidra til økt produksjon som i sin tur medvirker til økonomisk vekst for virksomheten.

Har du spørsmål? Snakk med oss!

Dette kan Codex bistå deg med:

• Juridisk rådgivning
• Bistand i sak
• Spørsmål tilknyttet arbeidsrett