Hjem
icon

Bilansvarsloven

En kvinne som sitter på panseret på en bil.

Bilansvarsloven er en spesiallov som inneholder erstatningsregler for personskade og tingskade påført av en motorvogn.

I Norge har vi hatt motorvogner siden rundt 1900-tallet. Den første loven kom i 1912 med en påfølgende ny lov i 1926. Det har vært en stor økning i antall motorvogner og bruk siden da, og særlig fra 1950-60 tallet.

Den någjeldende bilansvarsloven trådte i kraft 1. juni 1961 og har blitt endret en rekke ganger.

Viktige forhold du trenger å vite om bilansvarsloven:

Hva er spesielt med bilansvarsloven?

Bilansvaret etter bilansvarsloven er objektivt, noe som innebærer at skadelidte kan kreve erstatning selv om ingen har utvist skyld.

Her skiller bilansvarsloven seg fra det alminnelige ulovfestede uaktsomhetsansvaret. Videre fremgår det av bilansvarsloven at alle motorvogner må ha en ansvarsforsikring.

Dette kalles bilansvarsforsikring eller trafikkforsikring. Dersom du blir påført en personskade eller tingskade kan du kreve erstatning direkte av motorvognens forsikringsselskap.

Bilansvarsloven er delt inn i 5 ulike kapitler. Nedenfor kan du lese om hva du bør vite om bilansvarsloven.

Kapittel 1: Lovens virkeområde

I kapittel 1 får du vite hva som faller innenfor og utenfor lovens virkeområde. I § 1 slås det fast at loven gelder erstatning for "skade som motorvogner gjer på folk eller eige og likens trygding mot slik skade". Bestemmelsen avgrenser med andre ord mot skader som er påført av noe annet enn en "motorvogn". Det er videre et vilkår at det er motorvognen som "gjer" skaden.

I § 2 avgrenses ansvaret ved at det er gjort unntak for enkelte typer motorvogner. Ansvaret er videre avgrenset ved enkelte måter motorvognens brukes på eller på grunn av motorvognens geografiske plassering.

Bilansvarsloven § 3 definerer hva som faller inn under "motorvogn".

Et av hovedkravene er at kjøretøyet drives av en motor.

Imidlertid kan kjøretøy som også har andre formål enn fremdrift falle inn under begrepet, f.eks dersom kjøretøyet er ment som et arbeidsredskap. Definisjonen omfatter alle typer personbiler, busser, lastebiler, traktorer, anleggsmaskiner, mopeder og motorsykler.

Kapittel 2: Regler om trafikkforsikringsselskap

I kapittel 2 finner du regler om hva du kan kreve dekket av trafikkforsikringsselskapet.

En av de mest sentrale bestemmelsene i bilansvarsloven er § 4 der det fremgår at ansvaret er objektivt. At ansvaret er objektivt innebærer at dersom du er skadelidt kan du kreve erstatning fra trafikkforsikringsselskapet helt uavhengig av skyld hos skadevolder. Fordi det ofte er vanskelig å avgjøre hvem som har skyld ved en trafikkulykke er det langt lettere å praktisere en objektiv regel enn om erstatningsansvaret hadde vært avhengig av å bevise skyld.

Det fremgår videre av denne bestemmelsen at bilansvaret omfatter den skaden som motorvognen "gjer". Bestemmelsen oppstiller her et årsakskrav. Den tidligere motorvognloven hadde ordlyden "bruk". Begrepsbruken ble grundig diskutert i forarbeidene til bilansvarsloven og "gjer" ble bevist valgt for å utvide lovens dekningsområde. Selv om rammene er utvidet så vil imidlertid ikke enhver skade der en motorvogn er involvert omfattes av bilansvaret. Grensedragningen kan være vanskelig. Det foreligger omfattende rettspraksis og juridisk litteratur angående hva som faller inn under "gjer" kriteriet.

I § 5 finner du unntak fra det objektive ansvaret. Her fremgår det blant annet at skade på den skadevoldende bil og ting/gods i denne faller utenfor. Bestemmelsen i bilansvarslovens

§ 6 angir hvordan erstatningen skal utmåles. I utgangspunktet er det vanlige erstatningsregler som skal anvendes med mindre noe annet fremgår. Med vanlige erstatningsregler menes i denne sammenheng både det ulovfestede ansvaret og skadeerstatningslovens kapittel 3 og 4.

Bilansvarslovens § 7 regulerer tilfeller der erstatningen skal reduseres som følge av skadelidtes egen medvirkning til skaden. I bestemmelsen slås det fast at det foreligger medvirkning når skadelidte har medvirket med vilje eller ved uaktsomhet. Det foreligger ikke medvirkning når skadelidte bare har en liten grad av skyld. I § 8 finner du det som ofte kalles som "kollisjonsregelen", herunder hvilken motorvogn som får ansvaret ved et sammenstøt. Bestemmelsen oppstiller for det første et krav om årsakssammenheng mellom motorvognens fareegenskaper og skaden. I tillegg oppstilles et krav om at skaden skyldes brudd på trafikkreglene, uaktsomhet eller teknisk svikt. Denne bestemmelsen oppstiller med andre ord et dobbelt årsakskrav.

I bilansvarsloven § 9 finner du regler om ansvarsgrensen ved tingskader ("skade på gods"). Taket er satt til 1o millioner kroner. Her er det viktig å legge merke til at bestemmelsen ikke angir noen beløpsgrense for personskade. Dette innebærer at erstatningsansvaret for personskade etter bilansvarsloven er ubegrenset.

§ 10 regulerer tilfeller der en motorvogn ikke er forsikret (selv om det er lovpålagt etter § 15) og de tilfellene der den skadevoldende motorvogn er ukjent. I slike tilfeller rettes erstatningskravet mot trafikkforsikringsforeningen (TFF).

Kapittel 3: Personlig ansvar og forsikringselskapetes tilbakesøkingsrett

Bilansvarsloven kapittel 3 omhandler regler om personlig ansvar og forsikringselskapetes tilbakesøkingsrett (regress).

I bilansvarslovens § 11 står det at eier og bruker av en motorvogn har ansvar etter vanlige erstatningsregler. Dette innebærer at eier og bruker av motorvognen får et selvstendig ansvar ved siden av forsikringsselskapets ansvar etter lovens § 4. Imidlertid er det forsikringsselskapets erstatningsansvar som har størst betydning.

§ 12 handler om forsikringsselskapets regressadgang. I henhold til bestemmelsen kan forsikringsselskapet kreve regress hvis skaden er voldt med vilje eller grov uaktsomhet. Videre dersom motorvognen er skaffet ved en straffbar handling. Den siste regressmuligheten etter denne bestemmelsen er dersom eier eller bruker av motorvognen har vært ruspåvirket. I bilansvarslovens § 13 gis det ytterligere en regressmulighet i de tilfellene der det etter lovens § 10 er utbetalt erstatning for skade som er forårsaket av en uforsikret eller ukjent motorvogn.

Kapittel 4: Bestemmelser om forsikringsplikt

I lovens kapittel 4 finner du bestemmelser om forsikringsplikt.

Hovedregelen i norsk rett er at alle motorvogner i Norge plikter å ha ansvarsforsikring. Denne forsikringsplikten reguleres i bilansvarslovens § 15. I praksis betyr dette at dersom du er skadelidt etter en trafikkulykke kan du holde bilens forsikringsselskap ansvarlig. Bakgrunnen for en slik regel er fordi bilkjøring har et veldig stort skadepotensial og man vil unngå at eier eller den som bruker bilen skal bli holdt personlig ansvarlig. I § 16 finnes det imidlertid en del unntak fra forsikringsplikten. Motorvogner som eies av den norske stat er blant annet unntatt.

Lovens § 17 omhandler departementets mulighet til å forskriftsregulere nærmere regler om forsikringen.

Kapittel 5: Ulike sanksjonsmuligheter

Bilansvarsloven kapittel 5 angir ulike sanksjonsmuligheter samt opplysninger om lovens ikrafttredelse.

§ 20 slår fast at den som unnlater å tegne ansvarsforsikring eller den som vet at motorvognen han bruker ikke er forsikret kan straffes. I bilansvarslovens § 21 finner du regler om hvilke administrative sanksjoner som kan gis ved brudd på regelverket.

Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med

  • Codex Advokat Oslo AS arbeider daglig med erstatningsoppgjør etter trafikkulykker.
  • Vi har spisskompetanse på bilansvarsloven.
  • Både ansvarsutredning og erstatningsutmåling byr på kompliserte problemstillinger.
  • Har du vært utsatt for en trafikkulykke skal forsikringsselskapet dekke dine rimelige og nødvendige utgifter til advokat. Vi kan hjelpe deg i din sak mot forsikringsselskapet.

Har du spørsmål knyttet til bilansvarsloven? Snakk med oss.