Privat Bedrift Bærekraft
Hjem
icon

Ferie og dine ferierettigheter

Arbeidsgiver og arbeidstaker planlegger ferieuker.

Har du spørsmål knyttet til ferie og ferierettigheter? Denne artikkelen gir deg svar på alt du måtte lure på.

Alt du trenger å vite om ferie og ferierettigheter:

Ferie og ferierettigheter

Ferien er for de aller fleste en kjærkommen periode hvert år. Det er derfor lurt å ha oversikt over hvilke rettigheter man har i forbindelse med ferie og ferieavvikling.

Ferielovens utgangspunkt – rett til ferie

Alle arbeidstakere har rett på ferie.

Med arbeidstaker menes "enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste" jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-8 (1). Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstakerne får årlig ferie. Det er imidlertid verdt å merke seg at ferieloven skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger.

Feriepengene utbetales på bakgrunn av forrige års inntekt.

Arbeidstakere som er i sitt første år i arbeid har dermed rett på ferie, men ikke rett på feriepenger fra den nye arbeidsgiveren.

Har du rett på 5. og 6. ferieuke?

Hvorvidt du har krav på 5. og 6. ferieuke kommer an på eventuell tariffavtale, arbeidskontrakten, og alder.

Ferielovens utgangspunkt er imidlertid at alle arbeidstakere har rett på minst 25 virkedager hvert år, jf. § 5 (1). Med virkedager menes mandag til og med lørdag. Søndager og andre helligdager og høytidsdager kommer i tillegg. Sagt på en annen måte har arbeidstakere rett på minst fire uker og en dag ferie hvert år.

De fleste arbeidstakere har likevel rett til 30 virkedager ferie, altså fem uker ferie. Tariffoppgjøret i 2000 resulterte i at mange grupper arbeidstakere har rett til en femte ferieuke.

For arbeidstakere som jobber i virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale, foreligger det ikke en rett til 5. og 6. ferieuke. Det kan likevel avtales med arbeidsgiver at det skal gis ekstra ferieuker utover ferielovens minstekrav.

Ferieloven § 5 (2) gir alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret rett til en ekstra ferieuke hvert år. Den ekstra ferieuken kalles gjerne "senioruken", og gis uansett hvor mange ferieuker arbeidstaker har hatt rett på før det året vedkommende fyller 60.

Hvem bestemmer ferietidspunktet?

Som utgangspunkt tillater arbeidsgivers generelle styringsrett at ferieavvikling kan bestemmes av arbeidsgiver. Styringsretten går imidlertid ikke lengre enn ferielovens rammer. Det følger av ferieloven § 7 (1) at arbeidstaker som hovedregel kan kreve at minst 18 virkedager, altså tre av ferieukene, legges til den såkalte hovedferieperioden, som regnes fra 1. juni til 30. september. Følgelig begrenses antall dager arbeidsgiver kan pålegge ferie dersom arbeidstaker har fremmet krav om en lengre sommerferie. Arbeidstaker kan også kreve å ta ut restferien på 7 virkedager sammenhengende.

Arbeidsgiver skal drøfte ferietidspunkt med de ansatte. Arbeidstaker kan i utgangspunktet kreve å få vite om ferieavviklingen senest 2 måneder før ferien trer i kraft, med mindre særlige grunner forhindrer dette.

Ferierettigheter som nyansatt

Ferielovens utgangspunkt er at arbeidstaker som tiltrer ny stilling har rett på full ferie. Ferierettighetene for nyansatte er forankret i arbeidsgivers plikt til å sørge for at arbeidstakerne får årlig ferie.

Tidspunktet for tiltredelse kan likevel begrense den nyansattes ferierettigheter. Dersom arbeidstaker tiltrer senest 30. september i ferieåret, har vedkommende rett til full feriefritid. For å kunne kreve rett til 3 uker sammenhengende ferie (18 virkedager) i hovedferieperioden mellom 1. juni og 30. september, må tiltredelsen ha skjedd før 15. august, jf. ferieloven § 7 (1). Rett til å ta ut tre uker sammenhengende ferie hos ny arbeidsgiver forutsetter likevel at ferien ikke er tatt ut tidligere.

Arbeidstaker som tiltrer etter 30. september har rett til en uke ferie (6 virkedager) for det tilfelle at hele ferien ikke er tatt ut tidligere.

Ved nyansettelse er det for arbeidsgiver lurt å få oversikt over om og i hvilken grad arbeidstakers ferie er tatt ut før tiltredelse. Dette som følge av at ferierettighetene varierer med tidspunktet for ansettelse, og den nyansattes eventuelle ferieavvikling hos forrige arbeidsgiver.

Kan feriedager forskutteres eller overføres?

Det kan av ulike grunner være ønskelig å ta ut feriedager for neste år på forskudd. For eksempel ved ønske om juleferie, selv om årets feriedager er brukt opp. Arbeidstaker kan også ha et ønske om å overføre tilgodehavende feriedager til neste år.

Det fremgår av ferieloven § 7(3) at inntil 12 virkedager kan forskutteres eller overføres til neste år dersom det foreligger skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det er viktig å merke seg at forskuttering eller overføring av feriedager krever enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidstaker har derfor ingen ensidig rett til å forskuttere eller overføre inntil 12 virkedager.

Reglene om forskuttering og overføring av feriedager kan likevel fravikes ved tariffavtale og interne avtaler. Dersom det for eksempel foreligger avtale om ekstra feriedager utover ferielovens minstekrav på 25 virkedager, kan også de ekstra feriedagene overføres dersom dette er avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Syk i ferien?

Dersom du blir syk i ferien kan du kreve å få utsette feriedagene til et senere tidspunkt jf. ferieloven § 9 (1).

Ferien kan kreves utsatt fra og med den dagen du ble syk.

Lørdager regnes som virkedag, og inngår følgelig i opptellingen over antall virkedager som kan kreves utsatt.

Adgangen til å utsette ferien forutsetter imidlertid at arbeidstaker har legeerklæring på vedkommende er 100% sykmeldt. Delvis sykmelding er derfor ikke tilstrekkelig for å kunne kreve utsatt ferie. Videre må krav om utsatt ferie fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidstaker er tilbake å jobb.

For det tilfelle du blir helt arbeidsufør før ferien, kan hele ferien kreves utsatt til senere i ferieåret. Retten til å kreve hele ferien utsatt forutsetter at arbeidstakeren er 100 % ufør, og arbeidsuførheten må kunne dokumenteres med legeerklæring. I tillegg må krav om utsettelse fremsettes senest siste arbeidsdag før den planlagte ferien.

Ferie under foreldrepermisjon

Utgangspunktet i ferieloven § 9 (2) er at arbeidstaker selv bestemmer om vedkommende vil ta ut ferie i den perioden det ytes foreldrepenger under foreldrepermisjon etter folketrygdloven. Arbeidsgiver kan dermed ikke pålegge arbeidstaker å ta ut ferie i denne perioden hvis ikke arbeidstakeren ønsker det.

Dersom permisjonstiden sammenfaller med allerede avtalt ferieavvikling kan arbeidstaker kreve at de sammenfallende feriedagene utsettes. Utsatte feriedager må likevel avvikles i løpet av ferieåret, og kan dermed ikke utsettes til påfølgende ferieår.

Unntak for arbeidstakers rett til å bestemme ferietidspunkt under foreldrepermisjon gjelder for det tilfelle arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon, altså utover 12 måneder. Ved utvidet foreldrepermisjon gjelder reglene etter ferieloven §§ 6 og 7.

Feriepenger

Ferieloven gir arbeidstaker rett på ferie og tilhørende feriepenger. Arbeidstakere har likevel ikke rett på betalt ferie, og trekkes følgelig i lønn tilsvarende antall feriedager. Feriepengene er ment å dekke dette lønnstrekket.

Feriepengegrunnlaget utgjør minst 10,2 % av arbeidsvederlaget fra det forrige året, og 12 % dersom arbeidstakerne har 5 uker ferie. Rett på feriepenger forutsetter altså at arbeidstaker har opptjent lønn fra foregående arbeidsår.

Feriepenger er altså et oppspart beløp som skal utbetales når arbeidstaker tar ut ferie som følge av det samtidige lønnstrekket i forbindelse med ferieavviklingen.

Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med:

  • Alle spørsmål rundt ferie og ferierettigheter
  • Rådgivning innen arbeidsrett

Har du spørsmål rundt ferie og ferierettigheter? Snakk med oss.

Les også

Godt å vite

Flere nyheter