Hjem

Arv etter testament

En kvinne og et barn står og baker på kjøkkenet.

Dersom du har en formening om hvordan formuen din skal deles etter din bortgang, vil det være nødvendig å opprette et testament. Dersom du er barnløs og ugift, står du fritt til å forvalte hele ditt bo i testamentet. Dersom det er barn og/eller ektefeller inne i bilder, er imidlertid denne friheten noe begrenset.

Dette får du vite om arv etter testament:

Arveloven og testament - Hvordan forholder disse seg til hverandre?

I utgangspunktet bestemmer arveloven hvordan arv skal fordeles etter en persons død, og det er derfor ikke nødvendig å opprette et testament for at arven skal bli rettferdig fordelt. Dersom du imidlertid ønsker at arven skal fordeles på en annen måte enn arveloven bestemmer, vil det være nødvendig å opprette et testament.

Arverekkefølgen - Hva sier arveloven?

Dersom avdøde ikke har etterlatt seg et testament, er det arveloven som er gjeldende for hvordan arven skal fordeles. I utgangspunktet er det avdødes ektefelle/samboer og barn som mottar arven. Dersom avdøde ikke har ektefelle/samboer eller barn, vil arven gå til vedkommendes foreldre eller søsken, eventuelt søskens barn. Dersom avdøde ikke har foreldre eller søsken, vil arven gå til vedkommendes besteforeldre, onkler og tanter, eventuelt deres barn igjen. Oldeforeldre og tremenninger har ingen rett til arv.

Pliktdelsarv - Hvordan påvirker dette arv etter testament?

Selv om du i et testament har muligheten til å bestemme hvem som skal arve hva, finnes det visse regler og begrensninger du må følge. Dersom avdøde etterlater seg livsarvinger, det vil si barn eller barns etterfølgere, er ⅔ av arven forbeholdt disse. Også avdødes ektefelle har krav på arv. Dette er dette som kalles pliktdelsarv.

Pliktdelsarven kan begrenses på opptil 1.000.000 kroner til hvert barn. I praksis betyr altså at størrelsen på avdødes formue vil avgjøre hvor stor frihet vedkommende har i testamentet.

Du kommer deg ikke unna pliktdelsarv. Dersom ditt testament inneholder disposisjoner som går imot pliktdelsarven, vil testamentet være helt eller delvis ugyldig.

Formkrav - Hva skal til for at et testament skal være gyldig?

Et testament må oppfylle visse krav for å være gyldig. Arveloven setter strenge krav til hvilken form testamentet skal ha. Dersom disse formkravene ikke er oppfylt, vil testamentet være ugyldig.

Det viktigste å passe på, er at testamentet er skriftlig, og at det er signert med to vitner til stede. De to vitnene må også bekrefte dette i testamentet. Vitnene kan heller ikke være begunstiget i samme testament.

E-post eller annen elektronisk tekst er ikke tilstrekkelig. Et testament avgitt i form av lyd- eller videoopptak er heller ikke gyldig.

Det er imidlertid gjort unntak dersom testamentet oppfyller kravene til et nødtestament. Det skal likevel mye til for at en domstol godkjenner et slikt testament. Hovedregelen for at et nødtestament skal bli godkjent, er at arvelater vet at vedkommende kommer til å dø før det er mulig å utarbeide et testament som oppfyller formkravene. Et nødtestament kan opprettes muntlig med to vitner, eller skriftlig uten vitner.

Klar og tydelig ordlyd - Hvorfor er dette viktig?

I tillegg til å oppfylle formkravene, er det viktig at testamentet er klart og tydelig utformet. Arveloven har bestemmelser om tolkningen av uklare testamenter, men det vil ikke alltid være mulig å løse alle tolkningsproblemene knyttet til en uklar ordlyd.

I utgangspunktet vil ikke en uklar ordlyd gjøre at testamentet blir ugyldig, men dersom det ikke er mulig å si med sikkerhet hva avdødes ønske er, kan konsekvensen i verste fall være at testamentet ikke kan legges til grunn for fordelingen av arven.

Ved valg av ordlyd er det også viktig å tenke på at testamentet skal være forståelig mange år inn i fremtiden. Ordlyden i testamentet bør også ta høyde mulige senere endringer, som kan påvirke tolkningen av testamentet.

Testament og arveplanlegging - Hvorfor kan det være lurt?

Det kan være fornuftig å planlegge arvefordelingen før det blir aktuelt. I mange tilfeller vil dette føre til en lavere arveavgift. I tillegg vil du kunne unngå konflikter mellom arvinger, dersom du på forhånd har tatt stilling til hvordan arven din skal fordeles på en tydelig måte. Å utarbeide et testament vil som oftest være en nødvendig del av en slik arveplanlegging.

Arv til ektefelle eller samboer - Hvor mye har de krav på?

Arvelater må også respektere den lovpålagte arven til ektefelle og samboer.

Dersom avdøde har etterlatt seg barn, vil ektefellen ha krav på ¼ av arven. I utgangspunktet vil minstearven her være på 4 ganger Folketrygdens grunnbeløp (4G). Dersom verdien av arven er mindre enn denne summen, vil ektefellen arve hele beløpet. Barna vil da ikke motta noen arv.

Hvis avdøde ikke har etterlatt seg barn, men har foreldre eller søsken, vil ektefellen ha krav på halvparten av arven. Minstearven vil da være på 6G. Dersom verdien av arven er mindre enn denne summen, vil ektefellen motta hele arven. Foreldre og søsken vil da ikke motta noen arv.

Dersom avdøde ikke har barn, foreldre eller søsken, vil ektefellen motta hele arven.

I et testamente kan ektefellens arv begrenses til minstearven. Dersom arven skal begrenses er det imidlertid et krav at ektefellen har blitt informert om denne bestemmelsen i testamentet.

Arveretten til gjenlevende samboer er begrenset til 4G. Det er imidlertid et krav om at samboerne har, venter eller har hatt felles barn. Arveretten til samboer kan fravikes fullstendig i testamentet, men det er at et krav til at samboer har blitt informert om dette.

Privat eller offentlig skifte - Hva er forskjellen?

Dersom gjenlevende ektefelle ikke skal sitte i uskiftet bo, må det etter et dødsfall foretas et skifteoppgjør. Arvingene kan velge mellom å foreta et privat eller et offentlig skifte.

Ved et privat skifte er det arvingene selv som må ordne med alt etter den avdøde. Det er også én eller flere av arvingene som må påta seg fullt ansvar for avdødes gjeld. På grunn av dette er det viktig at du aldri påtar deg et privat skifte før du er sikker på at boligens verdier er større enn boligens gjeld.

Dersom du er usikker på hvor mye gjeld avdøde har etterlatt, er det mulig å be om et såkalt «preklusivt proklama». Dette innebærer at kreditorene skal melde sine krav innen en tidsfrist. Etter fristens utløp kan arvingene ta stilling til om de vil påta seg ansvaret for avdødes gjeld eller ikke.

Etter at du har sendt inn erklæring om privat skifte, vil du få tilsendt en skifteattest fra tingretten. Denne innebærer at du som har overtatt gjeldsansvar er pliktig å gjennomføre skiftet.

Ved et privat skifte må også arvingene bli enige om selve fordelingen av arven, verdsetting av gjenstander og hvem som skal arve de ulike gjenstandene. Dersom arvingene blir enige, bør det settes opp en privat skifteavtale dem imellom.

Dersom arvingene derimot ikke blir enige, kan hver arving kreve et offentlig skifte inntil tre år etter dødsfallet. Dette gjelder kun dersom det ikke er avtalt et privat skifte. Et offentlig skifte vil foretas i regi av tingretten. Ulempen med et offentlig skifte er at det er dyrt å gjennomføre, og det tar gjerne ganske lang tid.

Det går også an å gå for en mellomløsning, hvor arvingene gjennomfører et privat skifte med bistand fra en advokat.

Gjensidig testament - Hva innebærer det?

I et gjensidig testament vil to personer, som oftest ektefeller eller samboere, disponere sin arv til fordel for den andre. Det typiske her er at den lengstlevende skal arve den som først dør. Testamentet kan omfatte enten hele eller deler av arven.

Gjensidige testamenter er spesielt aktuelt dersom en eller begge ektefellene har særkullsbarn. Særkullsbarn er barn de har fra tidligere forhold. I disse tilfellene vil det være nødvendig med samtykke fra særkullsbarnet. I den anledning er det også fornuftig å foreta en vurdering av ektefellenes formuesordning, slik som opprettelse av særeie og lignende.

Arvepakt - Hva er fordelen?

Når en arvepakt opprettes, vil dette binde arvelateren til å ikke opprette, endre eller tilbakekalle et testament. Dette gir arvingene en sikkerhet med hensyn til verdiene de vil arve. En arvepakt kan være til fordel for én eller flere personer, og kan enten gis når testamentet opprettes, eller på et senere tidspunkt.

Arvelater er bundet av arvepakten straks mottakeren av pakten har blitt informert, eventuelt dersom vedkommende har forpliktet seg overfor en tredjepart. Selv om arvelateren har bundet seg, vil arvepakten kunne falle bort dersom mottakeren har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser overfor arvelater. Det er også mulig å reise sak om arvepaktens gyldighet dersom andre arvinger mener at arvepakten er urimelig.

  • Les mer på familierettsadvokater.no: Arvepakt

Bistand fra advokat - Behøver du hjelp til å opprette et testament?

Det kan hende du sitter med mange spørsmål når du skal opprette et testament. Hvilke formkrav må følges? Hvilke regler i arveloven er ufravikelige, og hva må du derfor ta høyde for når du skriver testamentet ditt? Hvilke arvinger har for eksempel krav på deler av arven, og hvor mye skal de ha? Hvor mye står igjen som du selv kan bestemme over?

Ettersom det er såpass spesifikke krav til hva du må gjøre for at testamentet ditt skal være gyldig, vil det ofte lønne seg å snakke med en advokat som spesialiserer seg på dette temaet. I tillegg til å kunne hjelpe deg med de formelle kravene, vil de også kunne hjelpe deg med å få så klar ordlyd som mulig.

Har du spørsmål knyttet til arv etter testament? Snakk med oss.