Hjem
icon

Helligdager: Kan arbeidstaker kreve lønn?

Kvinne på kontor som drikker kaffe.

Kalenderåret består av en rekke helligdager. Ofte faller helligdagene på dager som i utgangspunktet skulle vært en arbeidsdag. Hvorvidt arbeidstaker har krav på lønn for disse dagene kommer an på arbeidsavtalen og eventuelle interne avtaler, samt tariffavtaler.

Alt du trenger å vite om lønn for helligdager:

Hva regnes som helligdager?

I tillegg til søndager, har Lov om helligdager og helligdagsfred i § 2 oppgitt følgende dager som helligdager:

  • 1. nyttårsdag
  • skjærtorsdag
  • langfredag
  • 1. og 2. påskedag
  • Kristi himmelfartsdag
  • 1. og 2. pinsedag
  • 1. og 2. juledag

Det er verdt å merke seg at 1. og 17. mai ikke inngår i listen over lovbestemte helligdager. 1. og 17. mai regnes som høytidsdager, og reguleres derfor av Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager.

Rett til lønn på helligdager?

Utgangspunktet i norsk arbeidsrett er at det ikke skal jobbes på helligdager.

Følgelig skal det heller ikke betales lønn på helligdager.

Det foreligger likevel unntak fra hovedregelen, slik at retten til lønn på helligdager i utgangspunktet kommer an på hvilken arbeidskontrakt man har.

Arbeidstaker med fast månedslønn

Dersom arbeidstaker har en kontraktfestet årslønn, og derfor en fast månedslønn, har arbeidstaker rett til den samme månedslønnen uavhengig av hvor mange helligdager som faller på det som skulle være en normal arbeidsdag.

Spørsmålet om rett til lønn på helligdager er derfor mest aktuelt for arbeidstakere med timelønn.

Arbeidstaker med times- eller ukeslønn

Det finnes ikke lovregulering på lønn for arbeid på helligdager. Mange med time- eller ukesavlønte jobber på helligdager, og spørsmålet om rett på helligdagstillegg er dermed ikke så enkelt med mindre det fremgår av arbeidskontrakten at arbeidstaker har rett på helligdagstillegg.

Dersom arbeidsgiver er bundet av tariffavtale er det likevel vanlig at det ytes et tillegg for arbeid på helligdager, gjerne et tillegg på 100 prosent av vanlig lønn. Dersom regler om helligdagstillegg hverken fremgår av arbeidsavtale eller tariffavtale, bør det fremgå av personalhåndbok eller interne avtaler hvordan dette løses.

I motsetning til helligdager, er det lovregulering for lønn for arbeid på høytidsdager som 1. og 17. mai.

Lønn for 1. og 17. mai

Utgangspunktet i Lov om 1. og 17. mai § 3 er at arbeidsgiver skal betale full lønn for 1. og 17. mai, når datoene faller på det som ellers ville vært ordinære arbeidsdager for arbeidstakerne.

Utgangspunktet i § 3 gjelder uavhengig av om man har fastlønn eller timelønn. Bestemmelsen vil likevel være mest aktuell for arbeidstakere med timelønn.

Det er verdt å merke seg at retten til lønn for 1. og 17. mai forutsetter at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 30 dager, eventuelt at arbeidsforholdet er av minst 30 dagers varighet, og har startet før 1. og 17. mai.

Lønnstillegg for arbeid på 1. og 17. mai

Dersom arbeidstaker må jobbe på ovennevnte dager, skal vedkommende ha samme lønnstillegg som ved arbeid på søndager.

Lønnstillegg for arbeid på søndager avtales vanligvis med arbeidsgiver. Dersom overtidstillegg for søndagsarbeid ikke fremgår av avtale, skal arbeidstaker ha et lønnstillegg på minst 50 prosent til vanlig lønn.

Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med

  • Alle spørsmål knyttet til lønn for arbeid på helligdager
  • Flere advokater med inngående kjennskap til arbeidsrett

Har du spørsmål knyttet til lønn for arbeid på helligdager? Snakk med oss.