Hjem

Trafikkskade

Dersom du har vært utsatt for en trafikkskade, vil du kunne sitte igjen med mange spørsmål og usikkerheter rundt ansvar og erstatning. Hovedregelen er at du har krav på erstatning selv om ingen har skyld i ulykken. Dette kalles for objektivt ansvar. Erstatningskravet skal rettes mot forsikringsselskapet.

Gutt som snakker i telefon foran en bil som har kræsjet.

Dette får du vite om trafikkskade:

Hva er en trafikkskade?

En trafikkskade er en personskade som er forårsaket av et motorisert kjøretøy i en trafikkulykke.

Som oftest er det ikke vanskelig å avklare hvilke trafikkskader en motorvogn har forårsaket. Typiske ulykker er sammenstøt mellom to eller flere motorvogner med personskade, og utforkjøring eller annen eneulykke med personskade. Ved en eneulykke er ingen andre motorvogner involvert, og det er ditt eget forsikringsselskap som vil betale eventuell personskadeerstatning.

Dersom kjøretøyet imidlertid kun har hatt en passiv rolle i ulykken, kan det oppstå diskusjoner med forsikringsselskapet. Dersom det har oppstått en personskade i forbindelse med av- eller påstigning i kjøretøyet, for eksempel dersom du klemmer fingrene i bildøren, er det mer uklart om personskadene er forårsaket av kjøretøyet, og om det er en trafikkskade.

Ved trafikkulykker med flere motorvogner, kan flere forsikringsselskaper være inne i saken. Disse vil ta måtte ta stilling til ansvarsspørsmålet, og avklare hvor ansvaret for ulykken ligger. Når de har kommet til enighet, vil det aktuelle forsikringsselskapet foreta skadeoppgjøret og ha dialog med de involverte i saken, og utbetale erstatningskravet.

Dersom trafikkulykken består av ett kjøretøy og fotgjenger eller syklist, er det motorvognens forsikringsselskap som er ansvarlig for ulykken, og som skal behandle saken.

Dersom et ansvarlig kjøretøy for eksempel stikker av fra åstedet, og den ansvarlige parten derfor er ukjent, eller dersom motorvognen er uforsikret, vil den skadelidte ha de samme rettighetene som ved en ulykke hvor alle partene er kjent/forsikret. Det vil da være Trafikkforsikringsforeningen (TFF) som behandler saken.

Hva er objektivt ansvar?

Etter bilansvarsloven fra 1961 gjelder objektivt ansvar. Dette innebærer et ansvar uten at noen har skyld i ulykken. Dersom en motorvogn forårsaker en trafikkskade på en person eller en eiendom, har motorvognens eier og forsikringsselskap et objektivt ansvar for denne trafikkskaden.

Bilansvarsloven

Lov om ansvar for skade som motorvogn gir, bedre kjent som bilansvarsloven, regulerer den skadelidtes rett til erstatning ved en trafikkskade, samt ansvaret for trafikkforsikringsselskapet.

Tre regler i loven er spesielt sentrale:

  1. Objektivt ansvar
    Motorvognen har et ubetinget erstatningsansvar, uavhengig av om vedkommende var skyld i ulykken eller ikke.

  2. Forsikringsplikten
    Alle motorvogner plikter å ha ansvarsforsikring som dekker erstatningsansvaret.

  3. Erstatningskravet
    Den skadelidte kan kreve erstatning direkte fra forsikringsselskapet som har forsikret motorvognen.

Foreligger det en årsakssammenheng?

For at et forsikringsselskap skal være erstatningspliktige, må det sannsynliggjøres eller bevises at det er en årsakssammenheng mellom ansvarshendelsen og personskadene, samt mellom trafikkskaden og det økonomiske tapet.

For at denne sammenhengen skal være sannsynliggjort, må det være større sannsynlighet for at det foreligger en årsakssammenheng, enn at det ikke er det. Det betyr at det må være mer enn 50 % sannsynlighet for at trafikkskaden er årsaken før forsikringsselskapet kan bli holdt ansvarlig.

En del personskader er objektivt konstaterbare. Typiske objektivt konstaterbare skader er bruddskader, hvor det ikke er noen tvil om at hva årsaken er, eller om at personen har fått en skade.

En del personskader er imidlertid ikke objektivt konstaterbare. Dette kan være skader som ikke er synlig på røntgenbilder eller ved andre undersøkelser, eller skader som ikke nødvendigvis kommer fra ulykker. I slike situasjoner må det gjøres grundige vurderinger for å finne ut om ulykken er den faktiske årsaken til plagene.

Følgende vilkår må være oppfylt for at det skal bli bestemt en årsakssammenheng mellom ulykken og skadene:

  • Selve skadehendelsen
    Det stilles krav til skadehendelsen, som må være tilstrekkelig kraftig til at personskade kan oppstå.

  • Tilstrekkelig tidsnærhet
    Det stilles krav til når symptomene oppstod sett i forhold til skadetidspunktet.

  • Brosymptomer
    Det stilles krav til at symptomene vedvarer, og kan dokumenteres.

  • Symptombildet
    Det stilles krav til symptombildet, i at plagene er forenlig med hva man vet om slike skader. Symptombildet må heller ikke ha en annen, mer sannsynlig forklaring.

I tillegg må det være sannsynliggjort at personskadene som oppstod som følge av ulykken er den faktiske årsaken til det økonomiske tapet.

Dersom du blir sykmeldt etter en ulykke, vil du som arbeidstaker ha krav på sykepenger fra NAV det første året. De fleste får inntektstapet sitt dekket på denne måten. Hvis du ikke får inntekten din dekket fullt ut av sykepengene, vil differansen være et inntektstap som forsikringsselskapet skal dekke.

Dersom du fortsatt har behov for å være sykmeldt etter ett år, vil du kunne komme over på arbeidsavklaringspenger (AAP).

Sammenlignet med sykepenger er AAP en redusert ytelse, og det vil i disse tilfellene kunne oppstå et inntektstap. Inntektstapet vil da være differansen mellom sykepengene og AAP. Dersom plagene etter ulykken er årsaken til dette inntektstapet, er det forsikringsselskapet som skal gi deg erstatning.

Dersom ulykken imidlertid fremstår som minimal eller uvesentlig for det endelige resultatet, kan ansvaret til forsikringsselskapet bli redusert, eventuelt bortfalle fullstendig.

Hvor ligger bevisbyrden?

I utgangspunktet er det slik at du selv må bevise at vilkårene for å få erstatning er oppfylt. Bevisbyrden ligger altså hos den skadelidte. Dersom du ikke kan vise tilstrekkelig dokumentasjon for tapet ditt, har du heller ikke krav på erstatning.

Hva er tapsbegrensningsplikten?

Den skadelidte har en tapsbegrensningsplikt. Dette innebærer at du må forsøke å begrense omfanget av skaden og det økonomiske tapet så langt det lar seg gjøre. Formålet bak denne plikten er i all hovedsak å beskytte skadevolder, men også å hindre unødvendige samfunnsutgifter.

Dersom den skadelidte kunne unngått økonomisk tap gjennom rimelige tiltak, bør ikke skadevolder pålegges å måtte betale erstatning. Det er imidlertid ikke slik at den skadelidte må underkaste seg enhver medisinsk behandling som kan begrense skaden. Det må alltid foretas en konkret balansering av interessene til den skadelidte og skadevolder.

Trafikkskade2
Den skadelidte har en plikt til å begrense omfanget av skaden og det økonomiske tapet så langt det lar seg gjøre.

Hva er de aktuelle erstatningspostene ved trafikkskade?

Du kan ha krav på erstatning for både fysiske og psykiske plager som følge av personskade etter en trafikkulykke. Dersom årsakssammenhengen blir sannsynliggjort, er utgangspunktet at forsikringsselskapet må dekke hele det økonomiske tapet. Det økonomiske tapet skal beregnes konkret for din situasjon.

Ved personskadeerstatning er det en rekke erstatningsposter som kan være aktuelle.

Menerstatning

Menerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse. Et vilkår for å få menerstatning, er at du får en varig og betydelig skade som følge av trafikkulykken. Med varig menes ikke livsvarig, men en varighet på minst 10 år. Med betydelig menes at skaden må være vurdert til å gi minst 15 % medisinsk invaliditet.

Vurderingen om menerstatning gjøres av en lege med spesialistkompetanse innen det aktuelle fagfeltet. Vanligvis vil man først kunne ta stilling til hvorvidt det er grunnlag for menerstatning omtrent 2 år etter at ulykken fant sted. Etter 2 år vil nemlig plagene ha stabilisert seg nok til at det er mulig å vurdere de varige følgene av skaden.

Ved enkelte klare trafikkskader vil det imidlertid være mulig å ta stilling til menerstatning umiddelbart, for eksempel ved amputasjonsskader eller lammelse.

Utgifter

Du har krav på å få dekket alle ekstra utgifter som ulykken har medført. En forutsetningen er at utgiftene er «nødvendige og rimelige». Om en utgift blir ansett som nødvendig og rimelig, vil bli vurdert opp mot den konkrete trafikkskaden, for eksempel utgifter til medisiner og nødvendig behandling. Også advokatutgifter inngår gjerne som en nødvendig utgift.

Utgifter som du ville hatt uavhengig av skaden, vil ikke være omfattet av erstatningskravet.

Inntektstap

Du har krav på å få dekket inntektstapet som følger av en ulykke. Inntektstapet blir beregnet ved å sammenligne inntekten du hadde før ulykken fant sted, med din faktiske inntekt etter ulykken. Differansen mellom disse danner utgangspunktet for erstatningen du kan kreve.

Også fremtidig inntektstap skal dekkes. Dette beregnes på samme måte som det påførte inntektstapet. Dersom du som følge av ulykken får redusert inntekt i mange år, vil du også opparbeide deg dårligere pensjonsrettigheter. Forsikringsselskapet må også betale erstatning for dette pensjonstapet.

Tapt hjemmearbeidsevne

Som følge av en trafikkulykke kan du få redusert evne til å utføre arbeid i hjemmet. Dersom en slik situasjon oppstår, tilsier innretningsplikten at du og familien din må forsøke å omfordele oppgavene i hjemmet. Du må også søke NAV om bistand i hjemmet. NAV kan bidra med hjemmehjelp, grunnstønad eller hjelpestønad.

Dersom du ikke lenger kan utføre oppgaver i hjemmet, og NAV ikke kan bistå, skal det ansvarlige forsikringsselskapet erstatte denne tapte hjemmearbeidsevnen.

Forsørgertap

Dersom den skadelidte dør i trafikkulykken, vil etterlatte som ble forsørget av avdøde ha krav på erstatning for forsørgertap. Dette er gjerne gjenlevende ektefelle/samboer og barn. Erstatningssummen blir vurdert ut fra både avdødes inntekt, og vedkommendes evne til å utgjøre oppgaver i hjemmet.

Skatteulempe

Skatteulempe betegner skatt som er knyttet til fremtidige erstatningsposter. For erstatningsposter som gjelder fremtidig tap, vil du få utbetalt et engangsbeløp. Erstatning for skatteulempe skal kompensere for den skatten som erstatningen medfører i fremtiden, blant annet ved formuesskatt på erstatningsbeløpet.

Oppreisning

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med en oppreisningserstatning. For å kunne få en slik erstatning, må skadevolder ha utvist enten grov uaktsomhet eller forsett ved ulykken. Grov uaktsomhet kjennetegnes ved at handlemåten til skadevolder har vært sterkt klanderverdig og utgjør et markert avvik fra forsvarlig oppførsel. Ved forsett har skadevolder utført handlingen bevisst.

Det er det ansvarlige trafikkforsikringsselskapet som behandler krav om oppreisningserstatning i trafikksaker.

Hvordan foregår erstatningsutmålingen?

I utgangspunktet har du krav på full erstatning. Ved erstatningsberegningen skal ytelser fra NAV hensyntas. Du plikter også å forsøke å begrense skadevirkningene gjennom å for eksempel arbeide det du klarer etter en skade.

PTSD

PTSD står for posttraumatisk stresslidelse, og er en psykisk diagnose som kan oppstå etter for eksempel en trafikkulykke. PTSD kan gi erstatning på lik linje som fysiske skader.

Får du erstatning ved bilulykke?

Dersom du blir utsatt for en bilulykke, kan livet ditt bli vesentlig endret. Dersom du blir påført en personskade, enten fysisk eller psykisk, har du krav på erstatning fra den ansvarlige bilens ansvarsforsikring.

Får du erstatning ved bruddskader?

Bruddskader er relativt vanlig etter en trafikkulykke, og du vil ved slike skader ha krav på erstatning fra den ansvarlige bilens ansvarsforsikring. Dersom bruddskadene medfører en varig medisinsk invaliditet, vil du også kunne ha krav på erstatning under ulike typer ulykkesforsikringer.

trafikkskade3
Du kan ha krav på erstatning ved flere typer skade.

Hva sier skadeserstatningsloven?

Skadeserstatningsloven inneholder reguleringer om erstatning ved skade på person eller ting. Loven inneholder 6 kapitler.

Kapittel 1 og 2 handler om ulike former for ansvarsgrunnlag. Kapittel 3 regulerer erstatning for personskade og erstatningsutmåling, mens kapittel 4 inneholder regler om erstatning for tingskade og annen formuesskade. Kapittel 5 regulerer blant annet medvirkning og lemping, og kapittel 6 inneholder generelle avsluttende bestemmelser.

Hva er medisinsk invaliditet?

Medisinsk invaliditet er en måte å «måle» hvor stor og alvorlig en skade er. Skalaen går fra 0 % til 100 %. Dersom du har en varig medisinsk invaliditet (VMI) på 0 %, er du helt frisk.

VMI fastsettes individuelt, og derfor kan en skade for noen være 5 %, mens den samme skaden for andre er på 7 %. Det handler altså om hvor påvirket du blir av skaden, og hvor alvorlig den er. VMI fastsettes av medisinsk sakkyndig eller spesialist ved hjelp av invaliditetstabellen.

Når du har fått fastsatt en VMI, vil denne danne grunnlaget for hvor mye du kan kreve i for eksempel menerstatning. For å ha krav på menerstatning, må du ha en VMI på minst 15 %.

Hva betyr medvirkning og avkortning?

Dersom du medvirket til trafikkskaden ved egen skyld, kan erstatningskravet bli avkortet, altså reduseres eller falle fullstendig bort. Eksempler på medvirkning kan være dersom du ikke brukte bilbelte eller motorsykkelhjelm, eller kjørte utfor veien med vilje for å ta ditt eget liv.

Avkortning kan også skje dersom du er fører eller passasjer i en stjålet motorvogn, eller i en motorvogn som brukes i forbindelse med en forbrytelse. For at en avkortning skal skje, må du imidlertid være kjent med disse forholdene.

Kan man tape erstatningskravet ved foreldelse?

Erstatningskravet ved en personskade kan bli for gammelt til at man kan kreve det innfridd. Det heter da at erstatningskravet er foreldet. Erstatningskravet kan falle helt eller delvis bort.

For at et erstatningskrav ved personskade skal bli foreldet, er det et vilkår at den skadelidte har fått, eller burde ha fått, kunnskap om både skaden og den ansvarlige. Fristen for å kreve erstatningen er på tre år etter at du har fått denne kunnskapen. Forsikringsselskapet må minst seks måneder før foreldelsen inntreffer gi deg et varsel om at foreldelse er i ferd med å inntre, slik at du har mulighet til å gjøre noe med det.

Erstatningskravet vil i alle tilfeller være foreldet 20 år etter at trafikkulykken fant sted.

Har du adgang til etteroppgjør?

I utgangspunktet er et avsluttet oppgjør etter en trafikkskade bindende og endelig. Likevel kan den videre skadeutviklingen gjøre at forutsetningene som opprinnelig lå til grunn for avgjørelsen, ikke lenger er gyldige. Dersom den etterfølgende utviklingen fører til at du får et større tap enn forventet, kan det reises spørsmål om det skal foretas et korrigerende etteroppgjør.

Muligheten til å gjennomføre et etteroppgjør reguleres av strenge regler. Dersom en slik gjenåpning skal skje, må det være klar sannsynlighetsovervekt for at gjenåpning vil føre til en vesentlig høyere erstatning.

Hvem bør du velge som sakkyndig i saken?

I mange trafikkskadesaker vil det være nødvendig å innhente uttalelser fra medisinske sakkyndige. For å avklare de medisinske spørsmålene som reises i saken, behøves en spesialisterklæring. Det legges stor vekt på slike erklæringer, og det er derfor viktig å velge en dyktig sakkyndig med erfaring fra lignende saker. Av denne grunn bør du ta kontakt med en advokat som kan bistå deg i valget av sakkyndig. Forsikringsselskapet vil komme med forslag til sakkyndige, men du har ingen plikt til å velge de legene som blir foreslått.

Behøver du juridisk bistand ved trafikkskade?

Etter en trafikkulykke vil ansvarlig forsikringsselskap også være pliktig til å betale advokatutgifter, på lik linje med andre utgifter du måtte ha i forbindelse med saken. Codex Advokat har lang erfaring og har spesialisert seg på personskadesaker, og kan bistå deg med å fremme erstatningskrav etter en trafikkulykke.

Har du spørsmål knyttet til trafikkskade? Snakk med oss.

Har du spørsmål om trafikkskade?

Kontakt oss