Hjem

Ektefellens arv

En kvinne holder rundt mannen sin mens han sitter på laptopen.

Gjenlevende ektefelle har krav på arv etter den avdøde. I mange tilfeller vil ektefellen ha krav på å sitte i uskiftet bo. Hvor mye arv en ektefelle har rett på, avhenger av om den avdøde ektefellen hadde barn, og hvorvidt vedkommende hadde søsken eller gjenlevende foreldre.

Dette får du vite om ektefellens arv:

Hvor mye kan gjenlevende ektefelle arve?

Hvor mye en gjenlevende ektefelle kan arve avhenger av hvorvidt den avdøde hadde barn, og om foreldrene og søsken var i live da vedkommende døde. Dersom avdøde ikke hadde barn, søsken eller gjenlevende foreldre, vil ektefellen arve alt.

Videre kan også ektefellens arv begrenses i et testament.

Barnas arverett - Hvor mye arver barna?

Dersom den avdøde hadde barn, arver barna i utgangspunktet alt. Et unntak på denne regelen er imidlertid dersom den avdøde var gift. Avdødes ektefelle har nemlig krav på ¼ av arven, selv når avdøde etterlot seg barn. Ektefellens arverett gjelder uansett hvilken formuesordning ektefellene hadde, det vil si felleseie eller særeie.

Når ektefellen har krav på ¼ av arven, kan ikke denne arven utgjøre mindre enn 4 ganger grunnbeløpet til Folketrygden (G). Dette betyr altså at dersom avdødes formue er mindre enn denne summen, vil gjenlevende ektefelle arve alt. I disse tilfellene vil ikke avdødes barn motta noen arv. Det samme gjelder for særkullsbarn, altså barn avdøde hadde med noen andre enn ektefellen.

Hvor mye arver foreldre og søsken?

Dersom den avdøde ikke hadde barn, vil de nærmeste arvingene være foreldre og søsken, eventuelt barna til søsken. Når dette er tilfellet, har gjenlevende ektefelle rett på halvparten av arven til den avdøde. Summen ektefellen da vil arve, kan ikke være mindre enn 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp. Dersom arven utgjør mindre enn denne summen, vil gjenlevende ektefelle arve alt. Foreldre og søsken vil dermed ikke motta noen arv.

Arv etter testament - Hva kan bestemmes i et testament?

Det er fullt mulig å utvide gjenlevende ektefelles arverett i et testament. Dersom den avdøde ikke har barn, står vedkommende fritt til å testamentere alt til ektefellen. Dersom den avdøde har barn, er ⅔ av arven øremerket barna i henhold til lovene om pliktdelsarv.

Det er likevel anledning til å øke gjenlevende ektefelles arv fra ¼, som de har krav på, til ⅓. Det vil også være mulig å begrense pliktdelsarven til 1.000.000 kroner per barn. Dette betyr at størrelsen på formuen avgjør hvor stor frihet vedkommende har i testamentet.

Den avdøde kan også begrense gjenlevende ektefelles arverett i testamentet. Forutsetningen er imidlertid at ektefellen har blitt informert om dette. Ektefellens krav på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet er imidlertid ufravikelig.

Uskiftet bo - Hva innebærer dette?

Dersom avdøde var gift, har gjenlevende ektefelle i de aller fleste tilfeller rett til å sitte i uskiftet bo. Å sitte i uskiftet bo betyr at gjenlevende ektefelle overtar den førsteavdøde ektefellens formue, eiendeler og gjeld. Arveoppgjøret med de andre arvingene vil da utsettes.

Det finnes likevel noen unntak, for eksempel dersom den avdøde har særkullsbarn. Særkullsbarn er barn som avdøde hadde med noen andre enn ektefellen. I disse tilfellene behøver gjenlevende ektefelle samtykke til uskifte fra særkullsbarna for å kunne sitte i uskiftet bo.

Sammensatt skifte - Hva innebærer dette?

Dersom gjenlevende ektefelle ikke skal bli sittende i uskiftet bo, skal det gjennomføres et skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes rettmessige arvinger. Et slikt skifte kalles sammensatt skifte. Dette kan for eksempel skje dersom ektefellen ikke ønsker å bo i uskiftet bo, eller ikke har rett til det.

I et sammensatt skifte må det først gjennomføres et ordinært felleseieskifte mellom ektefellene. Dette innebærer felleseiet skal deles likt mellom ektefellene, slik det for eksempel gjøres ved et samlivsbrudd. Særeie skal holdes utenfor denne delingen, med mindre annet er avtalt i en ektepakt. Også skjevdelingsmidler skal holdes utenfor felleseieskiftet.

Ekteskapsloven har likevel noen unntak til fordel for gjenlevende ektefelle. Eiendeler og rettigheter som den avdøde selv hadde kunnet holde utenfor likedelingen, vil nå gå inn i felleseiet. Avdødes arvinger kan heller ikke kreve et vederlag, selv om den avdøde hadde kunnet gjøre det om vedkommende var i live.

Arvinger har derimot rett til å kreve skjevdeling av verdier som avdøde hadde kunnet kreve skjevdelt. Denne retten faller imidlertid bort dersom gjenlevende ektefelle først overtar boet uskiftet, og at et sammensatt skifte skjer ved et senere tidspunkt.

Etter at felleseieskiftet er gjennomført, skal dødsboet fordeles mellom arvingene etter de vanlige lovene om dødsboskifte. Det er da den avdødes andel av formuen etter felleseieskiftet som danner grunnlaget for dødsboet. Størrelsen på ektefellens arv følger vanlig arverett.

Har du spørsmål knyttet til ektefellens arv? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om ektefellens arv?

Kontakt oss