Yrkes­skade erstatning

Dette får du vite om yrkesskade:

• Hva er «yrkesskade»?
• Hva er «yrkessykdom»?
  • Ulike typer yrkessykdom og yrkesskader
• Hva er en arbeidsulykke?
• Yrkesskadeforsikring
• Hva bør du gjøre ved yrkesskade?
• Yrkesskade etter folketrygdloven
• Hva sier yrkesskadeforsikringsloven?
• Erstatningsvilkår
• Erstatningsposter ved yrkesskade
• «Loss of license» - tap av helseattest
• Foreldelse av krav på yrkesskadeerstatning
• 5 tips ved yrkesskade
• Krav på å få dekket advokatutgifter

Hva er en yrkesskade?

Begrepet yrkesskade innebærer skade og sykdom som følger av en arbeidsulykke. Begrepet omfatter også dødsfall. Med arbeidsulykke menes en ytre hendelse eller begivenhet som skjer plutselig eller uventet, mens du er i arbeid, i arbeidstiden og på arbeidsstedet.

Ulykkesbegrepet omfatter ikke bare alvorlige hendelser som eksplosjoner eller fall fra store høyder, men omfatter også mindre alvorlige hendelser. Eksempler på dette kan være forstuvninger eller dersom arbeidstaker sklir på et glatt underlag.

I år 2020 ble det rapportert inn omtrent 22.000 hendelser som arbeidsulykker. Dette omfatter alt fra små hendelser til dødsfall.

En yrkesskade kan resultere i utgifter, økonomiske tap og tapt livsutfoldelse, i verste fall for resten av livet. Dette skal du ha erstatning for.

• Les mer om: Personskade erstatning

Hva er en yrkessykdom?

En sykdom ansees som en yrkessykdom dersom den er et resultat av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Sykdommen må også være en av de nevnte i forskriften over yrkessykdommer.

Denne forskriften omfatter sykdommer som følge av:

• Forgiftning eller kjemisk påvirkning
• Hudsykdommer
• Lungesykdommer
• Stråleskader
• Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
• Hørselsskader
• Endring i barometertrykk
• Smitteoverførte sykdommer
• Klimasykdommer og epidemiske sykdommer
  
  

• Les mer på personskadeadvokater.no: Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade

Hva slags ulike typer yrkesskader finnes?

Det finnes en rekke ulike typer yrkesskader og skader du kan bli påført på jobb. Blant disse finner vi:

• Fallulykke og fallskader
• Feil ved sikkerhetsutstyr
• Eksplosjonsskade
• Klemskade
• Løfteskade
• Ankelskade
• Støtskade
• Forstuvninger
• Hørselsskade
• Tinnitus
• Idrettsskade
• Løsemiddelskade
• Forgiftning
• Ryggskade
• Skader i forsvaret
• Strømskade
• Støtskade
• Trafikkulykke
• Psykiske plager
• Korona (Covid-19)
  
  
• Les mer om: Ervervsmessig uførhet

Hva er en arbeidsulykke?

Det er ikke alle typer skader i arbeidslivet som gir grunnlag for yrkesskadeerstatning.

For at en skade skal kunne anses som en yrkesskade, må skaden være forårsaket av en arbeidsulykke. Det innebærer for det første at skaden må ha skjedd ved utførelsen av arbeid i arbeidstiden på arbeidsplassen. Videre må skaden inntreffe ved en ulykke.

En ulykke er vanligvis definert som en plutselig og uventet ytre hendelse. Det vil si en akutt hendelse forårsaket av noe i den ytre verden, og som ligger utenfor det arbeidstakeren må regne med i en normal arbeidssituasjon.

Typiske eksempler på arbeidsulykke vil være skader forårsaket av fall, eksplosjoner eller støt.

Arbeidsulykkebegrepet omfatter imidlertid ikke bare typiske ulykkeshendelser, men kan også omfatte skader forårsaket av kraftanstrengelser eller at det er foretatt bevegelser i kroppslig uheldige stillinger, slik som ved løft eller vridninger. Dette omtales som det avdempede arbeidsulykkesbegrepet.

For at en hendelse skal omfattes av det avdempede ulykkesbegrepet, er det et vilkår om at arbeidstakeren har blitt utsatt for en usedvanlig påkjenning eller belastning i forhold til hva som er normalt i arbeidet. I tillegg må hendelsen være konkret tidsbegrenset, noe som innebærer at påkjenninger eller belastninger som strekker seg ut over en arbeidsdag ikke vil omfattes.

Skader som er forårsaket av tunge løft over lengre tid, anses eksempelvis ikke som forårsaket av en arbeidsulykke. Slike skader gir derfor ikke grunnlag for yrkesskadeerstatning.

Rundt 20.000 hendelser på norske arbeidsplasser ble rapportert inn som arbeidsulykker i år 2020. Dette inkluderer alt fra forstuinger og kutt i fingre til omfattende ulykker og dødsfall på arbeid.

Har arbeidsgiver plikt til å tegne yrkesskadeforsikring?

Arbeidsgiver er pliktig til å tegne en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. I tillegg har mange arbeidsplasser innarbeidede rutiner for å melde inn yrkesskader til forsikringsselskapet og NAV.

Du bør likevel passe på at arbeidsgiver faktisk melder inn yrkesskaden til NAV og forsikringsselskapet, ettersom det er deg det går utover dersom arbeidsgiver ikke gjør det.

Obs!
Frilansere og selvstendig næringsdrivende må tegne egen forsikring hos forsikringsselskapet og NAV for å være forsikret mot yrkesskade.

• Les mer om: Yrkesskadeforsikring
• Les mer om: Selvstendig næringsdrivende - Er du dekket ved en yrkesskade?

Hva bør du gjøre dersom du får en yrkesskade?

Dersom du får en yrkesskade, er det visse steg du bør følge:

1. Oppsøk legen
   Det første du bør gjøre etter at du får en skade på jobb, er å oppsøke legen. Dette er viktig for å få dokumentert skadene dine.
   
   
2. Registrer yrkesskaden
   Yrkesskaden bør registreres så fort som mulig til både NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet en yrkesskadeforsikring, kan du registrere skaden til yrkesskadeforsikringsforeningen.
   
   Det er arbeidsgiver som har plikt til å sende skademelding til NAV. Hvis arbeidsgiver ikke har gjort dette, kan du melde skaden eller sykdommen selv. Det finnes flere forskjellige meldeskjemaer (ekstern lenke, NAV). Dersom du ikke finner fram til rett meldeskjema, kan du ta kontakt med NAV på tlf. 55 55 33 33 for hjelp.
   
   Arbeidsgiver skal sende skademelding til NAV så snart som mulig. En yrkesskade må meldes senest innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må meldes innen ett år etter at du ble klar over årsaken til sykdommen.
   
   NAVs saksbehandling leder fram til et vedtak som du mottar i posten. Dersom skaden eller sykdommen er godkjent, vil du motta en orientering om hvilke stønader du kan være berettiget til.
   
   
3. NAV kan i visse tilfeller gjøre unntak fra meldefristen. Det må da være klart at forholdet er en yrkesskade, eller det må være særlige grunner til at skademelding ikke er sendt innen fristen.
   NAV vil så snart som mulig vurdere om skaden eller sykdommen kan godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom. I sitt arbeid vil NAV ofte innhente supplerende dokumentasjon fra skadelidte selv, fra lege eller fra arbeidsgiver.
   
   
4. Dokumentasjon
   Det er viktig at du dokumenterer de eventuelle plagene du har etter en yrkesskade. Dette kan gjerne gjøres hos legen eller annen behandler. Dette blir spesielt viktig hvis skaden du fikk på jobb ikke er en objektivt påviselig skade.
   
   
5. Få bistand av advokat
   I yrkesskadesaker vil det være fornuftig å ta kontakt med en advokat, ettersom det kan oppstå vanskelige juridiske og medisinske problemstillinger. Saksbehandlingen kan gå over flere år, slik at det oppstår behov for forskuddsbetalinger fra forsikringsselskapet under sakens gang. I diskusjonene som ofte oppstår med forsikringsselskapet i denne sammenheng vil det klart være en fordel å være bistått av advokat.

• Les mer om: Fremtidig inntektstap
• Les mer om: Slik søker du om yrkesskadedekning fra NAV
• Les mer om: Slik skriver du skademelding til NAV

Hva sier folketrygdloven om yrkesskade?

Dersom du får en skade på jobb, vil du etter folketrygdloven ha visse særfordeler. Du vil blant annet måtte betale lavere egenandeler til medisinsk behandling og utstyr. Du vil også få bedre rettigheter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger (AAP).

For at du skal få disse fordelene, er det imidlertid en forutsetningen at skaden skal være godkjent som en yrkesskade.

• Les mer på personskadeadvokater.no: Særlige rettigheter i folketrygden ved yrkesskade og yrkessykdom

Hva sier yrkesskadeforsikringsloven?

Yrkesskadeforsikringsloven kommer i tillegg til folketrygdloven. Begge lovene gjør seg gjeldende ved en arbeidsulykke, og til sammen vil de gi full erstatning for deg som har fått en yrkesskade.

Alle arbeidsgivere er pliktig til å tegne yrkesskadeforsikringen for sine ansatte. Denne forsikringen er en objektiv ordning, noe som innebærer at arbeidstaker har krav på full erstatning selv om ingen har skyld i arbeidsulykken.

For at du skal ha krav på erstatning, sier yrkesskadeforsikringsloven at skaden/sykdommen må ha skjedd:

• «I arbeid»
  Ulykken/hendelsen må ha skjedd mens du utførte jobbrelaterte oppgaver. I utgangspunktet vil du altså ikke være dekket av loven under sosiale utflukter uten faglig innslag. I praksis er det likevel ikke alltid enkelt å vite hvor denne grensen går.
  
  
• «På arbeidsstedet»
  Du vil ikke være dekket av loven dersom du ikke befinner deg på arbeidsstedet når ulykken/hendelsen skjer. Dette vil variere avhengig av type arbeid du har. Dersom du jobber på et kontor, må ulykken/hendelsen skje mens du er på kontoret/i det aktuelle bygget. Dersom du jobber som drosjesjåfør, vil du være forsikret der du til enhver tid utfører arbeidet ditt.
  
  Du vil imidlertid aldri være dekket av loven på vei til og fra jobb. Unntaket er dersom transporten skjer i regi av arbeidsgiver, eller dersom du er statsansatt eller ansatt i kommunen. Du vil da være dekket under hovedtariffavtalen også ved ulykke på direkte reise mellom hjem og arbeidssted, samt på tjenestereise.
  
  
• «I arbeidstiden»
  Du er dekket av loven i perioden fra arbeidstidens begynnelse til arbeidstidens slutt. Du ansees å være dekket av loven straks du ankommer arbeidsstedet. Du vil også være dekket under lovpålagte og nødvendige pauser, som under daglig pause og toalettbesøk.
  
  Dersom du har medvirket til egen skade, enten forsettlig eller grovt uaktsomt, vil erstatningskravet kunne falle bort.
  
  
• Les mer om: Yrkesskade: Reise til og fra arbeid
• Les mer om: Yrkesskadeforsikring

Hvilke erstatningsvilkår må være oppfylt?

For at du skal ha krav på erstatning, er det tre hovedvilkår som må være oppfylt:

1. Arbeidsulykke eller yrkessykdom
   Skaden/sykdommen må oppfylle kravene til å være en arbeidsulykke eller en yrkessykdom for at du skal kunne kreve erstatning etter en yrkesskade.
   
   
2. Årsakssammenheng
   Det må være en årsakssammenheng mellom ulykken/hendelsen og skaden/sykdommen, og mellom skaden/sykdommen og det økonomiske tapet.
   
   
3. Økonomisk tap
   Du må ha hatt et økonomisk tap som følge av skaden/sykdommen, enten i form av utgifter eller tapt inntekt. Eventuelt må du ha en betydelig og varig skade som gir rett til menerstatning.
   
   

• Les mer om: Årsakssammenheng - Hva er det?
• Les mer om: Erstatningsloven: Regler

Hvilke erstatningsposter er aktuelle ved yrkesskade?

Dersom du får en skade på jobb, har du krav på flere erstatningsposter. Disse postene skal sørge for at den økonomiske situasjonen din er lik den situasjonen du ville vært i dersom du ikke hadde fått skaden.

- Menerstatning

Menerstatningen kompenserer for tap av livsutfoldelse. Både fysisk og psykisk skade kan gi krav på menerstatning. For å kunne ha krav på menerstatning, må du ha fått en varig medisinsk invaliditet (VMI) på minst 15 %.

VMI vurderes av legespesialister som har spesialistkompetanse på rett fagområde sett i forhold til skaden. Invaliditetstabellen legges til grunn for vurderingen av VMI.

• Les mer om: Menerstatning

- Inntektstaperstatning

Dersom du har vært utsatt for en arbeidsulykke, vil du kunne ha krav på både påført inntektstap og fremtidig inntektstap, også kalt grunnerstatning ved yrkesskade.

Det påførte inntektstapet er tapet du har hatt fra du fikk skaden, frem til erstatningsoppgjøret er ferdig.

Som skadelidt har du en tapsbegrensningsplikt som innebærer at du må gjøre sitt beste for å begrense konsekvensene og det økonomiske tapet som følger av skaden. Tapsbegrensningsplikten innebærer for eksempel at du har en plikt til å ta alternativt arbeid dersom du ikke kan utføre ditt vanlige arbeid på grunn av skaden. Plikten innebærer også at du må søke NAV/Helfo om aktuelle ytelser du har krav på, slik som sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP).

Fremtidig inntektstap ved yrkesskade kalles grunnerstatning. Grunnerstatningen er en standardisert erstatningspost som først og fremst beregnes ut fra hvor mye arbeidsevnen din er redusert på grunn av yrkesskaden og alderen din. Frem til du fyller 46 år, vil du få et prosentvis tillegg basert på antall år du er yngre enn 46. Etter at du fyller 46 år, vil grunnerstatningen reduseres prosentvis etter hvert som du blir eldre.

• Les mer om: Erstatning for fremtidig inntektstap

- Arbeid i hjemmet

Dersom du får redusert mulighet til å utføre arbeidsoppgaver i hjemmet, kan du ha krav på å få erstatning for denne tapte arbeidsevnen. Det må da gjøres en vurdering av hvor mange arbeidstimer som skal erstattes, og hvor lang tapsperioden er. Verdien av en arbeidstime beregnes ut fra hvor mye det vil koste å få arbeidet utført.

Ved yrkesskade er det kun påført tapt hjemmearbeidsevne som er erstatningsmessig. Fremtidig tapt hjemmearbeidsevne er i henhold til Høyesterettspraksis omfattet av grunnerstatningen, slik at fremtidig tapt hjemmearbeidsevne ikke utgjør en egen erstatningspost ved yrkesskade.

• Les mer på personskadeadvokater.no: Erstatning for bortfall av evnen til egeninnsats i hjemmet

- Utgifter

Dersom du har vært utsatt for en arbeidsulykke, har du krav på å få dekket nødvendige behandlingsutgifter knyttet til yrkesskaden/sykdommen. Erstatningen omfatter både påførte utgifter og fremtidige utgifter.

Ved godkjent yrkesskade må du søke om å få de nødvendige behandlingsutgiftene refundert fra Helfo. Det er viktig å merke seg at slike refusjonskrav overfor Helfo foreldes etter kun seks måneder. Du bør derfor løpende søke om å få behandlingsutgifter refundert, og ikke vente til alle behandlinger er fullført før du søker om refusjon.

Dersom ikke alle de nødvendige behandlingsutgiftene blir dekket av Helfo, kan du søke det dekket av det ansvarlige forsikringsselskapet. Dersom du har vært for sent ute med å søke utgiftene refundert fra Helfo, kan det imidlertid ikke forventes at forsikringsselskapet dekker de aktuelle utgiftene. Dersom forsikringsselskapet skal være ansvarlig for å dekke utgiftene, må de først være søkt dekket av Helfo før foreldelsesfristens utløp. I tillegg må utgiftene vurderes å være «rimelige og nødvendige» sett i forhold til skaden.

Forsikringsselskapets erstatningsplikt omfatter også advokatutgifter. Slike utgifter skal vurderes på linje med øvrige utgifter i saken. Vanligvis dekkes advokatutgifter under forsikringsselskapets erstatningsutmåling.

- Renter

Du kan ha rett på renter knyttet til både påført inntektstap og påførte utgifter.

• Les mer om: Skal du betale skatt på erstatning?

Hva innebærer «loss of license», eller såkalt tap av helseattest?

For å kunne jobbe innenfor visse yrker, krever det at du oppfyller visse helsekrav, og har en gyldig helseattest. Eksempler på slike yrker er piloter og sjømenn.

Dersom disse ikke lenger oppfyller kravene for helse og mister helseattesten, vil de ikke lenger få lov til å utføre yrket sitt. I slike tilfeller vil en såkalt lisensforsikring kunne gi deg krav på erstatning fra forsikringsselskapet hvor det er tegnet lisensforsikring.

• Les mer om: "Loss of License" / Tap av helseattest

Kan kravet på yrkesskadeerstatning bli foreldet?

Slik som ved alle økonomiske krav, kan kravet på yrkesskadeerstatning bli foreldet. Erstatningskravet vil da falle bort, enten helt eller delvis.

Loven stiller et kunnskapskrav til når fristen for erstatningskravet begynner å løpe. Dette kravet innebærer at du skal ha kunnskap om:

1. Skaden
2. Den ansvarlige

Ved foreldelse av erstatningskravet knyttet til yrkesskade vil kunnskapskravet først være oppfylt når du har tilstrekkelig med kunnskap til at du har oppfordring til å reise søksmål med utsikt til positivt resultat. Det er ikke nok med bare en mulighet for positivt resultat, men samtidig er det heller ikke nødvendig at du har full sikkerhet for at kravet vil føre frem.

I tillegg må du ha tilstrekkelig med informasjon om skaden, som skal ha manifestert seg på en slik måte at du vil ha et grunnlag for å kreve erstatning. Du behøver også kunnskap om at skaden vil resultere i et økonomisk tap.

Det er også slik at foreldelsesfristen for ulike erstatningsposter kan ha forskjellige starttidspunkter. Det er for eksempel ikke nødvendigvis samme starttidspunkt for foreldelse av erstatningskrav knyttet til et påført tapsår og foreldelse av menerstatning. Dette selv om både inntektstapet og menerstatningen følger av den samme skadehendelsen.

At du behøver kunnskap om den ansvarlige innebærer i praksis at du må vite hvilket forsikringsselskap du skal rette erstatningskravet mot.

Fra det tidspunktet disse to kunnskapsvilkårene er oppfylt, vil du ha en frist på tre år. Forsikringsselskapet er pliktig til å sende et varsel om foreldelse minst 6 måneder før kravet blir foreldet. Dette skal gi deg tid til å eventuelt kreve erstatning før foreldelse inntrer.

Dersom forsikringsselskapet mener at foreldelse er inntrådt, anbefales det å kontakte advokat. Foreldelsesspørsmål reiser ofte kompliserte problemstillinger, hvor det kreves både medisinsk og juridisk kompetanse.

• Les mer om: Foreldelse av erstatningskrav

Våre 5 tips ved yrkesskade

Vi har 5 tips til deg som har vært utsatt for en yrkesskade:

1. Meld fra om yrkesskaden til forsikringsselskapet så fort som mulig.
   De fleste arbeidsgivere har rutiner rundt det å melde inn yrkesskader til NAV, men det er viktig at også forsikringsselskapet får denne meldingen. Det er ditt ansvar å sørge for at de riktige instansene får beskjed om yrkesskaden.
   
   
2. Ikke forhold deg passiv til saken din etter at skaden har skjedd.
   Du må selv ta styring over saken din, og ikke la forsikringsselskapet ta styringen når saken utredes. Det vil derfor kunne lønne seg å få advokatbistand, slik at du ikke er alene i prosessen.
   
   
3. Sørg for at symptomer fra ulykken blir dokumentert av lege eller annet helsepersonell.
   Dette bør gjøres så tidlig som mulig etter skaden, og fortløpende så lenge symptomene vedvarer.
   
   
4. Spar på alt av kvitteringer i forbindelse med skaden.
   Som oftest vil NAV og/eller yrkesskadeforsikringsselskapet dekke alt du har av utgifter i forbindelse med skaden. Det er derfor viktig å dokumentere for alle utgiftene du har hatt.
   
   
5. Rimelige og nødvendige advokatutgifter vil bli dekket.
   I de aller fleste saker blir advokatutgifter dekket direkte av forsikringsselskapet. Det vil derfor lønne seg å ta kontakt med det aktuelle forsikringsselskapet og høre om hvordan det foregår hos dem.

Har du krav på å få dekket advokatutgifter ved yrkesskade?

Godt å vite!
I de aller fleste saker vil forsikringsselskapet erstatte rimelige og nødvendige advokatutgifter.

Dersom du blir skadet i en yrkesskade, vil du også ha rett til fri helsehjelp.

• Les mer om: Hva utgjør en god personskadeadvokat?
• Les mer om: Får du dekket advokatkostnader ved personskade?
• Les mer om: Rett til fri helsehjelp etter godkjent yrkesskade (ekstern lenke)
• Les mer om: Gjennomslag i Høyesterett - Ankesak om krav om yrkesskadeerstatning etter arbeidsulykke

Codex Advokat hjelper deg i din situasjon.

Vi hjelper deg med blant annet:

• Klage på avslag fra NAV
• Klage på avslag fra forsikringsselskap
• Utredning av saken
• Beregning av erstatningskrav
• Bistand ved en eventuell rettstvist

Vi bistår deg, uansett hvor du er. Snakk med oss.