Hjem

Erstatning for forsinket diagnose

En kvinne sitter med laptopen i sengen sammen med hunden sin.

I de fleste tilfeller er det vesentlig at en diagnose blir stilt så tidlig som mulig, for å sørge for et godt sluttresultat. Forsinkelse av diagnose og behandling vil kunne få store konsekvenser. Dersom diagnosen burde vært stilt på et tidligere tidspunkt, vil du kunne ha krav på å få erstatning for forsinket diagnose.

Dette får du vite om erstatning for forsinket diagnose:

Hva menes med en forsinket diagnose?

Begrepet «forsinket diagnose» innebærer at riktig diagnose burde vært stilt på et tidligere tidspunkt. For å kunne gi korrekt behandling krever det korrekt diagnose, og tidlig diagnostisering er i mange tilfeller avgjørende for å få et godt sluttresultat, ettersom man tidligere kommer i gang med den nødvendige behandlingen.

I erstatningsrettslig betydning innebærer en forsinket diagnose at diagnostiseringen avviker fra vanlig god praksis. En slik forsinket diagnose kan skyldes feilvurderinger på alle nivåer av helsehjelpen. For eksempel kan det bety at fastlegen ikke har henvist pasienten videre til spesialisthelsetjenester, eller at spesialisthelsetjenesten ikke har utført de nødvendige undersøkelsene og vurderingene.

Erstatning som følge av forsinket diagnose er spesielt aktuelt ved kreftsykdommer, men kan i teorien gjelde ved alle typer skader og sykdommer, slik som forsinket diagnostisering av hjertesykdommer eller ADHD.

Hvilke skader er typiske ved forsinket diagnostisering?

Følgende skader er de vanligste ved forsinket diagnostisering:

  • Du har hatt plager eller smerter som følge av sykdommen/skaden, som ville vært unngått om du hadde fått riktig diagnose
  • Grunnlidelsen din har blitt varig, og kan ikke lenger behandles
  • Behov for en mer omfattende behandling som gir en varig skade, for eksempel en amputasjon som ville vært unngått hvis diagnosen hadde blitt stilt tidsnok
  • Prognosetap, som innebærer den psykiske belastningen du får ved at du statistisk sett får lavere sjanse for å overleve
  • Dødsfall

Når har du krav på erstatning?

For at du skal ha krav på erstatning ved forsinket diagnose, er det tre vilkår som må være oppfylt:

  1. Ansvarsgrunnlag
    Ansvarsgrunnlaget følger av pasientskadeloven, og hovedregelen er at det må foreligge et behandlingssvikt.

  2. Årsakssammenheng
    Det må alltid være en årsakssammenheng mellom behandlingssvikt og skade. Dersom det ikke er en klar sammenheng mellom svikten og skaden, vil du ikke nødvendigvis få erstatning.

  3. Økonomisk tap
    Skaden ha i utgangspunktet ha forårsaket et økonomisk tap.

Dersom disse tre vilkårene er oppfylt, vil du ha krav på erstatning.

Hvordan blir erstatningen din beregnet?

Du har i utgangspunktet krav på erstatning for hele det økonomiske tapet som følger av diagnostiseringsforsinkelsen. Dersom de tre erstatningsvilkårene er oppfylt, kan du kreve erstatning for følgende erstatningsposter:

  • Menerstatning, det vil si tap av livsutfoldelse
  • Påførte og fremtidige utgifter
  • Påført og fremtidig inntektstap
  • Tap av pensjon
  • Tapt evne til hjemmearbeid
  • Forsørgertap ved dødsfall

I tillegg kan du ha krav på en oppreisningserstatning. Denne erstatningen er ikke omfattet av pasientskadeloven, og er en oppreisning som du må kreve direkte fra legen. Det er imidlertid strenge krav for å få en slik erstatning, og legens feil må være bestemt som forsett eller grov uaktsomhet.

Hvem behandler erstatningskravet ditt?

Du skal sende erstatningskravet ditt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE vil innhente dine medisinske journaler. Ved å kreve erstatning, vil du samtidig gi ditt samtykke til at NPE kan innhente nødvendig dokumentasjon.

Når NPE har innhentet denne dokumentasjonen, sendes saken til en sakkyndig. Den sakkyndige vurderer hvorvidt diagnostiseringen din har vært i tråd med vanlig god praksis. Når den sakkyndige har vurdert saken, får du muligheten til å komme med innspill og kommentarer. NPE vil deretter avgjøre saken, og du vil enten få avslag eller medhold.

Dersom du får medhold, utreder NPE erstatningens størrelse. Det er både forventet og anbefalt at du bidrar på dette stadiet, ettersom det er din oppgave å sannsynliggjøre det økonomiske tapet. NPE vil her dekke advokatutgiftene dine.

Dersom du får avslag, har du mulighet til å klage på vedtaket. Du må klage innen 3 uker etter at du fikk vite om vedtaket. Klagen sendes til NPE, som vurderer saken din på nytt. Dersom de ikke finner grunn til å endre på vedtaket, sender de klagen videre til Pasientskadenemnda.

Hvem behandler en eventuell klage?

Det er Pasientskadenemnda (PSN) som mottar din eventuelle klage på vedtaket fattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). PSN har et sekretariat bestående av jurister, som er ansvarlige for saksbehandlingen i nemnda.

Ofte henter PSN inn en ny spesialistuttalelse om saken din. Du vil få mulighet til å komme med kommentarer og innspill til denne uttalelsen. Når saksbehandleren har utredet saken ferdig, skriver vedkommende en innstilling som inneholder både saksfremstilling og forslag til resultat. Innstillingen sendes til nemndsmedlemmene sammen med alle saksdoumentene.

PSN holder deretter et møte hvor de diskuterer saken din og kommer til en avgjørelse. Du har ikke mulighet til å være med på dette møtet.

Når kan du gå til rettssak?

Vedtaket til Pasientskadenemnda er endelig. Det betyr at du ikke har flere muligheter til å klage på vedtaket. Dersom du fortsatt ikke er fornøyd med resultatet, kan du gå til rettssak hvor du saksøker staten v/Pasientskadenemnda. Fristen for å ta ut søksmål er 6 måneder etter at du mottok vedtaket.

Det er likevel viktig å være klar over at det innebærer en økonomisk risiko å ta saken til retten. Dersom du taper risikerer du å måtte betale dine egne og statens advokatutgifter, samt utgifter til medisinsk sakkyndig og rettsgebyrer.

Hva skjer ved forsinket diagnostisering av kreft?

Mange av sakene i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) handler om forsinket kreftdiagnose. Kreft kommer gjerne snikende, og i en del tilfeller klarer ikke legene å tolke symptomene riktig. Resultatet kan da være at kreften får utvikle seg, uten at diagnosen stilles og behandling iverksettes. I slike tilfeller vil du normalt ha krav på erstatning.

Det kan imidlertid være vanskelig å skille mellom skader som følge av forsinket diagnostisering, og skader som følge av kreftsykdommen i seg selv. Det er nemlig slik at du ikke har krav på erstatning for skader som følger av sykdommen.

forsinket-diagnose2
Ved forsinket kreftdiagnose vil du i mange tilfeller ha krav på erstatning.

Når har du krav på erstatning for forsinket kreftdiagnose?

Du har krav på erstatning for forsinket kreftdiagnose dersom:

  1. Det har forekommet en svikt i diagnostiseringen av kreftsykdommen

  2. Kreften ville vært oppdaget hvis diagnostiseringssvikten ikke hadde forekommet

  3. Forsinkelsen har medført en pasientskade

  4. Kravet stilles før det blir foreldet - fristen er vanligvis 3 år etter at du ble klar over pasientskaden

Hva kan erstattes ved forsinket kreftdiagnose?

  • Menerstatning
    I enkelte tilfeller må du gjennom mer omfattende behandling dersom kreften har fått mer tid til å utvikle seg. Dette kan for eksempel være strålebehandling som kunne vært unngått om diagnosen hadde vært stilt tidligere. Dersom denne behandlingen gir deg varige skader, har du krav på menerstatning.

  • Prognosetap
    Jo lengre kreften får tid til å utvikle seg, jo mindre sannsynlighet har du for å overleve. Dette er en påkjenning i seg selv. Dersom forsinkelsen har medført dårligere prognose, kan du ha krav på erstatning.

  • Inntektstap
    Dersom forsinkelsen har gitt deg en skade som gjør at du har tapt inntekt, kan du ha krav på erstatning. Du har imidlertid ikke krav på erstatning dersom det er kreftsykdommen som har medført inntektstap.

  • Utgifter
    Du kan ha krav på erstatning dersom sykdommen har gitt deg en skade som har medført ekstra utgifter. Utgiftene må imidlertid skyldes skaden, og ikke selve sykdommen. Utgiftene kan være alt fra medisiner til ombygging av bolig.

Som regel vil en kreftsykdom i seg selv være en stor påkjenning. Det å ha en erstatningssak gående i NPE kan oppleves som en tilleggsbelastning, og det er derfor mange som nedprioriterer erstatningssaken. Det vil derfor være en fordel å få advokatbistand som sørger for at erstatningssaken blir prioritert, og at du får det beste mulige utfallet.

Har du krav på å få advokatutgiftene dekket?

I utgangspunktet dekker ikke Norsk pasientskadeerstatning (NPE) advokatutgiftene dine før det foreligger et ansvarsvedtak. Som hovedregel vil du få utgiftene dekket dersom det foreligger et erstatningsvedtak, men ikke dersom du ikke får erstatning. Dette gjelder også dersom du klager på et vedtak.

Dersom du reiser søksmål, vil du kunne få deler av utgiftene dekket gjennom rettshjelpsforsikring.

Har du behov for juridisk bistand i forbindelse med erstatning for forsinket diagnose?

For å kunne avgjøre om det foreligger forsinket diagnostisering, og om du derfor har krav på erstatning, vil det være behov for både spesialisert medisinsk og juridisk kompetanse.

Mange som har vært utsatt for forsinket diagnostisering sliter med en krevende grunnlidelse i tillegg til ytterligere skader som forsinkelsen har påført. Det vil da være en svært krevende tilleggsbelastning å skulle ha en erstatningssak gående mot staten. Det vil derfor lønne seg å få bistand fra en advokat, som kan hjelpe deg gjennom hele prosessen.

Vi i Codex Advokat har lang erfaring med pasientskadesaker som omhandler forsinket diagnose. Vi vet derfor hvordan du best kan gå frem for å få et godt resultat. Snakk med oss allerede i dag for en uforpliktende samtale.

Har du spørsmål knyttet til erstatning for forsinket diagnose? Snakk med oss.

Har du spørsmål om erstatning for forsinket diagnose?

Kontakt oss