Hjem
icon

Skadeserstatnings­loven

Eldre kvinne som snakker i mobil.

Skadeserstatningsloven inneholder lover om erstatning for skade, enten på person eller gjenstand. Loven inneholder 6 kapitler, som omhandler ansvarsgrunnlag, erstatning og erstatningsutmåling for personskade, erstatning for tingskade og annen formuesskade, medvirkning og lemping, og til slutt generelle avsluttende bestemmelser.

Dette får du vite om skadeserstatningsloven:

Hvilke erstatningsvilkår må være oppfylt?

I norsk erstatningsrett er det tre hovedvilkår som må være oppfylt for at du skal kunne ha krav på erstatning; ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og skade og økonomisk tap.

1. Ansvarsgrunnlag

I norsk erstatningsrett er det flere ansvarsgrunnlag:

  • Uaktsomhetsansvar
    Uaktsomhetsansvaret, såkalt culpaansvar, utløser ansvar for skadevolder ved tilstrekkelig uaktsomme handlinger.

  • Ulovfestet objektivt ansvar
    Utgangspunktet er at skadelidte selv er nærmest til å bære risikoen dersom skade oppstår. Objektivt ansvar er betinget av at det foreligger spesielle forhold som gjør det rimelig å velte ansvaret fra skadelidte og over på noen andre. Vurderingstemaer i denne sammenhengen er blant annet hvorvidt skaden er en følge av «stadig, typisk og ekstraordinær risiko for skade». Krav knyttet til ulovfestet objektivt ansvar reiser ofte kompliserte spørsmål.

  • Bilansvaret
    Bilansvaret er et eksempel på lovfestet objektivt ansvar. Personskader som oppstår ved trafikkulykker reguleres etter bilansvarsloven. Skadevolder har i denne sammenheng objektivt ansvar i forbindelse med personskade. Dette innebærer at skadevolder har ansvar selv om vedkommende ikke er skyld i ulykken.

2. Årsakssammenheng

Det må være en årsakssammenheng mellom hendelsen (ansvarsgrunnlaget) og skaden du har fått. Dersom skaden skyldes noe annet enn trafikkulykken, vil det ikke foreligge en årsakssammenheng.

3. Skade og økonomisk tap

Skaden du har fått må i de aller fleste tilfeller ha forårsaket et økonomisk tap. Et unntak er for eksempel menerstatning, som du kan ha krav på uten at du har hatt et økonomisk tap.

Kapittel 1 og 2: Ansvarsgrunnlag

Kapittel 1 i skadeserstatningsloven inneholder begrensninger og presiseringer for ansvarsgrunnlaget i enkelte spesielle forhold.

§ 1-1 omhandler barns erstatningsansvar, som begrenses til det som er «rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers». I § 1-2 står det om foreldres ansvar, og at de kan pålegges erstatningsansvar for sine barns skadeforvoldelse.

§ 1-3 regulerer sinnssykes ansvarsgrunnlag, og at deres ansvar vil avhenge av en rimelighetsvurdering. § 1-4 skriver om ansvarsgrunnlag i nødsituasjoner, § 1-5 handler om ansvar for dyr, og § 1-6 gjelder ansvarsgrunnlaget for skade ved korrupsjon.

Kapittel 2 i skadeserstatningsloven regulerer blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers erstatningsansvar. § 2-1 slår fast at arbeidsgiver i utgangspunktet er ansvarlig for skade som arbeidstaker blir utsatt for i arbeid, enten forsettlig eller uaktsomt.

Kapittel 3: Erstatning for personskade

Skadeserstatningslovens kapittel 3 omhandler skade på person. Hovedregelen kommer frem i § 3-1, og innebærer at den skadelidte har krav på full erstatning for sitt økonomiske tap, både påført tap, fremtidig tap og utgifter som følger av skaden. Skadelidte skal altså stille i samme økonomiske posisjon som vedkommende ville vært hvis skaden ikke hadde skjedd.

§ 3-2 handler om menerstatning, dersom den skadelidte får en varig og betydelig skade.

§ 3-2a er en ny bestemmelse om barneerstatning. Dersom skadelidte på skadevirkningstidspunktet ikke har fylt 19 år, har vedkommende krav til erstatning beregnet etter den nye bestemmelsen. § 3-2a inneholder en ny beregningsmåte for erstatning til skadelidte som er yngre enn 19 år.

§ 3-4 omhandler erstatning ved tap av forsørger, mens det i § 3-5 står skrevet om oppreisningserstatning.

Kapittel 4: Erstatning for tingskade og formuesskade

Kapittel 4 i skadeserstatningsloven omhandler tingskade og annen formuesskade. I § 4-2 står det at erstatningskravet kun kan rettes mot skadevolder dersom skaden er gjort forsettlig eller grovt uaktsomt, eller i skadevolders arbeid.

Kapittel 5: Medvirkning og lemping

Skadeserstatningslovens kapittel 5 handler om medvirkning og lemping. I § 5-1 står det at erstatningen kan avkortes eller falle fullstendig bort dersom skadelidte har medvirket til skaden. Det vil i slike tilfeller nødvendig å foreta en helhetsvurdering av forholdene, i tillegg til vurderingen av skyld. § 5-2 spesifiserer at erstatningsansvaret i enkelte tilfeller kan lempes, det vil si helt eller delvis reduseres, dersom ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige.

§ 5-3 slår fast at dersom det er flere skadevoldere, så svarer én for alle og alle for én for hele skaden. Dette kalles solidaransvar. Den som eventuelt betaler erstatningen, kan i ettertid kreve de øvrige ansvarliges andel.

Erstatningsregler utenfor skadeserstatningsloven

Skadeserstatningsloven inneholder generelle regler, og det finnes derfor spesiallovgivning innen de ulike områdene. Eksempler på dette er:

  • Pasientskadeloven
  • Yrkesskadeforsikringsloven
  • Voldsoffererstatningsloven
  • Bilansvarsloven

Har du spørsmål knyttet til skadeserstatningsloven? Snakk med oss.

Har du spørsmål om skadeserstatningsloven?

Kontakt oss