Invaliditetstabellen er et verktøy som brukes for å beregne hvor stor erstatning som skal utbetales i personskadesaker. Invaliditetstabellen gir konkrete tall på hvor stor varig medisinsk invaliditet (VMI) ulike skader gir. Denne artikkelen tar for seg de viktigste aspektene ved invaliditetstabellen.
Invaliditetstabellen er en oversikt over ulike skader og sykdommer, og hvilken varig medisinsk invaliditet (VMI) de ulike skadene og sykdommene gir. Invaliditetstabellen er altså et verktøy for å måle hvor stor og alvorlig en skade/sykdom er.
Invaliditetstabellen er utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet, og er tatt inn i forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Tabellen er i utgangspunktet utviklet for å kunne beregne menerstatning ved yrkesskade, men den benyttes også ved andre skader og sykdommer.
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har utarbeidet en intern invaliditetstabell. De benytter fortsatt den ordinære tabellen, men ettersom denne er utarbeidet for yrkesskader, er den ikke alltid like anvendelig ved pasientskader. De har derfor utarbeidet en invaliditetstabell som kan sees på som et tillegg til den ordinære tabellen, og som kan benyttes ved særskilte pasientskader.
Invaliditetstabellen er et verktøy som benyttes når størrelsen på en menerstatning skal utmåles.
Menerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse.
Dersom du har fått varige og betydelige skader, kan du ha krav på menerstatning. Hvor stor menerstatning du har krav på, vil avgjøres avhengig av hvor stor varig medisinsk invaliditet (VMI) skaden har gitt deg. VMI avgjøres ved hjelp av invaliditetstabellen.
Varig medisinsk invaliditet (VMI) er en måte å måle hvor stor og alvorlig skaden din er.
VMI måles fra 0 % til 100 %, hvor 0 % innebærer at du er helt frisk.
VMI-prosenten fastsettes basert på hvor mye du blir påvirket av skaden, og hvor alvorlig skaden er. VMI fastsettes individuelt, noe som innebærer at den samme skaden kan ha ulik VMI hos ulike personer. Det er som hovedregel en medisinsk sakkyndig eller en spesialist som fastsetter VMI.
VMI-en danner grunnlaget for hvor mye du kan kreve i menerstatning. For å ha krav på menerstatning, må du ha en VMI på minst 15 %. Jo større VMI du har, jo mer har du krav på i erstatning. Dersom du har flere skader, skal den samlede invaliditetsgraden fastsettes etter en samordning, og reduksjonsmetoden skal anvendes.
Det finnes noen unntak hvor skader ikke legges sammen. Disse unntakene er presisert i invaliditetstabellen.
Dersom en skadefølge er nevnt direkte i invaliditetstabellen, fastsettes VMI til det som fremkommer i tabellen. Dersom skadefølgen ikke er nevnt direkte i tabellen, vil invaliditetsgraden avgjøres på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølger som er nevnt i invaliditetstabellen.
Den medisinske invaliditeten er ofte angitt i et intervall. For eksempel gir en tilbakevendende hudskade en VMI på 15–24 %. Den medisinske sakkyndige vil da avgjøre hvor i intervallet den aktuelle skadefølgen befinner seg.
For å ha krav på menerstatning, er det tre vilkår som må være oppfylt:
Det er VMI som danner grunnlaget for hvor stor erstatningen blir.
Du kan ha krav på forsørgertapserstatning dersom den avdøde helt eller delvis forsørget deg. Men hvor mye har du krav på? Og hvordan beregnes forsørgertapserstatningen? Ved forsørgertap kan man sitte igjen med mange og vanskelige spørsmål. Denne artikkelen tar for seg de viktigste aspektene ved forsørgertap og forsørgertapserstatning.
Les merMenerstatning er erstatning for tap av livsutfoldelse. Dersom du har fått varige og betydelige skader, vil du kunne ha krav på menerstatning. Men hvem skal kravet rettes mot? Og hvor mye har du krav på i erstatning? Denne artikkelen tar for seg de viktigste aspektene ved menerstatning.
Les merEn pasientskade regnes som en hvilken som helst skade som følge av medisinsk behandlingssvikt. Dersom du har blitt utsatt for en pasientskade, har du kanskje mange spørsmål, for eksempel om du har krav på erstatning. Denne artikkelen vil hjelpe deg på vei.
Les merDersom du har vært utsatt for en trafikkskade, vil du kunne sitte igjen med mange spørsmål og usikkerheter rundt ansvar og erstatning. Hovedregelen er at du har krav på erstatning selv om ingen har skyld i ulykken. Dette kalles for objektivt ansvar. Erstatningskravet skal rettes mot forsikringsselskapet.
Les merTrygderetten er et rettsområde som omfatter regler om økonomisk støtte ved blant annet arbeidsløshet, sykdom, skade og svangerskap. Sentralt i dette er folketrygdloven. Trygderetten som instans er et norsk domstollignende organ som behandler anker over NAVs vedtak etter blant annet folketrygdloven. Trygderettens avgjørelser kan ankes inn for vanlige domstoler.
Les merDersom du har blitt utsatt for en voldshandling som har medført personskade, kan du ha krav på voldsoffererstatning. Dette gjelder for både fysiske og psykiske skader. Men hvordan går du frem for å kreve voldsoffererstatning? Og hvor mye har du krav på? Denne artikkelen tar for seg de viktigste aspektene rundt voldsoffererstatning.
Les merDersom du blir skadet i en arbeidsulykke, vil du kunne ha krav på yrkesskadeerstatning. En yrkesskade kan resultere i et økonomisk tap, og i verste fall vil du kunne ende opp utenfor yrkeslivet resten av livet. Men hvilke rettigheter har du dersom du blir utsatt for en yrkesskade, og hvor mye har du krav på i erstatning? Hvem betaler dersom du får en skade på jobb? Denne artikkelen vil gi deg svar på spørsmål som ofte reises i tilknytning til yrkesskade.
Les mer