Hjem

Skifte av uskiftet bo

En gutt hjelper bestefaren sin med et filmkamera.

Skifte av et uskiftet bo kan skje enten før eller etter gjenlevende ektefelles bortgang. Vedkommende kan når som helst kreve skifte av uskiftet bo, og vil da ha rett på sin del av arven etter avdøde i tillegg til sin egen del av boet. Dersom skiftet skjer etter at lengstlevende ektefelle er død, skal boet fordeles likt mellom begge ektefellers arvinger.

Dette får du vite om skifte av uskiftet bo:

Råderett - Hvordan kan du bruke midlene i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle har i utgangspunktet råderett over hele uskifteboet. Dette innebærer at vedkommende kan benytte seg av boets midler på den måten de selv måtte ønske, gjennom forbruk, låneopptak eller salg av boets eiendeler.

Dersom bruken av boets midler står i mislighold til formuen i boet, kreves det imidlertid skriftlig samtykke fra arvingene. Slike disposisjoner innebærer blant annet å selge billig eller gi bort fast eiendom, eventuelt gi bort gaver til store summer.

Grensen for hva som regnes som en slik gave, ligger på omtrent 20 % av boets totale verdi. Dersom gjenlevende ektefelle ønsker å gi bort større verdier enn dette, kreves det særskilt samtykke. Dette gjelder også dersom vedkommende gir bort flere gaver til én og samme person, som til sammen utgjør mer enn 20 % av boets verdi.

I slike tilfeller vil omstøtelse kunne finne sted. Omstøtelse innebærer at gaven føres tilbake til boet. Dersom en arving ønsker en disposisjon omstøtt, må vedkommende reise et søksmål for domstolene senest ett år etter at de fikk kunnskap om gaven.

Skifte etter begge ektefellers bortgang - Hvordan foregår dette?

Når skifte av et uskiftet bo skjer etter at lengstlevende ektefelle har gått bort, skal boet deles likt mellom hver arvinggruppe, med mindre noe annet er avtalt. For særeiemidlene som vedkommende overtok i uskifteboet, skal skiftet skje på bakgrunn av verdien til disse midlene på det tidspunktet uskifteboperioden begynte. Unntak kan forekomme dersom det er avtalt i en ektepakt.

I tilfeller hvor uskifteboet består av både felleseie og særeie, blir utgangspunktet for skiftet dannet av forholdet mellom verdien av særeiemidlene til hver av ektefellene, samt den halvparten hver av dem skal ha av felleseiemidlene. Dersom det tidligere har blitt foretatt et delvis skifteoppgjør, må dette bli tatt hensyn til.

Skifte mens lengstlevende ektefelle lever - Hvordan foregår dette?

Gjenlevende ektefelle kan når som helst kreve at det blir tatt et skifteoppgjør av uskifteboet, enten helt eller delvis. Vedkommende vil da ha krav på sin ektefellearv.

Dersom avdøde hadde barn, vil ektefellen i praksis beholde sin halvpart av uskifteboet, samt overta ¼ av den avdødes bo som ektefellearv. Ektefellen vil da sitte med ⅝ av boet, mens avdødes barn sitter med ⅜ av boet. Dersom den avdødes nærmeste slektninger er foreldre eller søsken, vil gjenlevende ektefelle få halvparten av avdødes arv, og vil dermed beholde ¾ av boet. I de tilfeller hvor avdøde ikke hadde noen av disse arvingene, vil gjenlevende ektefelle arve hele førsteavdødes formue.

Dersom ekteparet hadde særeiemidler, må det foretas en forholdsmessig fordeling på samme måte som det gjøres ved skifte etter begge ektefellers død.

Arvingers krav - Hvilke rettigheter har arvinger?

Dersom gjenlevende ektefelle forsømmer oppfostringsplikten sin ved misbruk av uskifteboet, eller vesentlig minker størrelsen og verdien til uskifteboet, vil arvinger kunne kreve et skifte. De vil også kunne kreve et vederlag for tapt formue.

Dersom avdøde hadde særkullsbarn som ikke var myndige da uskifteboet ble opprettet, kan disse kreve boet skiftet når de blir myndige.

Hvis det ikke er tilstrekkelig med midler i boet, kan arvingene kreve at resten av arveloddene blir dekker fra lengstlevende ektefelles særeiemidler.

Kreditorer kan ikke ta utlegg i arveretten en arving har i et uskiftet bo. Arven går heller ikke inn i konkursboet før arvingen selv har mottatt den.

Bortfall av rett for uskiftet bo - Når mister du retten til å sitte i uskiftet bo?

Retten til å sitte med uskiftet bo faller bort dersom gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt. Arvinger kan også kreve skifte av uskifteboet dersom ektefellen inngår samboerskap, og samboerskapet har vart i mer enn to år. Det samme gjelder dersom gjenlevende ektefelle og ny samboer har, har hatt eller venter barn sammen.

Utbetaling av delvis arveoppgjør - Når kan dette skje?

Når en gjenlevende ektefeller velger å sitte i uskiftet bo, kan vedkommende kun gi fullt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger dersom alle arvingene får forholdsmessig like mye. Eventuelt må arvingene gi et samtykke til at ikke alle får oppgjør.

Dersom noen arvinger har mottatt arv i strid med dette, kan hver arving kreve tilsvarende oppgjør. Dersom den gjenlevende ektefellen ikke er villig til å gi dem oppgjør, vil de kunne kreve skifte av uskifteboet.

Dødsdisposisjoner - Hva er dette?

En dødsdisposisjon innebærer at du bestemmer hva som skal skje med eiendelene dine etter at du dør. Måten man foretar en dødsdisposisjon, er å opprette et testament.

En gjenlevende ektefelle har kun mulighet til å testamentere bort den delen av uskifteboet som vil være arv etter avdøde. Vedkommende kan altså ikke råde over hele uskifteboet i et testament. I tillegg må gjenlevende ektefelle overholde pliktdelsreglene, som innebærer at livsarvinger har krav på ⅔ av arven, eventuelt med en begrensning på 1.000.000 kroner til hver arving.

Har du spørsmål knyttet til skifte av uskiftet bo? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om skifte av uskiftet bo?

Kontakt oss