Hjem
icon

Arveoppgjør mellom søsken

To jenter som sitter å sofaen med en iPad.

Når foreldre går bort har barna krav på 2/3 deler av det foreldre etterlater seg, såkalt pliktdelsarv. Hvis ikke annet er bestemt har hvert søsken krav på en lik andel av pliktdelsarven. Dersom et av søsknene dør før sine foreldre, går arven videre til dennes livsarvinger. En Forelder kan i testament begrense pliktdelsarven til en million kroner til hvert barn.

Fra 1. januar 2021 trer ny arvelov i kraft. Denne artikkelen forklarer viktige endringer ved den nye arveloven, og arveoppgjør mellom søsken.

Viktige forhold du trenger å vite om arveoppgjør mellom søsken:

Fra 1. januar 2021 trer ny arvelov i kraft

  • Det vil fortsatt være slik at barns pliktdelsarv etter foreldrene er 2/3 deler av det de etterlater seg.
  • Beløpsbegrensningen til hver barn eller barnets arvelinje økes til 15 G (G=folketrygdens grunnbeløp).
  • Folketrygdens grunnbeløp justeres noe hvert år. 15 G tilsvarer per 1.1.21 ca. 1.5 millioner kroner.
  • Foreldre kan etter nærmere regler bestemme over pliktdelsarven gjennom å opprette testament, eller dersom livsarvingene samtykker til dette.

Vi har dyktige advokater som kan hjelpe deg med arvefordeling etter den nye arveloven.

  • Les mer om: Arv

Fordeling av arv mellom søsken

Når foreldre går bort skal 2/3 deler av formuen fordeles likt på barna eller barnas arvelinjer.

Foreldre kan ved testament bestemme at livsarvingene skal få arven sin i form av spesielle eiendeler, for eksempel at Ola skal ha bilen, mens Kari skal ha båten. Dette vil gjøre arveoppgjøret letter å gjennomføre i de tilfeller hvor det mange konkrete eiendeler til fordeling.

Ny arvelov gir foreldre adgang til å bestemme at en livsarving skal få sin pliktdelsarv utbetalt i kontanter.

Ny arvelov gir også adgang til å bestemme at en livsarving skal ha en bestemt eiendel, selv om verdien av eiendelen overstiger livsarvingens lovmessige andel av arven. I slike tilfeller må arvingen betale det overskytende inn til boet slik at de andre livsarvingene får det de har krav på etter loven.

Selv om utgangspunktet er at livsarvinger skal ha 2/3 deler av det foreldrene etterlater seg, kan det gjøres begrensninger i dette ved testament. Etter nåværende arvelov kan foreldre ved testament begrense arven til én eller flere livsarvinger til 1 millioner kr. Etter ny arvelov kan dette på samme måte begrenses til 15G.

Dersom foreldre driver næringsvirksomhet eller eier en vesentlig del av slik virksomhet, kan foreldre ved testament bestemme at virksomheten skal gå til én eller flere bestemte livsarvinger.

Slikt testament er imidlertid bare gyldig dersom samtlige livsarvinger har samtykket til dette. Slikt testament hindrer likevel ikke den som har best odelsrett eller åsetesrett i å gjøre krav etter denne.

I slike tilfeller mister heller ikke de øvrige livsarvingene sin lovmessige arv, idet pris for overtakelse av næringsvirksomheten skal fastsettes skjønnsmessig og utbetales øvrige livsarvinger etter nærmere avtale.

Dersom en livsarving har gjort seg skyldig i straffbart forhold med en strafferamme på fengsel i inntil ett år eller mer, mot foreldre, forelders samboer, andre slektninger i rett opp eller nedstigende linje, sine søsken eller avkom av disse, kan foreldre ved testament fastsette at vedkommende livsarving ikke skal få sin pliktdelsarv.

Et slik testament må imidlertid stadfestes av Justisdepartementet ved justissekretaratene. Arven skal da fordeles som om livsarvingens var død før foreldrene, og således gå til vedkommendes livsarvinger; barn, barnebarn osv.

Foreldre kan ha gitt gaver av verdi til én eller flere livsarvinger mens de levde, som forskudd på arv.

Dette skal avkortes i gavemottakers pliktdelsarv dersom foreldrene har bestemt dette eller det er sannsynlig at det var foreldrenes ønske.

Dersom foreldre dør før én eller flere livsarvinger har fått fullstendig forsørgelse, har denne eller de krav på en rimelig del av boet til å sikre sitt livsopphold og utdanning, før det beregnes pliktdelsarv. Rimelighetsvurderingen vil her typisk kunne knytte seg til hva de øvrige livsarvinger har fått i sin oppfostringstid.

Hjemmeboende barn som har gjort særlig mye for foreldrene uten at dette har blitt godgjort på noen måte, kan ha krav på en del av boet etter nærmere rimelighetsvurdering, før det beregnes pliktdelsarv.

Fordeling av arv når søsken er død

Dersom én eller flere livsarvinger (søsken) er død ved tidspunktet for foreldres død, er fortsatt de avdøde søsken en del av livsarvingene som har krav på 2/3 av det foreldrene etterlater seg, eventuelt 1 million eller 15G.

I slike situasjoner vil pliktdelsarven til den eller de avdøde søsken gå videre til disses barn, eventuelt barnebarn, barnebarns barns osv.

Det er altså ikke slik at dersom to av fem søsken er død før foreldrene dør, vil pliktdelsarven kun fordeles på de tre gjenlevende søsken.

De avdøde søskens barn er altså også omfattet av pliktdelsarven etter nærmere fordeling på hvert barnebarn. Dersom foreldre etterlater seg to barnebarn i en livsarvings linje, og vi tar utgangspunkt i 1 million kr, skal hvert av disse barnebarna ha 500.000, - kr.

Barnebarn skal likevel minst ha 200.000, - kr. Det betyr at dersom det er seks barnebarn i livsarvingens linje, øker pliktdelsbeløpet til denne linjen til 1.2 millioner.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Ny arvelov fra 1.1.2021
  • Opprette testament
  • Gjennomgang og rådgivning av arvefordeling
  • Rådgivning knyttet til privat og offentlig skifte
  • Spesialister innen familierett

Har du spørsmål knyttet til arvefordeling mellom søsken? Snakk med oss.