Arv etter testament
Hvis du vil at arven etter deg skal deles ut på en annen måte enn arveloven bestemmer, må du opprette et testament. Dersom du er barnløs og ugift, står du fritt til å forvalte hele ditt bo i testamentet. Hvis du har barn og/eller ektefelle er denne friheten noe begrenset.
Dette får du vite om arv etter testament:
- Arveloven og testament
- Hva sier arveloven om hvem som er arvinger
- Pliktdelsarv
- Formkrav til testamentet
- Testamentets ordlyd
- Testament og arveplanlegging
- Arv til ektefelle eller samboer
- Privat eller offentlig skifte
- Gjensidig testament
- Arvepakt
- Hva gjør våre advokater for deg?
Arveloven og testament - Hvordan forholder disse seg til hverandre?
I utgangspunktet bestemmer arveloven hvordan arv skal fordeles etter en persons død, og det er derfor ikke nødvendig å opprette et testament for at arven skal bli rettferdig fordelt. Dersom du imidlertid ønsker at arven skal fordeles på en annen måte enn arveloven bestemmer, vil det være nødvendig å opprette et testament.
Å opprette et testament kan reise en rekke spørsmål.
Rollen til våre advokater er å hjelpe deg i prosessen med å opprette et testament, slik at alle dine ønsker og behov blir ivaretatt..
- Les mer om: Arv: Hva sier arveloven? Din [Guide] fra advokaten
- Les mer om: Testament
- Les mer om: Arveloven: - Gjeldende og ny arvelov
Hva sier arveloven om hvem som er arvinger?
I utgangspunktet er det avdødes ektefelle/samboer og barn som mottar arven.
Ektefellen får en firedel av førsteavdødes bo hvis førsteavdøde har barn. Hvis førsteavdøde er barnløs får ektefellen halvparten og avdødes slekt den andre halvparten. Samboer med felles barn får 4 ganger grunnbeløpet. Resten går til avdødes barn.
Dersom avdøde ikke har ektefelle/samboer eller barn, vil arven hele gå til vedkommendes foreldre eller foreldrenes barn/barnebarn. Dersom avdøde ikke har foreldre eller søsken, vil arven gå til vedkommendes besteforeldre og deres etterkommere, ned til levende kusiner og fettere. Oldeforeldre, tremenninger og avdødes søskenbarns slekt har ingen rett til arv.
- Les mer om: Arverekkefølgen etter arveloven
Pliktdelsarv - Hvordan påvirker dette arv etter testament?
Selv om du i et testament har muligheten til å bestemme hvem som skal arve hva, finnes det visse regler og begrensninger du må følge. Dersom avdøde etterlater seg livsarvinger, det vil si barn eller barns etterfølgere, er ⅔ av arven forbeholdt disse. Dette er dette som kalles pliktdelsarv.
Grunnbeløpet endrer seg så jeg tenker at det ikke er nødvendig å oppgi beløpet i kroner.
For at barna skal sikres en viss minstearv bestemmer arveloven barna har krav på pliktdelsarv. Denne er 15 G som tilsvarer femten ganger folketrygdens grunnbeløp. I praksis vil størrelse på avdødes formue avgjøre hvor stor frihet vedkommende har i testamentet.
Du kommer deg ikke unna pliktdelsarv. Dersom ditt testament inneholder disposisjoner som går imot pliktdelsarven, vil testamentet være helt eller delvis ugyldig, slik at livsarvingenes rett til pliktdelsarv går foran, og testamentarven blir tilsvarende mindre.
Slik hjelper vi deg:
Vi bistår deg med å beregne pliktdelsarv i din situasjon.
- Les mer om: Pliktdelsarv
Formkrav - Hva skal til for at et testament skal være gyldig?
Et testament må oppfylle visse krav for å være gyldig. Arveloven setter strenge krav til hvilken form testamentet skal ha. Dersom disse formkravene ikke er oppfylt, vil testamentet være ugyldig.
Det viktigste er at testamentet er skriftlig, og at det er signert med to vitner til stede. De to vitnene må også bekrefte dette i testamentet. Vitnene kan heller ikke være begunstiget i samme testament.
E-post eller annen elektronisk tekst er ikke tilstrekkelig. Et testament avgitt i form av lyd- eller videoopptak er heller ikke gyldig.
Det er imidlertid gjort unntak dersom testamentet oppfyller kravene til et nødtestament. Det skal likevel mye til for at en domstol godkjenner et slikt testament. Hovedregelen for at et nødtestament skal bli godkjent, er at arvelater vet at vedkommende kommer til å dø før det er mulig å utarbeide et testament som oppfyller formkravene. Et nødtestament kan opprettes muntlig med to vitner, eller skriftlig uten vitner.
Slik hjelper vi deg:
Våre advokater kartlegger om ditt testament oppfyller formkravene, hva du eventuelt må gjøre for å oppfylle formkravene og med klare og tydelige formuleringer av dine ønsker.
- Les mer om: Formkrav til testament
Klar og tydelig ordlyd - Hvorfor er dette viktig?
I tillegg til å oppfylle formkravene, er det viktig at testamentet er klart og tydelig utformet. Arveloven har bestemmelser om tolkningen av uklare testamenter, men det vil ikke alltid være mulig å løse alle tolkningsproblemene knyttet til en uklar ordlyd.
I utgangspunktet vil ikke en uklar ordlyd gjøre at testamentet blir ugyldig, men dersom det ikke er mulig å si med sikkerhet hva avdødes ønske er, kan konsekvensen i verste fall være at testamentet ikke kan legges til grunn for fordelingen av arven.
Ved valg av ordlyd er det også viktig å tenke på at testamentet skal være forståelig mange år inn i fremtiden.
Testament og arveplanlegging - Hvorfor kan det være lurt?
Det kan være fornuftig å planlegge arvefordelingen før det blir aktuelt. I mange tilfeller vil dette føre til en lavere arveavgift. I tillegg vil du kunne unngå konflikter mellom arvinger, dersom du på forhånd har tatt stilling til hvordan arven din skal fordeles på en tydelig måte.
Å utarbeide et testament vil som oftest være en nødvendig del av en slik arveplanlegging.
Arv til ektefelle eller samboer - Hvor mye har de krav på?
Arvelater må også respektere den lovpålagte arven til ektefelle og samboer.
Dersom avdøde har etterlatt seg barn, vil ektefellen ha krav på ¼ av arven. I utgangspunktet vil minstearven her være på 4 ganger Folketrygdens grunnbeløp (4G). Dersom verdien av arven er mindre enn denne summen, vil ektefellen arve hele beløpet. Barna vil da ikke motta noen arv.
Hvis avdøde ikke har etterlatt seg barn, men har foreldre eller søsken, vil ektefellen ha krav på halvparten av arven. Minstearven vil da være på 6G. Dersom verdien av arven er mindre enn denne summen, vil ektefellen motta hele arven. Foreldre og søsken vil da ikke motta noen arv.
Dersom avdøde ikke har barn, foreldre eller søsken, vil ektefellen motta hele arven.
I et testamente kan ektefellens arv begrenses til minstearven. Dersom arven skal begrenses er det imidlertid et krav at ektefellen har blitt informert om denne bestemmelsen i testamentet.
Arveretten til gjenlevende samboer er begrenset til 4G. Det er imidlertid et krav om at samboerne har, venter eller har hatt felles barn. Arveretten til samboer kan fravikes fullstendig i testamentet, men det er at et krav til at samboer har blitt informert om dette.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg og din samboer eller ektefelle utformer vi et testament som sikrer dere begge to på best mulig måte ut i fra deres situasjon.
- Les mer om: Ektefellens arv
- Les mer om: Arv etter samboer: Har du krav på arv?
Privat eller offentlig skifte - Hva er forskjellen?
Dersom gjenlevende ektefelle ikke skal sitte i uskiftet bo, må det etter et dødsfall foretas et skifteoppgjør. Arvingene kan velge mellom å foreta et privat eller et offentlig skifte.
Ved et privat skifte er det arvingene selv som må ordne med alt etter den avdøde.
Det er også én eller flere av arvingene som må påta seg fullt ansvar for avdødes gjeld. På grunn av dette er det viktig at du aldri påtar deg et privat skifte før du er sikker på at boligens verdier er større enn boligens gjeld.
Dersom du er usikker på hvor mye gjeld avdøde har etterlatt, er det mulig å be om et såkalt «preklusivt proklama». Dette innebærer at kreditorene skal melde sine krav innen en tidsfrist. Etter fristens utløp kan arvingene ta stilling til om de vil påta seg ansvaret for avdødes gjeld eller ikke.
Etter at du har sendt inn erklæring om privat skifte, vil du få tilsendt en skifteattest fra tingretten.
Denne innebærer at du som har overtatt gjeldsansvar er pliktig å gjennomføre skiftet.
Ved et privat skifte må også arvingene bli enige om selve fordelingen av arven, verdsetting av gjenstander og hvem som skal arve de ulike gjenstandene. Dersom arvingene blir enige, bør det settes opp en privat skifteavtale dem imellom.
Dersom arvingene derimot ikke blir enige, kan hver arving kreve et offentlig skifte inntil tre år etter dødsfallet. Dette gjelder kun dersom det ikke er avtalt et privat skifte. Et offentlig skifte vil foretas i regi av tingretten. Ulempen med et offentlig skifte er at det er dyrt å gjennomføre, og det tar gjerne ganske lang tid.
Det går også an å gå for en mellomløsning, hvor arvingene gjennomfører et privat skifte med bistand fra en advokat.
- Les mer om: Privat skifte / offentlig skifte: Hva bør du velge?
- Les mer om: Offentlig skifte
Gjensidig testament - Hva innebærer det?
I et gjensidig testament vil to personer, som oftest ektefeller eller samboere, disponere sin arv til fordel for den andre. Det typiske her er at den lengstlevende skal arve den som dør først.
Testamentet kan omfatte enten hele eller deler av arven.
Gjensidige testamenter er spesielt aktuelt dersom en eller begge ektefellene har særkullsbarn. Særkullsbarn er barn de har fra tidligere forhold. I disse tilfellene vil det være nødvendig med samtykke fra særkullsbarnet. I den anledning er det også fornuftig å foreta en vurdering av ektefellenes formuesordning, slik som opprettelse av særeie og lignende.
- Les mer om: Gjensidig testament
- Les mer om: Formuesforholdet mellom ektefeller
Arvepakt - Hva er fordelen?
Når en arvepakt opprettes, vil dette binde arvelateren til å ikke opprette, endre eller tilbakekalle et testament. Dette gir arvingene en sikkerhet med hensyn til verdiene de vil arve. En arvepakt kan være til fordel for én eller flere personer, og kan enten gis når testamentet opprettes, eller på et senere tidspunkt.
Arvelater er bundet av arvepakten straks mottakeren av pakten har blitt informert, eventuelt dersom vedkommende har forpliktet seg overfor en tredjepart. Selv om arvelateren har bundet seg, vil arvepakten kunne falle bort dersom mottakeren har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser overfor arvelater.
Det er også mulig å reise sak om arvepaktens gyldighet dersom andre arvinger mener at arvepakten er urimelig.
- Les mer på familierettsadvokater.no: Arvepakt: Din guide
Bistand fra advokat - Behøver du hjelp til å opprette et testament?
Det kan hende du sitter med mange spørsmål når du skal opprette et testament. Hvilke formkrav må følges? Hvilke regler i arveloven er ufravikelige, og hva må du derfor ta høyde for når du skriver testamentet ditt? Hvilke arvinger har for eksempel krav på deler av arven, og hvor mye skal de ha? Hvor mye står igjen som du selv kan bestemme over?
Ettersom det er såpass spesifikke krav til hva du må gjøre for at testamentet ditt skal være gyldig, vil det ofte lønne seg å snakke med en advokat som spesialiserer seg på dette temaet. I tillegg til å kunne hjelpe deg med de formelle kravene, vil de også kunne hjelpe deg med å få så klar ordlyd som mulig.
- Les mer om: Familierett og arv
Bli kjent med våre advokater
Hvorfor bør du velge Codex Advokat?
Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.
Hva skjer når du tar kontakt med oss?
- Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
- Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
- Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.
Dette lover vi deg
- Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
- Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
- Du vil få en bekymring mindre.