Ektefellens arv
Gjenlevende ektefelle har krav på arv etter den avdøde. I mange tilfeller vil ektefellen også ha rett til å sitte i uskiftet bo. Hvor mye arv en ektefelle får, avhenger av om den avdøde ektefellen hadde barn, og hvorvidt vedkommende hadde søsken eller gjenlevende foreldre. Arven ektefellen mottar kan og bli påvirket av avdøde sitt testament.
Dette får du vite om ektefellens arv:
- Ektefellens arverett
- Barnas arverett
- Arveretten til foreldre og søsken
- Arv etter testament
- Uskiftet bo
- Sammensatt skifte
- Hva gjør vi for deg?
Hvor mye kan gjenlevende ektefelle arve?
Hvor mye en gjenlevende ektefelle arver avhenger av hvorvidt den avdøde hadde barn, og om foreldrene og søsken var i live da vedkommende døde. Dersom avdøde ikke hadde barn, søsken eller gjenlevende foreldre, vil ektefellen arve alt.
Videre kan også ektefellens arv både økes og begrenses i et testament.
Det kan være vanskelig å få oversikt over lovverket.
Rollen til våre advokater er å veilede deg gjennom lovverket, slik at fremtiden blir forutsigbar. Advokaten hjelper deg i arveplanleggingen slik at du blir trygg på at resultatet blir som du ønsker.
- Les mer om: Arv
- Les mer om: Arverekkefølgen etter arveloven
- Les mer om: Familierett og arv
Barnas arverett - Hvor mye arver barna?
Dersom den avdøde hadde barn, arver barna i utgangspunktet alt av avdødes formue. I tillegg har ektefellen (og samboeren) krav på arv etter avdøde. Avdødes ektefelle har etter loven krav på ¼ av arven etter avdøde, dette gjelder selv om avdøde etterlot seg barn. Ektefellens arverett gjelder uansett hvilken formuesordning ektefellene hadde, det vil si felleseie eller særeie.
Avdøde kan i testament ha begrenset arveretten til ektefellen, men den kan ikke begrenses til å utgjøre mindre enn 4 ganger grunnbeløpet til Folketrygden (G) uten at gjenlevende ektefelle samtykker til det. Dersom avdødes formue er mindre enn 4 G, vil gjenlevende ektefelle arve alt (ektefellens minstearv). I disse tilfellene vil ikke avdødes barn motta noen arv. Det samme gjelder for særkullsbarn, altså barn avdøde hadde med noen andre enn ektefellen. Lovgiver har bestemt at minstearven til ektefellen går videre foran arv til barna. I mindre bo vil barn av avdøde dele det som er igjen når ektefellen har fått sin minstearv. Beløpet barna deler kan bli mindre enn den pliktdelsarven de har krav på (2/3 av avdøde sin formue).
- Les mer om: Pliktdelsarv
- Les mer om: Særkullsbarns rett til arv
Hvor mye arver foreldre og søsken?
Dersom den avdøde ikke hadde barn, vil de nærmeste arvingene være foreldre og søsken, eventuelt barna til søsken (nevøer/nieser). Når dette er tilfellet, har gjenlevende ektefelle rett på halvparten av arven til den avdøde. Summen ektefellen da vil arve, kan ikke være mindre enn seks ganger Folketrygdens grunnbeløp. Dersom arven utgjør mindre enn denne summen, vil gjenlevende ektefelle arve alt. Foreldre og søsken vil dermed ikke motta noen arv.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg gjennomgår advokaten din familiekonstellasjon for å vurdere størrelsen av ektefellearven.
Arv etter testament - Hva kan bestemmes i et testament?
Avdøde kan utvide gjenlevende ektefelles arverett i et testament. Dersom den avdøde ikke har barn, står vedkommende fritt til å testamentere alt til ektefellen. Dersom den avdøde har barn, er ⅔ av arven øremerket barna i henhold til reglene om pliktdelsarv.
Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) per barn. Ektefellens rett til arv kan økes til minst 1/3 så lenge barn(a) mottar sin pliktdelsarv. For større formuer kan ektefellen arve betydelig mer ved opprettelse av testament. Fortsatt vil pliktdelsarven sette begrensninger, men så lenge barn(a) sikres verdier tilsvarende maks 15 G hver i arv kan ektefellen tilgodeses med resten.
Den avdøde kan også begrense gjenlevende ektefelles arverett i testamentet. Forutsetningen er imidlertid at ektefellen har blitt informert om dette. Ektefellens krav på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet er imidlertid ufravikelig, med mindre ektefellen selv samtykker til dette.
Slik hjelper vi deg:
Vi vil hjelpe deg med arveplanleggingen, og oppretter testament skreddersydd til deg og din situasjon.
- Les mer om: Arv etter testament
Uskiftet bo - Hva innebærer dette?
Dersom avdøde var gift, har gjenlevende ektefelle i de aller fleste tilfeller rett til å sitte i uskiftet bo. Å sitte i uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle overtar den førsteavdøde ektefellens formue, eiendeler og gjeld. Arveoppgjøret med de andre arvingene vil da utsettes. Skifte av avdøde sitt bo vil da først skje når gjenlevende ektefelle dør, bestemmer det eller må skifte ved inngåelse av nytt forhold.
Det finnes likevel noen unntak, for eksempel dersom den avdøde etterlater seg særkullsbarn. Særkullsbarn er barn som avdøde hadde med noen andre enn ektefellen. I disse tilfellene behøver gjenlevende ektefelle samtykke fra særkullsbarna for å kunne sitte i uskiftet bo. Avdøde kan og bestemme i testament at gjenlevende ektefelle ikke kan sitte i uskiftet bo.
- Les mer om: Uskiftet bo
Sammensatt skifte - Hva er dette?
Dersom gjenlevende ektefelle ikke skal sitte i uskiftet bo, skal det gjennomføres et skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes rettmessige arvinger. Et slikt skifte kalles sammensatt skifte. Dette skjer typisk dersom gjenlevende ektefelle ikke ønsker å overta boet i uskifte, eller ikke har rett til det.
I et sammensatt skifte gjennomføres det først et ordinært skifteoppgjør mellom ektefellene (gjenlevende sitt bo og avdøde sitt bo). Dette innebærer at felleseiet skal deles mellom ektefellene, slik det for eksempel gjøres ved et samlivsbrudd. Særeie skal også her holdes utenfor delingen, med mindre annet er avtalt i en ektepakt. Reglene om skjevdeling gjelder, men noen unntak, også ved sammensatt skifte. Unntakene er til fordel for gjenlevende ektefelle.
Unntak fra reglene som gjelder for skifte mellom ektefeller i live gjelder blant annet en begrensning av retten til å unnta:. personlige eiendeler og rettigheter som den avdøde selv kunnet holde utenfor delingen. Avdødes arvinger kan heller ikke kreve et vederlag av gjenlevende ektefelle.
Overtar gjenlevende ektefelle først boet uskiftet, er avdøde sine arvingers rett tilå kreve skjevdeling falt bort. Dette gjelder uavhengig av hvor lang tid som går før gjenlevende fremsetter et krav om å skifte eller om boet skiftes først ved gjenlevende ektefelle sin død.
Etter at skiftet mellom gjenlevende ektefelle og dødsboet er gjennomført, skal dødsboet skiftes. Da skal avdøde sine verdier fordeles mellom arvingene etter reglene i arveloven. Det er da den avdødes andel av formuen etter ektefelleskiftet som danner grunnlaget for skifte av arven. Størrelsen på gjenlevende ektefelles arv følger vanlige regler i arveloven.
Bli kjent med våre advokater
Hvorfor bør du velge Codex Advokat?
Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.
Hva skjer når du tar kontakt med oss?
- Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
- Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
- Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.
Dette lover vi deg
- Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
- Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
- Du vil få en bekymring mindre.
Advokat og partner Familierett og arv |