Arbeidstaker eller oppdragstaker?
Arbeidsgivere har etter loven mange ulike forpliktelser og begrensninger overfor sine arbeidstakere som ikke gjelder for selvstendige oppdragstakere. En virksomhet kan imidlertid ikke fritt velge om de vil ansette en person eller bruke vedkommende som selvstendig oppdragstaker. Hvis det senere oppstår en konflikt eller hvis noe uventet skjer, kan uriktig kategorisering av medarbeidere medføre store kostnader.
Viktige forhold du trenger å vite om oppdragsgivere og arbeidstakere:
- Arbeidstaker og oppdragstakers rettigheter
- Hvorfor skilles det mellom oppdragstaker og arbeidstaker?
- Når skal du bruke selvstendig oppdragstaker og arbeidstaker?
- Dette kan Codex Advokat bistå deg med
Arbeidstaker og oppdragstakers rettigheter
Vi har mange ulike lover som sikrer arbeidstakere ulike rettigheter.
Rettighetene bidrar blant annet til å verne arbeidstakerne ovenfor arbeidsgivere.
Arbeidsmiljølovens verneregler
Arbeidsmiljøloven har flere slike verneregler om bl.a. arbeidstid, rett til permisjon, krav til ansettelseskontrakter og stillingsvern for arbeidstakere som ikke gjelder selvstendig oppdragstakere.
Ferieloven og dine rettigheter
Ferieloven har ufravikelige krav om feriefritid og feriepenger og OTP-loven gir arbeidstakere rett til obligatorisk tjenestepensjon.
Du må være yrkesskadeforsikret gjennom virksomheten
Virksomheter må forsikre sine arbeidstakere etter regler i yrkesskadeforsikringsloven, noe som ikke kreves for selvstendige oppdragstakere.
Sykepenger, arbeidsgiveravgift og skatt
Sykepenger, arbeidsgiveravgift og skattetrekk er andre eksempler på hva virksomheter må sørge for med hensyn til sine arbeidstakere, men ikke overfor selvstendige oppdragstakere.
- Les mer om: Ansettelse
- Les mer om: Arbeidsmiljøloven
- Les mer om: Fast eller midlertidig ansettelse?
- Les mer om: Arbeidsrett
Hvorfor skilles det mellom oppdragstakere og arbeidstakere?
Hvis virksomhetens medarbeidere formelt håndteres som selvstendig oppdragstakere i situasjoner hvor de i realiteten er å anse som arbeidstakere, risikerer virksomheten en rekke uforutsette krav i ettertid.
Noe som i praksis først merkes hvis det oppstår en eller annen form for konflikt med oppdragstakerne, eller hvis utenforliggende omstendigheter tar en uventet utvikling.
Slike utløsende konflikter kan være at oppdragstakeren føler seg urettferdig behandlet eller rett og slett ønsker mer betalt.
For eksempel:
Et eksempel på uforutsette forhold kan være når en oppdragstaker skader seg eller dør på jobb. Hvoretter de pårørende krever erstatning fra virksomheten fordi vedkommende ikke var yrkesskadeforsikret som arbeidstaker som følge av at virksomheten etter oppdragstakerens ønske hadde avtalt at han skulle utføre arbeidet som selvstendig oppdragstaker.
Rettspraksis har ellers gitt oppdragstakere dom bl.a. på betaling av feriepenger og erstatning for ugyldig oppsigelse fordi de i realiteten ble behandlet som arbeidstakere i alle andre sammenhenger enn ved lønnsspørsmål.
Det hender også at Skatteetaten krever arbeidsgiveravgift fra oppdragsgivere som ikke har utbetalt lønn, men som har betalt fakturaer fra oppdragstakere. Fordi oppdragstakeren manglet slik selvstendighet som Skatteetaten krever hvis oppdragstakere ikke skal ansees som arbeidstakere.
Av disse og andre grunner bør virksomheter grundig vurdere om de i realiteten har å gjøre med en arbeidstaker eller oppdragstaker der det er mulig å velge mellom de to ulike tilknytningsformene.
Når skal du bruke selvstendige oppdragstakere eller arbeidstakere?
Oppdragsgiveren må særlig ses i lys av oppdragets plassering av risiko, instruksjons- og styringsrett, personlig arbeidsplikt og eierskapet til utstyr og driftsmidler.
Ved tvilstilfeller vil domstolene om nødvendig gjøre konkrete, omfattende helhetsvurderinger hvor flere ulike momenter må avveies mot hverandre. Da med særlig vekt på:
- Om arbeidet må utføres personlig av medarbeideren eller om medhjelpere kan benyttes
- Om arbeidet skjer under den annens ledelse og kontroll.
- Hvem som skal skaffe, bekoste og vedlikeholde arbeidsutstyr.
- Hvem har ansvaret for arbeidsresultatet (om det kan reklameres/klages).
- Hvordan vederlaget for arbeidet utbetales (per time eller for resultatet).
- Varigheten av tilknytningsforholdet og om det er oppsigelig.
- Om medarbeideren samtidig kan ha flere oppdragsgivere.
- Hvor arbeidet skal utføres (på oppdragsgiverens arbeidsplass eller hvor som helst).
- Hvilken arbeidstid som skal følges (strengt regulert eller opp til medarbeideren).
Denne momentlisten tilsier for eksempel at rutinepreget arbeidsinnsats på ubestemt tid som del av et større arbeidslag på en fabrikk som må utføres av en navngitt person under ledelse av oppdragsgiveren med oppdragsgiverens utstyr betalt per time iht. en fastsatt skiftplan, ikke kan utføres av medarbeidere i egenskap av selvstendig oppdragstakere.
Medarbeideren må da ansettes som arbeidstaker, enten under virksomhetens ledelse eller som innleid fra et bemanningsforetak eller fra et annet foretak hvor medarbeideren da må ha et ansettelsesforhold.
For eksempel:
Som eksempel på den andre enden av skalaen er det både vanlig og lovlig for advokater og andre rådgivende konsulenter å ta korte eller lengre oppdrag som selvstendige oppdragstakere.
Disse tar rådgivningsansvar, bruker eget utstyr og avgjør ofte selv behovet for ytterligere bistand fra sine konsulent-kolleger. Da gjør det ikke nødvendigvis noen forskjell i relasjon til avgrensningen mellom oppdragstaker-arbeidstaker om oppdraget avtales med en pris per time eller som en fastpris.
I mellomsjiktet mellom disse to ytterpunkter finnes det utallige kombinasjoner av situasjoner, hvor det noen ganger er vanskelig å vurdere om medarbeideren i realiteten er selvstendig nok til å kvalifisere til bruk av oppdragstakere uten at virksomheten eksponerer seg for de kostnader som er forbundet med arbeidstakeres rettigheter.
I slike situasjoner bør det gjøres en kvalifisert vurdering av om oppgavene bør videreføres som et arbeidstaker- eller oppdragstakerforhold. Dette for å unngå ubehagelige overraskelser i fremtiden.
Dette kan Codex Advokat bistå deg med
- Å forstå hvorfor det er viktig å skille mellom oppdragstakere og arbeidstakere og konsekvensene av feilvurderinger.
- Vurdere om arbeidsoppgaver kan utføres av en oppdragstaker eller må utføres av en arbeidstaker.
- Å utarbeide kontrakter mellom oppdragsgivere og oppdragstakere, eventuelt vurdere holdbarheten av kontrakter med selvstendig oppdragstakere.
- Utarbeide arbeidsavtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, om nødvendig med stor grad av fleksibilitet hvis det ikke lovlig lar seg avtale oppdragsavtaler med selvstendig oppdragstakere.