Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
Når en person dør, skal vedkommende verdier fordeles mellom avdødes arvinger. Dersom avdøde ikke har opprettet et testament, er det arveloven som fullt ut regulerer fordeling av arven. I denne artikkelen går vi gjennom de viktigste temaene i forbindelse med arv og arveoppgjør.
I Norge finnes det to rettslige grunnlag for arv - lov og testament. Dersom den avdøde ikke har etterlatt seg et testament, vil det være arveloven som bestemmer hva som skal skje med vedkommende sine eiendeler og forpliktelser.
Etter loven er det i utgangspunktet avdødes ektefelle/samboer og/eller barn som mottar arv. Dersom avdøde ikke hadde ektefelle/samboer eller barn, vil arven gå til avdødes foreldre. Er foreldrene også døde, går arven til avdødes søsken og eventuelt deres barn/barnebarn. Dersom avdøde heller ikke har foreldre eller søsken, vil arven gå til besteforeldre. Er besteforeldrene døde vil onkler og tanter og eventuelt deres barn arve avdøde.
Arveloven kan fremstå som et komplekst lovverk.
Rollen til våre advokater er å veilede deg på best mulig vis i forbindelse med alle spørsmål du skulle ha når det gjelder arv og arveoppgjør.
Dersom du ønsker en annen fordeling av arven enn det arveloven bestemmer, er du nødt til å opprette et testament. Dersom avdøde har opprettet et testament, vil dette supplere bestemmelsene om fordelingen av arv etter arveloven.
Hvor stor del av arven den enkelte kan disponere over i testament avhenger av hvem som er avdødes etterlatte. De delene av arven som ikke omfattes av testamentet eller som avdøde ikke fritt kan råde over i testament, vil bli fordelt i medhold av arvelovens bestemmelser.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg setter vi opp et skreddersydd testament til deg.
Selv om du i et testament i utgangspunktet har mulighet til å bestemme hvem som skal arve hva, finnes det visse begrensninger. En slik begrensning er pliktdelsarv. Denne innebærer at dersom avdøde etterlater seg livsarvinger, det vil si barn eller deres etterkommere, er ⅔ av arven forbeholdt dem.
Pliktdelsarven kan begrenses til 2/3 av formuen din som arvelater, med en øvre grense på 15 G pr. livsarving. I praksis betyr dette at størrelsen på arven vil avgjøre hvor stor frihet vedkommende har i testamentet.
Slik hjelper vi deg:
Vi bistår deg med å beregne pliktdelsarven i din situasjon.
Enhver arving har rett til å gi avkall på sin arv. Dette innebærer at vedkommende bestemmer at de enten helt eller delvis ikke ønsker å motta sin rettmessige arv fra arvelater. Dette kan gjøres både med tanke på ventende arv, og arv som har falt.
Dersom en arving gir avkall på ventende eller falt arv, vil arven fordeles som om arvingen var død. Det innebærer at eventuelle livsarvinger etter arvingen som gir avkall på sin arv, vil motta denne arven.
Gjenlevende ektefelle har krav på arv etter den avdøde. Dette gjelder uavhengig av om gjenlevende har rett til å sitte i uskiftet bo. Hvor mye ektefellen har krav på avhenger av om den avdøde hadde barn eller andre nære pårørende i live. Med nære pårørende siktes det til foreldre og søsken, og etterkommere etter avdødes søsken.
Dersom den avdøde har barn, har gjenlevende ektefelle krav på ¼ av arven etter avdøde. Dersom den avdøde ikke har barn, men foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken, har gjenlevende ektefelle rett på halvparten av arven etter avdøde. Ektefellens arverett gjelder uavhengig av hvilken formuesordning ektefellene hadde avtalt.
I testament kan ektefellens arv både begrenses og utvides. Lovgiver har sikret gjenlevende ektefelle en minstearv, og skal arven begrenses til et nivå under minstearven må ektefellen samtykke. En utvidelse av arven til ektefellen må skje innenfor eventuelle begrensninger som følger av livsarvingers pliktdelsarv.
Minstearven til en ektefelle er 4 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G) dersom den avdøde hadde barn, og 6G dersom avdøde ikke hadde barn. Ektefellearven går foran arv til andre arvinger, også avdødes barn og barnebarn. Dette betyr at dersom avdødes arv er mindre enn fastsatte minstearv, vil ektefellen arve alt. Avdødes barn, foreldre og søsken vil i disse tilfellene ikke motta noen arv.
Gjenlevende ektefelle mottar hele arven dersom avdøde verken hadde barn, gjenlevende foreldre, søsken eller barn etter disse.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg gjennomgår vi din familiekonstellasjon for å vurdere størrelsen av ektefellearven.
I 2008 fikksamboere arverett. Det er likevel ikke slik at alle gjenlevende samboere har rett på arv etter loven. Dersom samboerne har, venter eller har hatt felles barn, har gjenlevende samboer krav på arv etter avdøde samboer. Gjenlevende samboer, som ikke har felles barn med avdøde, har ingen arverett etter loven. I mange tilfeller vil det derfor være nødvendig å opprette et testament for å sikre både egne og hverandres ønsker og rettigheter ved et dødsfall.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg og din samboer utformer vi et testament som sikrer dere begge to på best mulig måte ut i fra deres situasjon.
Gjenlevende ektefelle/samboer har rett til å sitte i uskiftet bo overfor barn vedkommende hadde sammen med avdøde. Når det gjelder samboere rett til å sitte i uskifte er vilkårene de sammen som for retten til arv etter loven, samboerne må ha, vente eller ha hatt felles barn. Samboeres rett til å sitte i uskifte utvides ikke som følge av et samtykke fra arvingene til avdøde.
Dersom den avdøde har særkullsbarn, er det nødvendig med et samtykke fra særkullsbarna for at gjenlevende skal kunne sitte i uskifte med avdødes verdier. Særkullsbarn er barn den avdøde hadde med andre enn ektefellen. Særkullsbarn kan kreve at boet etter førsteavdøde ektefelle skal gjøres opp umiddelbart.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg og særkullsbarna setter vi opp et forhåndssamtykke til uskifte, skreddersydd til deres behov.
Å sitte i uskiftet bo innebærer at gjenlevende ektefelle/samboer overtar den avdøde ektefellen/samboeren sin formue, eiendeler og gjeld. Arveoppgjøret med den avdødes arvinger blir da utsatt, og tas først etter at lengstlevende ektefelle også er død eller når gjenlevende selv måtte ønske det.
Gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo gjelder kun for ektefellenes felleseie. Dersom ektefellen også skal sitte i uskifte med avdødes særeie, må dette være avtalt i en ektepakt. Er det ikke avtalt i ektepakt krever det samtykke fra avdødes arvinger. Dersom ektefellene har særkullsbarn og særeie må det innhentes samtykke fra særkullsbarna for å sitte i uskifte selv om det er uskifteretten hva angår særeiet er avtalt i ektepakt.
Dersom gjenlevende ektefelle velger å sitte i uskiftet bo sammen med ektefelles særeie, vil også vedkommende sitt særeie bli en del av uskifteboet. Andre løsninger krever avtale i ektepakts form eller avtalt med arvingene.
Skifte av et uskiftet bo kan skje enten før eller etter bortgangen til den gjenlevende ektefellen.
Dersom skiftet skjer etter lengstlevende sin død, skal boet fordeles likt mellom arvingene til begge ektefellene/samboerene, med mindre noe annet er avtalt. For særeiemidlene som lengstlevende overtok i uskifteboet, skal skiftet skje på bakgrunn av verdien særmidlene hadde da uskifteboperioden startet, med mindre noe annet er avtalt i en ektepakt. I tilfeller hvor uskifteboet består av både felleseie og særeie, blir utgangspunktet ved skiftet dannet av forholdet mellom verdien til særeiemidlene til hver av ektefellene, samt den halvparten hver av dem skal ha av felleseiemidlene.
Gjenlevende ektefelle kan også når som helst kreve at uskifteboet skiftes, enten helt eller delvis. Vedkommende har da rett til sin arv etter avdøde, i tillegg til sin egen del av boet. Hvor stor del av boet vedkommende arver, avhenger av hvorvidt avdøde hadde barn, søsken eller gjenlevende foreldre. Ved særeiemidler, må det foretas en forholdsmessig fordeling på lik linje som etter begge ektefellers død.
Slik hjelper vi deg:
Vi bistår deg i ethvert spørsmål vedrørende skifte av uskifteboet.
Når en ektefelle dør, må gjenlevende ektefelle bestemme om de ønsker å foreta et arveoppgjør med én gang, eller om de ønsker å utsette arveoppgjøret ved å sitte i uskiftet bo. Dersom vedkommende velger å sitte i uskiftet bo, vil de få disposisjonsrett over avdødes midler som om de var gjenlevende sine egne midler. Til tross for dette finnes det enkelte begrensninger knyttet til rådigheten gjenlevende ektefelle får over uskifteboet.
Ektefellen kan fritt disponere over boets eiendeler når vedkommende er i live, og kan dermed forbruke store deler av boets formue. Arvingene må da finne seg i at ektefellen kanskje tilegner seg et annet forbruk enn vedkommende hadde da førsteavdøde fortsatt var i live.
Det finnes likevel enkelte begrensninger til gjenlevende ektefelles råderett over boet. For det første kan vedkommende ikke gi bort fast eiendom, med mindre arvingene gir samtykk. Dette gjelder også i tilfeller hvor fast eiendom blir solgt til underpris, også kalt gavesalg.
Gjenlevende ektefelle kan heller ikke uten samtykke fra arvingene gi bort større gaver til én og samme person. Grensen på gaven er at den ikke kan overskride ca. 20 % av boets totale verdi. Mange små/mindre gaver som til sammen overskrider 20% vil også kreve samtykke fra arvingene.
Gjenlevende kan kun gi helt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger, dersom alle arvingene får like tilbud om en tilsvarende andel av sin arv. Eventuelt kreves det særskilt samtykke fra arvingene. Mangel på samtykke eller tilbud om tilsvarende arv, gir arvingene rett til å kreve skifte av uskifteboet.
Ektefellen har heller ikke mulighet til å misbruke økonomien eller råde over uskifteboet på en uforsvarlig måte. Arvingene kan i slike tilfeller kreve skifte av uskifteboet.
Ved arv og arveoppgjør finnes det en rekke tidsfrister du må overholde. Fristen for å melde privat skifte og uskifte er på 60 dager innen dødsfallet inntraff, mens offentlig skifte må kreves innen 3 år etter dødsfallet. Testamentsarvinger må varsle tingretten i løpet av 6 måneder etter at de ble informert om dødsfallet og innholdet i testamentet. Proklamafristen er på 6 uker fra siste kunngjøring av proklamaet. Et proklama utstedes i de tilfeller arvingene er usikre på avdødes gjeld og derfor usikre på om de ønsker å ta på seg avdødes forpliktelser. Arveretten foreldes 10 år etter dødsfallet.
Slik hjelper vi deg:
Våre advokater bistår med å orientere deg om hvorfor det er viktig å få oversikt over avdødes gjeld og viktigheten av å utstede et proklama.
Når gjenlevende ektefelle ikke kan eller ønsker å sitte i uskiftet bo, skal det gjennomføres et skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes rettmessige arvinger. Dette skiftet kalles sammensatt skifte.
Det første som skal gjøres ved et sammensatt skifte, er å gjennomføre et ordinært felleseieskifte mellom ektefellene. Dette innebærer at ekteparets felleseiemidler mellom gjenlevende og avdøde sitt bo, slik det også gjøres ved samlivsbrudd. Særeiemidler holdes utenfor denne delingen, med mindre annet er avtalt i en ektepakt. Skjevdelingsmidler er en del av felleseieskiftet og vil bli fordelt mellom de to boene som ved et samlivsbrudd.
Selv om første del av et sammensatt skifte ligner på et ordinært skifte ved separasjon/skilsmisse, så finnes det enkelte unntak til fordel for gjenlevende ektefelle. De eiendelene den avdøde selv hadde kunnet holde utenfor likedelingen, er nå en del av felleseiet. Avdødes arvinger har heller ikke mulighet til å kreve vederlag, selv om avdøde ville hatt denne mulighet om vedkommende fortsatt var i live.
Arvinger har rett til å kreve skjevdeling på samme vis som avdøde selv. Retten til å kreve skjevdeling faller likevel bort dersom gjenlevende ektefelle først overtar boet uskiftet, og senere bestemmer seg for å skifte uskifteboet.
Etter at felleseieskiftet er gjennomført, skal dødsboet fordeles mellom avdødes arvinger. Utgangspunktet for formuen som skal deles på dødsboskiftet vil da være boet andel av felleseie samt avdødes eventuelle særeiemidler. Størrelsen til ektefellen/samboer arv følger de ordinære reglene.
I forbindelse med et arveoppgjør hvor en av ektefellene har gått bort, beholder arvingene til avdøde vedkommende sin rett til å kreve skjevdeling felleseiemidler. Dette er ikke nødvendigvis noe ektefellene reflekterte spesielt mye over mens de begge fortsatt er i live. Arvingenes rett til å kreve skjevdeling av verdier ved et arveoppgjør, kan få stor betydning for hvor hvilke verdier gjenlevende ektefellen blir sittende igjen med etter et oppgjør. Det kan derfor være fornuftig å undersøke hvordan skjevdeling av arv vil kunne slå ut i et arveoppgjør.
Skjevdeling innebærer en rett for ektefeller til å beholde verdier den tok med deg inn i et ekteskap, eller som du arvet eller fikk i gave i løpet av ekteskapet. Forutsetningen er at verdiene er i behold på det tidspunkt boet mellom ektefellene skal skiftes. Hovedregelen er at dersom noe kan kreves skjevdelt ved en skilsmisse, vil det også kunne kreves skjevdelt ved et arveoppgjør.
Dersom for eksempel en fritidsbolig er felleseie, vil halvparten av boligen tilhøre hver ektefelle. Dersom avdøde har livsarvinger, vil da gjenlevende ektefelle ved et arveoppgjør arve ¼ av den avdødes halvpart av boligen, i tillegg til halvparten vedkommende allerede eier. Vedkommende vil da eie ⅝ av boligen, mens avdødes livsarvinger eier ⅜.
Dersom avdøde hadde med seg en gjeldfri fritidsbolig inn i ekteskapet kan hans arvingene etter avdøde kreve at verdien av boligen skjevdeles. Dette vil da innebære at hele verdien av boligen tilhører avdødes bo. Gjenlevende vil da kun få en del av verdien i eiendommen gjennom ektefellearven etter avdøde .
Muligheten for skjevdeling vil altså kunne gi et stort utslag for hvor mye gjenlevende ektefelle blir sittende igjen med av verdier. Som arving bør man være klar over reglene for skjevdeling i tilfelle en av foreldrene dør. Ektefellene bør samtidig vurdere om de ønsker at retten til skjevdeling skal være i behold ved separasjon eller død. Det er nemlig mulighet for å avtale bort retten til skjevdeling, både ved død og ved et eventuelt samlivsbrudd. Dette avtales i en ektepakt.
Slik hjelper vi deg:
Våre advokater bistår deg med å vurdere om det foreligger et skjevdelingskrav og størrelsen på dette.
Etter vergemålsloven har du mulighet til å opprette det som kalles en fremtidsfullmakt. I en fremtidsfullmakt kan du gi én eller flere personer fullmakt til å representere deg, dersom du på grunn av betydelig svakket mental helse ikke lenger er i stand til å ivareta dine egne interesser. Dette kan for eksempel være på grunn av en ulykke, alvorlig sykdom eller alderdom. Det er du selv som bestemmer hvilke disposisjoner din fullmektig skal kunne foreta på dine vegne.
En fremtidsfullmakt kan omfatte både økonomiske og personlige forhold, eller kan begrenses til å kun gjelde bestemte områder. Det vil derfor være fornuftig å tenke gjennom hva man ønsker at fullmakten skal regulere, og i tillegg formulere fullmaktens innhold på en spesifikk og klar måte.
For å kunne opprette en fremtidsfullmakt, må du være myndig, og samtidig forstå hva en slik fullmakt innebærer.
Du står fritt til å utpeke hvem som skal være fullmektig, med visse krav. Fullmektigen må være myndig når fullmakten trer i kraft. Vedkommende kan imidlertid være mindreårig når fullmakten skrives. Videre må fullmektigen samtykke til å opptre som din fullmektig, og fullmektigen kan ikke selv være under vergemål. Vedkommende må altså være i stand til å ha kontroll over eget liv, for å kunne hjelpe deg med å opprettholde kontroll på ditt.
I utgangspunktet er det anbefalt å bare ha én fullmektig, men det er mulighet for å oppnevne flere personer til å representere deg som fullmektig. Det kan også være fornuftig å kreve at den fullmektige må ha samtykke fra flere ved større avgjørelser. Du kan i tillegg velge en alternativ fullmektig, som overtar dersom den fullmektige trekker seg fra oppdraget, blir syk, eller av andre grunner ikke lenger kan fungere som fullmektig.
Det finnes visse begrensninger for hva en fremtidsfullmakt kan regulere. Det er for eksempel ikke lov til å inngå ekteskap eller stemme ved valg på vegne av andre.
For at en slik fremtidsfullmakt skal være gyldig, må den oppfylle visse formkrav. For at en fremtidsfullmakt skal være gyldig, må den være skriftlig. Det må også fremgå tydelig hva den skal gjelde, og når den skal tre i kraft. Deretter må du og to myndige vitner signere fullmakten samtidig. Nære slektninger kan ikke signere som vitner, og det anbefales heller ikke at fullmektigen opptrer som vitne, ettersom dette i ettertid kan undergrave fullmaktens gyldighet.
Fremtidsfullmakten bør også inneholde dato for når den ble opprettet, samt fødselsdato og kontaktinformasjon til vitnene. Den bør også inneholde en bekreftelse fra vitnene om at du opprettet fullmakten av egen fri vilje, og at du forstod betydningen og omfanget av fullmakten. Det er også anbefalt å skaffe en legeerklæring som bekrefter at du forstår fullmaktens innhold og betydning når den opprettes.
Dersom du ikke har opprettet en fremtidsfullmakt, vil Fylkesmannen kunne oppnevne en verge for deg dersom du ikke lenger har rettslig handleevne. Vergemålsloven setter likevel visse begrensninger for hvilke valg denne vergen kan ta. En fremtidsfullmakt gir deg større mulighet til å bestemme selv, ettersom du kan velge hvem fullmektigen skal være, og hva vedkommende kan gjøre. Det kan derfor være lurt å sette seg inn i lovene for vergemål og fremtidsfullmakt.
Slik hjelper vi deg:
Våre advokater hjelper deg med å lage en fremtidsfullmakt tilpasset dine behov og ønsker, slik at du kan være trygg på at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte.
Arveoppgjør kan i visse tilfeller være grenseoverskridende. Kanskje er avdøde bosatt i utlandet ved sin død, og etterlater seg eiendom i utlandet og i Norge. Arv i utlandet kan by på en rekke utfordringer.
Hovedregelen er at det er loven i det landet som avdøde var bosatt i ved sin død som regulerer arveoppgjøret. Avdødes statsborgerskap er oftest uten betydning. Dersom en norsk statsborger bodde i utlandet da døden inntraff, vil det være dette landets lover og regler som blir anvendt, ikke norsk arverett.
Det finnes imidlertid enkelte unntak fra denne regelen, for eksempel dersom den avdøde var norsk statsborger bosatt i et nordisk land i mindre enn fem år forut for sin død. En del land aksepterer også at det er fastsatt i et testament hvilket lands arveregler som skal legges til grunn når arveoppgjøret skal gjennomføres.
Dersom en utenlandsk statsborger er bosatt i Norge ved sin død, vil de samme reglene gjelde. Det vil da være norske arverettsregler som blir anvendt i arveoppgjøret. Unntaket for nordiske statsborgere bosatt i Norge gjelder også her.
Slik hjelper vi deg:
Vi vurderer saken din og undersøker hvorvidt norsk arverett kommer til anvendelse.
I et arveoppgjør er det viktig å vite om særkullsbarns arverett. For særkullsbarn gjelder nemlig andre regler enn for felles barn mellom avdøde og gjenlevende, blant annet er retten til å sitte i uskiftet bo for gjenlevende annerledes. Særkullsbarn er barn som avdøde hadde med andre enn gjenlevende ektefelle/samboer.
Utgangspunktet i arveloven er at barn har rett på arv etter foreldrene sine. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene var gift, bodde sammen eller levde hver for seg på tidspunktet for dødsfallet. Adopterte barn har samme rettigheter som biologiske barn.
Særkullsbarn har ikke rett på arv fra forelderens nye samboer/ektefelle, uavhengig av deres forhold. Dette må i så fall fastsettes i et testament. Dersom du ønsker å tilgodese særkullsbarn som ikke er dine egne, må du derfor huske å opprette et testament.
Særkullsbarn har rett til å arve en viss andel av formuen til sin avdøde forelder, såkalt pliktdelsarv. Denne innebærer at avdødes barn skal arve ⅔ av vedkommende formue. Foreldre kan altså ikke gjøre særkullsbarn arveløse i et testament. Et testament som bryter reglene om pliktdelsarv, vil kunne kjennes ugyldig.
Selv om et særkullsbarn ikke kan gjøres arveløse, kan pliktdelsarven for særkullsbarn, som for felles barn, begrenses i testament. I dag kan pPliktdelsarven kan begrenses til 2/3 av arvelaters formue, med en øvre grense på 15G til hvert barn.
Dersom avdøde og gjenlevende ektefelle kun har felles barn, vil gjenlevende ektefelle kunne sitte i uskiftet bo. Dette innebærer at barna ikke har rett på å få sin arv før gjenlevende ektefelle dør, eller før vedkommende selv velger å skifte. For arveoppgjør med særkullsbarn gjelder imidlertid egne regler. Retten til uskifte er blant annet betinget av samtykke fra særkullsbarna.
Særkullsbarn har rett til å få sin arv umiddelbart dersom de ønsker det, og gjenlevende ektefelle kan derfor ikke sitte i uskiftet bo uten samtykke fra særkullsbarnet.
Slik hjelper vi deg:
Vi hjelper deg med arveplanlegging og hvilke hensyn du er nødt til å ta når du har særkullsbarn.
Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.
Advokat og partner Familierett og arv |
01.11.21
Mange er usikre på hvordan man kan fordele arven i et testament, og hvilke begrensninger og muligheter som finnes.
I webinaret vil vi gå gjennom de mest vesentlige temaene om øremerket arv til barn og partner, og hva du ellers kan bestemme om resten av formuen. Hva er det som hindrer deg i å fordele fritt, og hvordan du eventuelt kan komme rundt det?
13.09.20
Arveavgiften ble avskaffet 01.01.2014. Siden har arvinger og gavemottakere mottatt arv og gaver uten å betale arveavgift til staten.
Fra 2014 har staten årlig tapt ca. to milliarder i bortfalt avgift, men har samtidig spart litt siden Skatteetaten fikk færre oppgaver.
Det er blitt et rød-grønt flertall etter Stortingsvalget høsten 2021. Rødt, MDG og SV vil gjeninnføre arveavgiften. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gått til valg på at de ikke ønsker arveavgiften tilbake. Kanskje kan arveavgiften blir en faktor i "hestehandelen" under budsjettforhandlingene?