Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
En pasientskade regnes som en hvilken som helst skade som følge av medisinsk behandlingssvikt. Dersom du har blitt utsatt for en pasientskade, har du kanskje mange spørsmål, for eksempel om du har krav på erstatning. Denne artikkelen vil hjelpe deg på vei.
«Pasientskade» innebærer alt fra små skader til store invalidiserende skader som skyldes medisinsk behandlingssvikt. Begrepet «pasientskade» omfatter også dødsfall.
All medisinsk behandling blir etter pasientskadeloven ansett som helsehjelp. Du har derfor krav på erstatning uavhengig av om feilen er gjort av kirurg, sykepleier, fastlege eller annet helsepersonell.
Hvert år blir det meldt inn omtrent 5 000 saker til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Omtrent 2 000 av disse sakene blir godkjent som pasientskader. Det ble i 2018 utbetalt mer enn 1 milliard kroner i pasientskadeerstatning.
Det finnes mange forskjellige typer pasientskade. Eksempler på disse er:
Denne listen er ikke uttømmende.
Dersom du skal søke om pasientskadeerstatning, gjøres dette til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Tre grunnleggende vilkår må være oppfylt for at du skal ha krav til erstatning:
Dersom disse tre vilkårene er oppfylt, vil du ha krav på erstatning.
Områdene du kan kreve erstatning for, er delt inn i følgende områder:
Forsinkelse av diagnose og behandling vil kunne gi alvorlige konsekvenser. Det er ved mange sykdommer helt essensielt å få tidlig behandling for å kunne få et godt sluttresultat. I enkelte tilfeller vil diagnosen likevel bli stilt for sent, og viktig tid vil gå tapt. Dersom diagnosen burde vært stilt på et tidligere tidspunkt, vil du kunne ha krav på å få erstatning for forsinket diagnose.
Dersom du har fått en skade i forbindelse med feilbehandling på et sykehus, vil du kunne ha krav på pasientskadeerstatning. Et av grunnvilkårene er at det foreligger en svikt ved ytelsen av helsehjelpen. I enkelte tilfeller vil du også kunne få erstatning dersom skaden du får er spesielt stor, eller uventet.
Pasientskadenemnda (PSN) er en selvstendig og uavhengig klagenemnd. Pasientskadenemnda er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, og behandler klager på vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Dersom du ønsker å klage på et vedtak fra NPE, gjelder normalt en frist på tre uker fra du mottok vedtaket fra NPE. Klagen skal da sendes til NPE, som vurderer saken på nytt. Dersom NPE ikke endrer vedtaket, vil de sende vedtaket, klagen og saksdokumentene til Pasientskadenemnda.
Dersom du ønsker å gå til retten med et vedtak fra NPE, må klagen på vedtaket først gjennom Pasientskadenemnda.
Reglene for ansvarsgrunnlag i pasientskadesaker finnes i pasientskadeloven. Hovedregelen er at det må finnes en behandlingssvikt.
I enkelte tilfeller vil du likevel ha krav på å få pasientskadeerstatning selv om skaden ikke skyldes en svikt. Dette kan for eksempel være en skade som følger av en vaksine. Her vil det nemlig være tilstrekkelig dersom du har fått en vaksine. Det viktige i slike saker, er hvorvidt pasientskaden skyldes vaksinen.
Du kan også ha krav på erstatning dersom behandlingen har medført en sjelden og/eller stor skade. I slike saker er det ikke et vilkår at pasientskaden er som følge av behandlingssvikt. Det er imidlertid vesentlig at pasientskaden står i sterkt misforhold til den skaden eller sykdommen du opprinnelig var i behandling for.
Det er ikke alltid like enkelt å avgjøre om det foreligger en årsakssammenheng i en pasientskadesak. En årsakssammenheng er bindeleddet mellom skadehendelsen (ansvarsgrunnlaget) og følgene av pasientskaden, både de fysiske, psykiske og økonomiske følgene.
Hovedregelen for årsakssammenhengen er betingelseslæren. Denne lyder slik:
Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade, er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte.
Denne formuleringen er hentet fra Høyesterettsdommen «P-pilledom II» fra 1992.
Dersom du har fått en pasientskade, vil flere mulige årsaker kunne forklare hvorfor du har fått denne skaden. De mulige årsakene må derfor vurderes opp mot hverandre, for å finne ut om kravet om årsakssammenheng er oppfylt. Det må kunne sannsynliggjøres en faktisk og rettslig årsakssammenheng for å kunne kreve erstatning.
En faktisk årsakssammenheng er sammenhengen mellom skadehendelsen og skaden, mens en rettslig årsakssammenheng er sammenhengen mellom skaden og ditt økonomiske tap.
Dersom Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har akseptert at det foreligger en pasientskade, og de skal ta stilling til hvor stor erstatningen skal være, vil NPE dekke utgifter til advokat. Før saken blir godkjent som pasientskade, vil de imidlertid ikke dekke advokatutgifter. Unntaket er dersom du har problemer med språk eller andre kommunikative utfordringer.
Dersom NPE har gitt avslag på erstatningssøknaden din og Pasientskadenemnda omgjør vedtaket etter klage, vil du få dekket advokatutgiftene. Dersom vedtaket ikke blir omgjort av PSN, vil du heller ikke få utgiftene dekket.
Dersom du har rettshjelpsforsikring, for eksempel gjennom en innboforsikring, vil denne normalt ikke gjøre seg gjeldende ved pasientskadesaker som er til behandling i NPE eller PSN. Rettshjelpsforsikringen gjør seg først gjeldende dersom du tar pasientskadesaken til domstolen. Forsikringen vil da dekke deler av advokatutgiftene.
En pasientskadesak kan reise mange kompliserte medisinske og juridiske spørsmål. Dersom du lar deg bistå av en erfaren advokat, vil vedkommende kunne hjelpe deg med å spare på disse spørsmålene, samt komme med godt begrunnede innvendinger og kommentarer til de sakkyndige vurderingene i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og/eller Pasientskadenemnda (PSN).
Codex Advokat har over 20 års erfaring fra pasientskadesaker. Vi kjenner pasientskadesystemet, regelverket og det medisinske fagområdet.
Vi kan blant annet hjelpe deg med:
28.06.21
Tilgang til helsetjenester med god kvalitet er en grunnleggende menneskerettighet. Et godt fungerende helsevesen er avgjørende for hvordan et land er i stand til å håndtere helseproblemer, både eksisterende problemer, nye sykdommer og epidemier. Hvordan har koronasituasjonen påvirket helehjelpen i Norge? Har krisesituasjonen utløst en endring i antall meldte pasientskadesaker?
21.05.21
FNs bærekraftsmål nr. 3 omhandler god helse og livskvalitet for alle, uansett alder. Under en global pandemi blir målet satt til sin prøve og det er sjeldent at vaksiner har vært et så dagsaktuelt tema som det er i dag. I denne artikkelen gir våre personskadeadvokater deg en innføring i hvordan vaksiner brukes for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål om å stanse epidemier av alvorlige sykdommer.
04.11.21
Et av FNs bærekraftsmål går ut på å: Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer.
Denne artikkelen gir deg en kort innføring i hvordan vaksiner brukes for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål om å stanse epidemier av alvorlige sykdommer.