Hjem

Arv

Når en person dør, skal vedkommendes arv fordeles til de etterlatte. Dersom avdøde ikke har opprettet et testament, er det arveloven som vil gjelde ved fordeling av arv. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste temaene i forbindelse med arv og arveoppgjør.

To kvinner kysser en jente på kinnene.

Dette får du vite om arv:

Arverekkefølge - Hva sier arveloven?

I Norge finnes det to rettslige grunnlag for arv - lov og testament. Dersom den avdøde ikke har etterlatt seg et testament, vil det være arveloven som bestemmer hva som skal skje med vedkommendes eiendeler og forpliktelser.

Etter loven er det i utgangspunktet avdødes ektefelle/samboer og barn som mottar arven. Dersom avdøde ikke har ektefelle/samboer eller barn, vil arven gå til foreldre og søsken. Dersom avdøde heller ikke har foreldre eller søsken, vil arven gå til besteforeldre, onkler og tanter.

Arv etter testament - Ønsker du en annen fordeling av arven?

Dersom du ønsker en annen fordeling av arven enn det arveloven bestemmer, er du nødt til å opprette et testament. Dersom avdøde har opprettet et testament, vil det være denne som er gjeldende. De delene av arven som ikke omfattes av testamentet, vil imidlertid bli fordelt etter arverekkefølgen.

Pliktdelsarv - Hvor mye av arven er forbeholdt hvem?

Selv om du i et testament i utgangspunktet har mulighet til å bestemme hvem som skal arve hva, finnes det visse begrensninger. En slik begrensning er pliktdelsarv. Denne innebærer at dersom avdøde etterlater seg livsarvinger, det vil si barn eller deres etterkommere, er ⅔ av arven forbeholdt dem.

Pliktdelsarven kan begrenses til 1.000.000 kroner per barn. I praksis betyr dette at størrelsen på arven vil avgjøre hvor stor frihet vedkommende har i testamentet.

Avkall på arv - Hva innebærer det?

Enhver arving har rett til å gi avkall på sin arv. Dette innebærer at vedkommende bestemmer at de enten helt eller delvis ikke skal motta sin rettmessige arv fra arvelater. Resultatet blir at de sees bort fra i arvetavlen. Dersom vedkommende har barn, vil disse ikke kunne tre inn som arvinger.

Å gi avkall på arv er noe annet enn å avslå arv. Dersom du avslår en arv, vil arven fordeles som om du var død. Dersom du har livsarvinger, vil dermed disse motta arven du skulle hatt.

Mens avkall skjer mens arvelateren er i live, skjer avslag etter at arvelateren er død. Det er altså tidspunktet for dødsfallet som skiller disse to omstendighetene fra hverandre.

Ektefellens arv - Hvor mye kan gjenlevende ektefelle arve?

Gjenlevende ektefelle har krav på arv etter den avdøde, uavhengig av hvorvidt vedkommende har krav på å sitte i uskiftet bo. Hvor mye ektefellen har krav på avhenger av om den avdøde hadde barn, og om vedkommendes foreldre eller søsken fortsatt er i live.

Dersom den avdøde har barn, har gjenlevende ektefelle krav på ¼ av arven. Dersom den avdøde ikke har barn, men foreldre og/eller søsken, har gjenlevende ektefelle rett på halvparten av arven.

Ektefellens arv kan også begrenses eller utvides i et testament. Ektefellens arverett gjelder uavhengig av hvilken formuesordning ektefellene hadde avtalt.

Minstearven til en ektefelle er 4 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) dersom den avdøde hadde barn, og 6G dersom avdøde ikke hadde barn. Dette betyr at dersom avdødes arv er mindre enn dette, vil ektefellen arve alt. Avdødes barn, foreldre og søsken vil i disse tilfellene ikke motta noen arv.

Gjenlevende ektefelle mottar hele arven dersom avdøde verken hadde barn, gjenlevende foreldre, søsken eller barn etter disse.

arv2
Gjenlevende ektefelle har alltid krav på arv.

Samboers arverett - Hvilke arverettigheter har en samboer?

I 2008 ble samboeres arverett noe utvidet. Det er likevel ikke slik at alle gjenlevende samboere har rett på arv etter loven. Dersom samboerne har, venter eller har hatt felles barn, har gjenlevende samboer krav på arv. Gjenlevende samboer som ikke har felles barn med avdøde, har derimot ingen arverett etter loven. I mange tilfeller vil det derfor være nødvendig å opprette et testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter.

Uskiftet bo - Hvilke disposisjonsrettigheter og begrensninger finnes?

Å sitte i uskiftet bo innebærer at gjenlevende ektefelle overtar den avdøde ektefelles formue, eiendeler og gjeld. Arveoppgjøret med den avdødes arvinger blir da utsatt, og tas først etter at lengstlevende ektefelle også er død.

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo overfor barn vedkommende hadde sammen med avdøde. Dersom den avdøde har særkullsbarn, kreves det derimot at særkullsbarna samtykker til uskifte. Særkullsbarn er barn den avdøde hadde med andre enn ektefellen. Særkullsbarn kan kreve at boet etter førsteavdøde ektefelle skal gjøres opp umiddelbart.

Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo gjelder kun for ektefellenes felleseie. Dersom ektefellen også skal sitte med avdødes særeie, må dette være avtalt i en ektepakt. Det er også anledning til at arvingene kan samtykke til dette.

Dersom gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskiftet bo sammen med ektefelles særeie, vil også vedkommendes særeie bli en del av uskifteboet. Dette med mindre annet er avtalt i en ektepakt, eller avtalt med arvingene.

Skifte av uskiftet bo - Hvordan fungerer det?

I utgangspunktet bestemmer gjenlevende ektefelle over hele uskifteboet. Dette betyr at vedkommende kan benytte seg av uskifteboets midler slik de selv måtte ønske, enten gjennom forbruk, låneopptak eller salg av eiendelene.

Det finnes likevel enkelte begrensninger. Såkalte betydelige gaver, som står i mislighold til formuen i boet, krever skriftlig samtykke fra arvingene. Slike disposisjoner innebærer blant annet å selge billig eller gi bort fast eiendom, eller å gi bort store summer i gaver. Grensen for hva som regnes som en betydelig gave, ligger på omtrent 20 % av boets verdi.

Skifte av et uskiftet bo kan skje enten før eller etter bortgangen til den gjenlevende ektefellen.

Dersom skiftet skjer etter siste ektefelles død, skal boet fordeles likt mellom arvingene til begge ektefellene, med mindre noe annet er avtalt. For særeiemidlene som lengstlevende overtok i uskifteboet, skal skiftet skje på bakgrunn av verdien særmidlene hadde da uskifteboperioden startet, med mindre noe annet er avtalt i en ektepakt. I tilfeller hvor uskifteboet består av både felleseie og særeie, blir utgangspunktet ved skiftet dannet av forholdet mellom verdien til særeiemidlene til hver av ektefellene, samt den halvparten hver av dem skal ha av felleseiemidlene.

Gjenlevende ektefelle kan også når som helst kreve at uskifteboet skiftes, enten helt eller delvis. Vedkommende har da rett til sin arv etter avdøde, i tillegg til sin egen del av boet. Hvor stor del av boet vedkommende arver, avhenger av hvorvidt avdøde hadde barn, søsken eller gjenlevende foreldre. Ved særeiemidler, må det foretas en forholdsmessig fordeling på lik linje som etter begge ektefellers død.

Rådighetsbegrensninger i uskiftet bo - Hvilke begrensninger finnes?

Når en ektefelle dør, må gjenlevende ektefelle bestemme om de ønsker å foreta et arveoppgjør med én gang, eller om de ønsker å utsette arveoppgjøret ved å sitte i uskiftet bo. Dersom vedkommende velger å sitte i uskiftet bo, vil de få disposisjonsrett over avdødes midler. Til tross for dette finnes det enkelte begrensninger knyttet til rådigheten gjenlevende ektefelle får over uskifteboet.

Ektefellen kan fritt disponere over boets eiendeler når vedkommende er i live, og kan dermed forbruke store deler av boets formue. Arvingene må da finne seg i at ektefellen kanskje tilegner seg et annet forbruk enn vedkommende hadde da førsteavdøde fortsatt var i live.

Det finnes likevel enkelte begrensninger til gjenlevende ektefelles råderett over boet. For det første kan vedkommende ikke gi bort fast eiendom, med mindre arvingene gir samtykk. Dette gjelder også i tilfeller hvor fast eiendom blir solgt til underpris.

Gjenlevende ektefelle kan heller ikke uten samtykke gi bort større gaver til én og samme person. Grensen på gaven er at den ikke kan overskride ca. 20 % av boets totale verdi.

I tillegg kan ektefellen kun gi fullt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger, dersom alle arvingene får like stor del av arven sin. Eventuelt kreves det særskilt samtykke fra arvingene.

Ektefellen har heller ikke mulighet til å misbruke økonomien eller råde over uskifteboet på en uforsvarlig måte. Arvingene kan i slike tilfeller kreve skifte av uskifteboet.

Tidsfrister ved arveoppgjør - Hvilke frister må du forholde deg til?

Ved arv og arveoppgjør finnes det en rekke tidsfrister du må overholde. Fristen for å melde privat skifte og uskifte er på 60 dager innen dødsfallet inntraff, mens offentlig skifte er på 3 år. Testamentsarvinger må overfor tingretten i løpet av 6 måneder etter at de ble informert om dødsfallet og testamentets eksistens. Proklamafristen er på 6 uker fra siste kunngjøring av proklamaet. Arveretten foreldes 10 år etter dødsfallet, og for dødsfall før 2014 må arvemeldingen sendes til skattefogden innen 6 måneder etter dødsfallet.

arv3
Ved arveoppgjør er det en rekke tidsfrister som må overholdes.

Sammensatt skifte - Hva er reglene?

Når gjenlevende ektefelle ikke kan eller ønsker å sitte i uskiftet bo, skal det gjennomføres et skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes rettmessige arvinger. Dette skiftet kalles sammensatt skifte.

Det første som skal gjøres ved et sammensatt skifte, er å gjennomføre et ordinært felleseieskifte mellom ektefellene. Dette innebærer at ekteparets felleseie likedeles mellom dem, slik det også gjøres ved samlivsbrudd. Særeie skal holdes utenfor denne delingen, med mindre annet er avtalt i en ektepakt. Skjevdelingsmidler skal også holdes utenfor likedelingen.

Det finnes imidlertid enkelte unntak til fordel for gjenlevende ektefelle. De eiendelene den avdøde selv hadde kunnet holde utenfor likedelingen, er nå en del av felleseiet. Avdødes arvinger har heller ikke mulighet til å kreve vederlag, selv om den avdøde ville hatt mulighet til å gjøre det hadde vedkommende fortsatt vært i live.

Arvinger har imidlertid rett til å kreve skjevdeling av verdier som avdøde selv hadde kunnet kreve skjevdelt. Denne retten faller likevel bort dersom gjenlevende ektefelle først overtar boet uskiftet, og at et sammensatt skifte skjer senere.

Etter at felleseieskiftet er gjennomført, skal dødsboet fordeles mellom arvingene etter vanlige lover. Grunnlaget for dødsboet er da den avdødes andel av formuen etter felleseieskiftet. Størrelsen til ektefellens arv følger vanlig arverett.

Skjevdeling av arv - Hva innebærer det?

I et arveoppgjør hvor en av ektefellene har gått bort, har arvingene mulighet til å kreve skjevdeling av avdødes verdier. Dette kan få stor betydning for hvor store verdier den gjenlevende ektefellen blir sittende igjen med. Dette er ikke nødvendigvis noe ektefellene reflekterte spesielt mye over da begge fortsatt var i live. Det kan derfor være fornuftig å undersøke hvordan skjevdeling av arv vil kunne slå ut i et arveoppgjør.

Skjevdeling innebærer at du ved ekteskapets opphør beholder de verdiene du tok med deg inn i et ekteskap, eller som du arvet eller fikk i gave i løpet av ekteskapet. Hovedregelen er at dersom noe kan skjevdeles i en skilsmisse, vil det også kunne skjevdeles ved et arveoppgjør.

Dersom for eksempel en fritidsbolig er felleseie, vil halvparten av boligen tilhøre hver ektefelle. Dersom avdøde har livsarvinger, vil da gjenlevende ektefelle ved et arveoppgjør arve ¼ av den avdødes halvpart av boligen, i tillegg til halvparten vedkommende allerede eier. Vedkommende vil da eie ⅝ av boligen, mens avdødes livsarvinger eier .

Dersom nevnte fritidsbolig imidlertid er avdøde ektefelles særeie, kan hans arvinger kreve skjevdeling på boligen. Dette vil da innebære at gjenlevende ektefelle ikke fra før av eier halvparten av boligen, og etter et arveoppgjør vil vedkommende kun eie ¼ av boligen, som følge av ektefellens arverett. Avdødes livsarvinger vil da eie ¾ av boligen, som følge av deres arverett.

Muligheten for skjevdeling vil altså kunne gi et stort utslag for hvor mye gjenlevende ektefelle blir sittende igjen med av verdier. Som arving bør man være klar over reglene for skjevdeling i tilfelle en av foreldrene dør. Ektefellene bør samtidig vurdere om de ønsker at skjevdeling skal være mulig. Det er nemlig mulighet for å avtale seg bort fra skjevdeling, både ved død og ved et eventuelt samlivsbrudd. Dette avtales i en ektepakt.

Vergemål og fremtidsfullmakt - Hva innebærer det, og hvordan oppretter du det?

Etter vergemålsloven har du mulighet til å opprette det som kalles en fremtidsfullmakt. I en fremtidsfullmakt kan du gi én eller flere personer fullmakt til representere deg, etter at du på grunn av dårlig helsetilstand ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser. Dette kan for eksempel være på grunn av en ulykke, alvorlig sykdom eller alderdom. Det er du selv som bestemmer hvilke disposisjoner den fullmektige kan foreta på dine vegne. For at en slik fremtidsfullmakt skal være gyldig, må den oppfylle visse formkrav.

For å kunne opprette en fremtidsfullmakt, må du være myndig, og ha gjort deg forstått med hva en slik fullmakt innebærer. Du står fritt til å utpeke hvem som skal være fullmektig, med visse krav.

Den fullmektige må være myndig når fullmakten trer i kraft. Vedkommende kan imidlertid være mindreårig når fullmakten skrives. Videre må den fullmektige samtykke til å opptre som fullmektig, og kan ikke selv være under vergemål. Vedkommende må altså være i stand til å ha kontroll over eget liv.

I utgangspunktet er det anbefalt å bare ha én fullmektig, men det er mulighet for å oppnevne flere personer til å representere deg som fullmektig. Det kan også være fornuftig å kreve at den fullmektige må ha samtykke fra flere ved større avgjørelser. Du kan i tillegg velge en alternativ fullmektig, som overtar dersom den fullmektige trekker seg fra oppdraget, blir syk, eller av andre grunner ikke lenger kan fungere som fullmektig.

En fremtidsfullmakt kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, eller kan begrenses til å kun gjelde bestemte områder. Det vil derfor være fornuftig å tenke gjennom hva man ønsker at fullmakten skal regulere, og i tillegg formulere fullmaktens innhold på en spesifikk og klar måte.

Det finnes visse begrensninger for hva en fremtidsfullmakt kan regulere. Det er for eksempel ikke lov til å inngå ekteskap eller stemme ved valg på vegne av andre.

For at en fremtidsfullmakt skal være gyldig, må den være skriftlig. Det må også fremgå tydelig hva den skal gjelde, og når den skal tre i kraft. Deretter må du og to myndige vitner signere fullmakten samtidig. Nære slektninger kan ikke signere som vitner, og det anbefales heller ikke at den fullmektige opptrer som vitne, ettersom dette i ettertid kan undergrave fullmaktens gyldighet.

Fremtidsfullmakten bør også inneholde dato for når den ble opprettet, samt fødselsdato og kontaktinformasjon til vitnene. Den bør også inneholde en bekreftelse fra vitnene om at du opprettet fullmakten av egen fri vilje, og at du forstod betydningen og omfanget av fullmakten. Det er også anbefalt å skaffe en legeerklæring som bekrefter at du forstår fullmaktens innhold og betydning.

Dersom du ikke har opprettet en fremtidsfullmakt, vil Fylkesmannen kunne oppnevne en verge for deg dersom du ikke lenger har rettslig handleevne. Vergemålsloven setter likevel visse begrensninger for hvilke valg denne vergen kan ta. En fremtidsfullmakt gir deg større mulighet til å bestemme selv, ettersom du kan velge hvem vergen skal være, og hva vedkommende kan gjøre. Det kan derfor være lurt å sette seg inn i lovene for vergemål og fremtidsfullmakt.

Arv i utlandet - Er du norsk borger i utlandet, eller utenlandsk borger bosatt i Norge?

Arveoppgjør kan i visse tilfeller være grenseoverskridende. Kanskje er avdøde bosatt i utlandet ved sin død, og etterlater seg eiendom i utlandet og i Norge. Arv i utlandet kan by på en rekke utfordringer.

Hovedregelen er at det er loven i det landet som avdøde var bosatt i ved sin død som regulerer arveoppgjøret. Avdødes statsborgerskap er oftest uten betydning. Dersom en norsk statsborger bodde i utlandet da døden inntraff, vil det være dette landets lover og regler som blir anvendt, ikke norsk arverett.

Det finnes imidlertid enkelte unntak fra denne regelen, for eksempel dersom den avdøde var norsk statsborger bosatt i et nordisk land i mindre enn fem år. En del land aksepterer også at det er fastsatt i et testament hvilket land som skal foreta arveoppgjøret.

Dersom en utenlandsk statsborger er bosatt i Norge ved sin død, vil de samme reglene gjelde. Det vil da være norsk arverett som blir anvendt i arveoppgjøret.

Særkullsbarns rett til arv - Hva er reglene?

I et arveoppgjør er det viktig å vite om særkullsbarns arverett. For særkullsbarn gjelder nemlig andre regler enn for felles barn, blant annet om retten til å sitte i uskiftet bo. Særkullsbarn er barn som avdøde hadde med andre enn gjenlevende ektefelle.

Utgangspunktet i arveloven er at barn har rett på arv etter foreldrene sine. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene var gift, bodde sammen eller levde hver for seg på tidspunktet for dødsfallet. Adopterte barn har samme rettigheter som biologiske barn.

Særkullsbarn har ikke rett på arv fra forelderens nye samboer/ektefelle, uavhengig av deres forhold. Dette må i så fall fastsettes i et testament. Dersom du ønsker å tilgodese særkullsbarn som ikke er dine egne, må du derfor huske å opprette et testament.

Særkullsbarn har rett til å arve en viss del av formuen til sin avdøde forelder, såkalt pliktdelsarv. Denne innebærer at avdødes barn skal arve ⅔ av vedkommendes formue. Foreldre kan ikke gjøre særkullsbarn arveløse i et testament. Et testament som bryter loven om pliktdelsarv, vil kunne kjennes ugyldig.

Selv om et særkullsbarn ikke kan gjøres arveløst, kan arven begrenses til 1.000.000 kroner, på lik linje som for andre barn. Dette forutsetter at avdødes formue er stor nok, og at det er fastsatt i et testament.

Dersom avdøde og gjenlevende ektefelle kun har felles barn, vil gjenlevende ektefelle kunne sitte i uskiftet bo. Dette innebærer at barna ikke har rett på å få sin arv før gjenlevende ektefelle dør, eller før vedkommende velger å skifte. For arveoppgjør med særkullsbarn gjelder imidlertid egne regler.

Særkullsbarn har rett til å få sin arv umiddelbart dersom de ønsker det, og gjenlevende ektefelle kan derfor ikke sitte i uskiftet bo uten samtykke fra særkullsbarnet.

Har du spørsmål knyttet til arv? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om arv?

Kontakt oss