Forsørgertap

Dette får du vite om forsørgertap:

• Hva innebærer et forsørgertap?
• Hvem har rett på forsørgertapserstatning?
• Størrelsen på forsørgertapserstatningen
• Tapsperioden
• Gravferdsutgifter

Hva innebærer et forsørgertap?

En forsørger er en person som rent faktisk har forsørget en annen person, eller som i nær fremtid ville forsørget en annen person. Et praktisk eksempel er ektefelle eller forelder. Krav om erstatning for tap av forsørger kan oppstå for eksempel etter trafikkulykke, yrkesskade eller pasientskade. For yrkesskade vil forsørgertap beregnes etter andre regler. Forsørgertapserstatningen har som formål å gi erstatning for den faktiske forsørgelse.

Forsørgertapserstatningen fastsettes under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter til selvforsørgelse. Ved forsørgertap er det fokus på den faktiske forsørgelse og i hvilken grad den avdøde bidro til forsørgelsen.

Krav på forsørgertapserstatning kan også være aktuelt dersom etterlatte i nær fremtid kunne påregne å bli forsørget. Særlig ufødte barn har krav på erstatning etter dette alternativet.

• Les mer om: Personskade

Hvem har rett på forsørgertapserstatning?

En forsørgertapserstatning er ikke ment som et forsøk på å kompensere for det følelsesmessige tapet av et familiemedlem, men skal redusere de økonomiske konsekvensene som kan følge av et slikt tap.

For å kunne kreve forsørgertapserstatning, må de etterlatte ha vært helt eller delvis forsørget av den avdøde, såkalt faktisk forsørgelse. Dette innebærer at avdøde ektefelle og barn som regel har rett på erstatning.

Kretsen kan imidlertid også være større enn dette, og for eksempel foreldre, søsken, andre slektninger og venner kan også ha rett på forsørgertapserstatning, forutsatt at de faktisk ble forsørget av avdøde.

Den avdødes forsørgerbidrag må ha vært av en viss størrelse for at det skal kunne kreves erstatning. Bevisbyrden for dette ligger hos de etterlatte. Flere personer kan ha rett på erstatning uavhengig av hverandre.

Formålet med forsørgertapserstatningen er at de etterlatte skal kunne opprettholde sin tilvante levestandard, dersom denne har vært et resultat av den avdødes forsørging.

Hvor mye har du krav på i forsørgertapserstatning?

Dersom flere har krav på forsørgertapserstatning, vil erstatningen fastsettes individuelt for hver person. Utgangspunktet er at man har krav på erstatning for sitt fulle forsørgertap. Det er i all hovedsak to elementer som er med i beregningen av erstatningen:

• Bortfall av pengeinnsats
• Dekning av hjemmearbeidstap og omsorgstap

Erstatningen beregnes etter nettometoden. Man kartlegger her familiens nettoinntekt, og sammenligner den økonomiske situasjonen før og etter forsørgertapet.

Selve fastsettelsen er skjønnspreget, og en rekke faktorer vil være med i vurderingen. Beregningen er en komplisert prosess, og det anbefales derfor å la seg bistå av advokat. Rimelige og nødvendige advokatutgifter vil bli dekket av forsikringen.

Dersom den avdøde har bidratt med omsorgsarbeid og/eller hjemmearbeid, er dette også et erstatningsmessig tap.

Hvor lang er tapsperioden?

Tapsperiodens lengde styres av to hovedfaktorer:

• De etterlattes alder og evne til selvforsørgelse
• Forhold ved avdøde

Det vil bli foretatt en konkret vurdering av hvor lenge man har krav på forsørgertapserstatning. Dersom avdøde hadde barn, har disse som regel krav på erstatning frem til det året de fyller 19 år.

Har man krav på å få gravferdsutgifter dekket?

Etter skadeserstatningsloven §§ 3 og 4 skal skadevolder erstatte ordinære utgifter til gravferden, samt andre rimelige utgifter i forbindelse med dødsfallet. Skadevolder skal altså erstatte direkte kostnader i forbindelse med selve gravferden, så vel som andre utgifter i forbindelse med gravferden, slik som for eksempel reiseutgifter.

Det er mulig å kreve erstatning for gravferdsutgifter uavhengig av hvorvidt man får forsørgertapserstatning.

Har du spørsmål knyttet til forsørgertap? Snakk med oss.