Arveoppgjør: Fordeling mellom søsken

Fordeling av arv mellom søsken - Dette får du vite:

• Ny arvelov 1. januar 2021
• Fordeling av arv mellom søsken
• Fordeling av arv når søsken er død
• Hva gjør vi for deg?

Fra 1. januar 2021 trådte ny arvelov i kraft

• Det vil fortsatt være slik at barns pliktdelsarv etter foreldrene er 2/3 deler av det de etterlater seg.
• Beløpsbegrensningen til hver barn eller barnets arvelinje økes til 15 G (G=folketrygdens grunnbeløp).
• Folketrygdens grunnbeløp justeres noe hvert år.
• Foreldre kan etter nærmere regler bestemme over pliktdelsarven gjennom å opprette testament, eller dersom livsarvingene samtykker til dette.

Slik hjelper vi deg:
Vi hjelper deg med arvefordeling etter den nye arveloven.

• Les mer om: Arv

Fordeling av arv mellom søsken

Når foreldre går bort skal formuen fordeles likt på barna eller barnas arvelinjer.

Foreldre kan ved testament bestemme at livsarvingene skal få arven sin i form av spesielle eiendeler, for eksempel at Ola skal ha bilen, mens Kari skal ha båten. Dette vil gjøre arveoppgjøret lettere å gjennomføre i de tilfeller hvor det mange konkrete eiendeler til fordeling.

Ny arvelov gir foreldre adgang til å bestemme at en livsarving skal få sin pliktdelsarv utbetalt i kontanter.

Ny arvelov gir også adgang til å bestemme at en livsarving skal ha en bestemt eiendel, selv om verdien av eiendelen overstiger livsarvingens lovmessige andel av arven. I slike tilfeller må arvingen betale det overskytende inn til boet slik at de andre livsarvingene får det de har krav på etter loven.

Selv om utgangspunktet er at livsarvinger skal ha alt det foreldrene etterlater seg, kan det gjøres begrensninger i dette ved testament. Etter nåværende arvelov kan foreldre ved testament begrense arven til én eller flere livsarvinger til pliktdelsarven, dvs. 2/3 av det foreldrene etterlater seg, med en øvre grense på 15G til hvert barn.

Dersom foreldre driver næringsvirksomhet eller eier en vesentlig del av slik virksomhet, kan foreldre ved testament bestemme at virksomheten skal gå til én eller flere bestemte livsarvinger.

Slikt testament er imidlertid bare gyldig dersom samtlige livsarvinger har samtykket til dette. Slikt testament hindrer likevel ikke den som har best odelsrett eller åsetesrett i å gjøre krav etter denne.

I slike tilfeller mister heller ikke de øvrige livsarvingene sin lovmessige arv, idet pris for overtakelse av næringsvirksomheten skal fastsettes skjønnsmessig og utbetales øvrige livsarvinger etter nærmere avtale.

Dersom en livsarving har gjort seg skyldig i straffbart forhold med en strafferamme på fengsel i inntil ett år eller mer, mot foreldre, forelders samboer, andre slektninger i rett opp eller nedstigende linje, sine søsken eller avkom av disse, kan foreldre ved testament fastsette at vedkommende livsarving ikke skal få sin pliktdelsarv.

Et slik testament må imidlertid stadfestes av Justisdepartementet ved justissekretaratene. Arven skal da fordeles som om livsarvingens var død før foreldrene, og således gå til vedkommendes livsarvinger; barn, barnebarn osv.

Foreldre kan ha gitt gaver av verdi til én eller flere livsarvinger mens de levde, som forskudd på arv.

Dette skal avkortes i gavemottakers pliktdelsarv dersom foreldrene har bestemt dette senest da gaven ble gitt.

Dersom foreldre dør før én eller flere livsarvinger har fått fullstendig forsørgelse, har denne eller de krav på en rimelig del av boet til å sikre sitt livsopphold og utdanning, før det beregnes pliktdelsarv. Rimelighetsvurderingen vil her typisk kunne knytte seg til hva de øvrige livsarvinger har fått i sin oppfostringstid.

Hjemmeboende barn som har gjort særlig mye for foreldrene uten at dette har blitt godgjort på noen måte, kan ha krav på en del av boet etter nærmere rimelighetsvurdering, før det beregnes pliktdelsarv.

Slik hjelper vi deg:
Våre advokater veileder deg gjennom arvereglene, slik at du oppnår mest mulig ønsket resultat ut ifra din situasjon.

• Les mer om: Arverekke­følgen etter arveloven
• Les mer om: Arv til halvsøsken
• Les mer om: Pliktdelsarv

Fordeling av arv når søsken er død

Dersom én eller flere livsarvinger (søsken) er død ved tidspunktet for foreldrenes død, er fortsatt de avdøde søsken en del av livsarvingene som skal arve det foreldrene etterlater seg. Som et minimum har alle livsarvingene, levende eller avdøde, krav på minimum 2/3 av det foreldrene etterlater seg, med en øvre grense på 15G til hver livsarving.

I slike situasjoner vil pliktdelsarven til den eller de avdøde søsken gå videre til disses barn, eventuelt barnebarn, barnebarns barn osv.

Det er altså ikke slik at dersom to av fem søsken er død før foreldrene dør, vil pliktdelsarven kun fordeles på de tre gjenlevende søsken.

De avdøde søskens barn er altså også omfattet av pliktdelsarven etter nærmere fordeling på hvert barnebarn. Dersom foreldre etterlater seg to barnebarn i en livsarvings linje, og vi tar utgangspunkt i 1 million kr, skal hvert av disse barnebarna ha 500.000, - kr.

Hva gjør vi for deg?

• Vi hjelper deg med den nye arveloven fra 1.1.2021.
• Du vil få hjelp med å opprette testament.
• Du vil få en gjennomgang og rådgivning av arvefordeling.
• Du vil få rådgivning knyttet til privat og offentlig skifte.

Bli kjent med våre advokater

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

• Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
• Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
• Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.

Dette lover vi deg

• Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
• Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
• Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
• Du vil få en bekymring mindre.

Har du spørsmål knyttet til arvefordeling mellom søsken? Snakk med oss.