Menerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse. Dersom du har fått varige og betydelige skader, vil du kunne ha krav på menerstatning. Men hvem skal kravet rettes mot? Og hvor mye har du krav på i erstatning? Denne artikkelen tar for seg de viktigste aspektene ved menerstatning.
Menerstatning er erstatning for en varig og betydelig skade.
Definisjon: Menerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse.
Krav om menerstatning fremsettes vanligvis som en del av et større erstatningskrav, men kan også fremsettes alene.
Du har krav på menerstatning dersom du har vært utsatt for en ulykke som har gitt deg en varig medisinsk invaliditet (VMI) på minst 15 %. Dette gjelder for blant annet:
For å ha krav på menerstatning, er det tre vilkår som må være oppfylt:
For å ha rett til menerstatning må det også kunne sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom ulykken og skadene du fortsatt har. For å dokumentere dette tas det vanligvis utgangspunkt i medisinske journaler, hvor det står hvilke skader du fikk ved ulykken, og hvordan disse har utviklet seg i ettertid. Det er derfor svært viktig å oppsøke lege etter en ulykke.
Dersom skadene vedvarer, vil det også være nødvendig å oppsøke lege for å få journalført de vedvarende skadene. Dette vil nemlig være viktige bevis for at du har krav på menerstatning.
Det vil også lønne seg å bli vurdert av en spesialist, som kan skrive en spesialisterklæring. Hvilken spesialist som bør velges avhenger av hvilken type skade du har fått. Ved bruddskade er det for eksempel normalt å bli undersøkt av en ortoped, mens bløtdelsskader i nakke eller rygg bør vurderes av en nevrolog. Ettersom spesialistens konklusjon normalt vil være avgjørende for hvorvidt du får menerstatning, er det viktig å velge en riktig spesialist som gjør en grundig og forsvarlig undersøkelse og vurdering av skaden din.
Størrelsen på menerstatningen avgjøres ut fra hvor stor varig medisinsk invaliditet (VMI) skaden eller plagen har medført. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag ved hjelp av invaliditetstabellen.
Det er tre faktorer som er vesentlige i beregningen av menerstatning:
Menerstatningens størrelse blir bestemt ut fra invaliditetsgraden etter følgende tabell:
| Gruppe | Invaliditetsgrad | Menerstatning |
| 0 | < 15 % | Ingen erstatning |
| 1 | 15-24 % | 7 % av grunnbeløpet |
| 2 | 25-34 % | 12 % av grunnbeløpet |
| 3 | 35-44 % | 18 % av grunnbeløpet |
| 4 | 45-54 % | 25 % av grunnbeløpet |
| 5 | 55-64 % | 33 % av grunnbeløpet |
| 6 | 65-74 % | 42 % av grunnbeløpet |
| 7 | 75-84 % | 52 % av grunnbeløpet |
| 8 | 85-100 % | 63 % av grunnbeløpet |
| 9 | > 100 % | 75 % av grunnbeløpet |
Grunnbeløpet det regnes ut fra er Folketrygdens grunnbeløp (G). Erstatningssummen skal beregnes ut fra antall år som gjenstår til forventet levealder.
Eksempel:
Dersom en kvinne på 60 år får fastsatt en VMI på 62 %, har hun krav på 33 % av Folketrygdens grunnbeløp per år frem til forventet levealder. I 2019 var grunnbeløpet på kr. 99.858,- og forventet levealder for kvinner på 84 år. Kvinnen har da krav på kr. 790.872,- i menerstatning.
Regnestykket er som følger:
33 % av kr. 99.858,- = kr. 32.953,-
kr. 32.953,- x 24 år (84–60) = kr. 790.872,-
Menerstatningen blir utbetalt som et éngangsbeløp.
Hvorvidt du har krav på menerstatning vil først kunne avgjøres etter at du har gjennomført anbefalt behandling og opptrening av skaden, og skaden har stabilisert seg. Dette innebærer at du må ha blitt så bra som du kan bli før det kan vurderes om du har krav på menerstatning. Normalt vil ikke dette kunne vurderes før tidligst 1-2 år etter ulykkestidspunktet.
Hvem kravet skal rettes mot avhenger av hvilken type skade du har fått.
Forsikringsselskapet vil i all hovedsak dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat. Menerstatning kan være vanskelig og krevende, og det vil derfor være fornuftig å la seg bistå av en advokat.
I Codex Advokat kan vi hjelpe deg med blant annet: