Hjem

Menerstatning

Menerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse. Dersom du har fått varige og betydelige skader, vil du kunne ha krav på menerstatning. Men hvem skal kravet rettes mot? Og hvor mye har du krav på i erstatning? Denne artikkelen tar for seg de viktigste aspektene ved menerstatning.

En mann med benprotese sitter på gresset sammen med hunden sin.
icon

Dette får du vite om menerstatning:

Hva er menerstatning?

Menerstatning er erstatning for en varig og betydelig skade.

Definisjon: Menerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse.

Krav om menerstatning fremsettes vanligvis som en del av et større erstatningskrav, men kan også fremsettes alene.

menerstatning3
Menerstatning er erstatning for tapt livsutfoldelse.

Når har du krav på menerstatning?

Du har krav på menerstatning dersom du har vært utsatt for en ulykke som har gitt deg en varig medisinsk invaliditet (VMI) på minst 15 %. Dette gjelder for blant annet:

  • Trafikkskader
  • Pasientskader
  • Yrkesskader
  • Voldshendelser

For å ha krav på menerstatning, er det tre vilkår som må være oppfylt:

  1. Skaden må være varig
    Dette innebærer at skaden vedvarer i minst 10 år.

  2. Skaden må være betydelig
    Dette innebærer at skaden må være av en viss størrelse. Hovedregelen er at skaden må medføre en varig medisinsk invaliditet på minst 15 %.

  3. Skaden må være av medisinsk art
    Dette innebærer at skaden må være på deg selv. Menerstatning gjelder ikke ved skade på for eksempel ting eller kjæledyr. Både fysiske og psykiske skader kan gi rett til menerstatning.

For å ha rett til menerstatning må det også kunne sannsynliggjøres en årsakssammenheng mellom ulykken og skadene du fortsatt har. For å dokumentere dette tas det vanligvis utgangspunkt i medisinske journaler, hvor det står hvilke skader du fikk ved ulykken, og hvordan disse har utviklet seg i ettertid. Det er derfor svært viktig å oppsøke lege etter en ulykke.

Dersom skadene vedvarer, vil det også være nødvendig å oppsøke lege for å få journalført de vedvarende skadene. Dette vil nemlig være viktige bevis for at du har krav på menerstatning.

Det vil også lønne seg å bli vurdert av en spesialist, som kan skrive en spesialisterklæring. Hvilken spesialist som bør velges avhenger av hvilken type skade du har fått. Ved bruddskade er det for eksempel normalt å bli undersøkt av en ortoped, mens bløtdelsskader i nakke eller rygg bør vurderes av en nevrolog. Ettersom spesialistens konklusjon normalt vil være avgjørende for hvorvidt du får menerstatning, er det viktig å velge en riktig spesialist som gjør en grundig og forsvarlig undersøkelse og vurdering av skaden din.

Hvor stor menerstatning har du krav på?

Størrelsen på menerstatningen avgjøres ut fra hvor stor varig medisinsk invaliditet (VMI) skaden eller plagen har medført. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag ved hjelp av invaliditetstabellen.

Det er tre faktorer som er vesentlige i beregningen av menerstatning:

  1. Varig medisinsk invaliditet (VMI)
  2. Alder
  3. Folketrygdens grunnbeløp (G)

Menerstatningens størrelse blir bestemt ut fra invaliditetsgraden etter følgende tabell:

Gruppe Invaliditetsgrad Menerstatning
0 < 15 % Ingen erstatning
1 15-24 % 7 % av grunnbeløpet
2 25-34 % 12 % av grunnbeløpet
3 35-44 % 18 % av grunnbeløpet
4 45-54 % 25 % av grunnbeløpet
5 55-64 % 33 % av grunnbeløpet
6 65-74 % 42 % av grunnbeløpet
7 75-84 % 52 % av grunnbeløpet
8 85-100 % 63 % av grunnbeløpet
9 > 100 % 75 % av grunnbeløpet

Grunnbeløpet det regnes ut fra er Folketrygdens grunnbeløp (G). Erstatningssummen skal beregnes ut fra antall år som gjenstår til forventet levealder.

Eksempel:
Dersom en kvinne på 60 år får fastsatt en VMI på 62 %, har hun krav på 33 % av Folketrygdens grunnbeløp per år frem til forventet levealder. I 2019 var grunnbeløpet på kr. 99.858,- og forventet levealder for kvinner på 84 år. Kvinnen har da krav på kr. 790.872,- i menerstatning.

Regnestykket er som følger:
33 % av kr. 99.858,- = kr. 32.953,-
kr. 32.953,- x 24 år (84–60) = kr. 790.872,-

Menerstatningen blir utbetalt som et éngangsbeløp.

menerstatning2
Menerstatning beregnes ut fra varig medisinsk invaliditet.

Når kan krav om menerstatning settes frem?

Hvorvidt du har krav på menerstatning vil først kunne avgjøres etter at du har gjennomført anbefalt behandling og opptrening av skaden, og skaden har stabilisert seg. Dette innebærer at du må ha blitt så bra som du kan bli før det kan vurderes om du har krav på menerstatning. Normalt vil ikke dette kunne vurderes før tidligst 1-2 år etter ulykkestidspunktet.

Hvem skal kravet om menerstatning rettes mot?

Hvem kravet skal rettes mot avhenger av hvilken type skade du har fått.

  • Ved trafikkulykke kan kravet rettes mot ansvarsforsikringen til den ansvarlige bilen
  • Ved arbeidsulykke og yrkessykdom kan kravet rettes mot arbeidsgivers yrkesskadeforsikring
  • Ved yrkesskade og yrkessykdom kan du også ha rett på menerstatning fra NAV
  • Ved pasientskade kan du ha rett på menerstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning
  • Ved voldsoffersaker kan du ha rett på menerstatning fra Kontoret for Voldsoffererstatning.

Har du krav på å få dekket advokatutgifter?

Forsikringsselskapet vil i all hovedsak dekke rimelige og nødvendige utgifter til advokat. Menerstatning kan være vanskelig og krevende, og det vil derfor være fornuftig å la seg bistå av en advokat.

I Codex Advokat kan vi hjelpe deg med blant annet:

  • Fremsettelse av krav om menerstatning
  • Påklage avslag på menerstatning fra NAV
  • Vurdering av hvorvidt andre erstatningsposter er relevante
  • Beregning av erstatningskravet
  • Bistand ved en eventuell rettstvist

Har du spørsmål knyttet til menerstatning? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om menerstatning?

Kontakt oss