Hjem
icon

Særkullsbarns rett til arv

En ung mann som ser inn i kameraet.

I arveoppgjør er det viktig å kjenne til særkullsbarns arverett. Det gjelder nemlig egne regler for særkullsbarn, som skiller seg fra arveretten for felles barn. En av disse forskjellene er for eksempel gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo. Særkullsbarn er barn den avdøde hadde med andre enn gjenlevende ektefelle.

Dette får du vite om særkullsbarns rett til arv:

Særkullsbarns arverett - Hvor mye har de krav på?

Utgangspunktet i arveloven er at barn har rett på arv etter foreldrene sine. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene er gift, om de bodde sammen, eller om de levde hver for seg på tidspunktet for dødsfallet. Adoptivbarn har samme rettigheter som biologiske barn.

Særkullsbarn har derfor rett på arv etter sin avdøde forelder. De har derimot ikke rett på arv etter foreldrenes nye ektefelle/samboer, uavhengig av hvor nært forhold de har. Dersom et særkullsbarn skal få arv etter foreldrenes nye ektefelle/samboer, må vedkommende tilgodese særkullsbarnet i et testament.

På lik linje med andre barn, har Særkullsbarn lik rett til arv fra sin forelder som andre hel- og halvsøsken. Hvis forelderen var gift, bestemmer arveloven at avdødes barn skal dele ¾ av avdødes bo. Den siste firedelen går til ektefellen. Om avdøde hadde samboer med felles barn, arver samboeren 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, dvs. ca. kr 400 000, og resten av boet deles likt mellom barna.

Samboere som ikke har eller har hatt felles barn, har ingen lovbestemt arverett etter hverandre.

Hvis avdøde har testament, skal barna likevel rett til å arve en viss andel av avdødes formue, såkalt pliktdelsarv. Hovedregelen er her at avdødes livsarvinger, altså barn eller deres etterkommere, skal dele arve ⅔ av avdødes formuen. I et testament kan dette imidlertid bli begrenset til et maksimumsbeløp per livsarving. I tidligere arvelov var maks.beløpet på 1.000.000 kroner per livsarving. For dødsfall etter ny arvelovs ikrafttredelse er beløpet hevet til 15G per livsarving, som per i dag tilsvarer om lag kroner 1,5 millioner. For dødsfall fra og med 01.01.2021, og for uskiftebo som skiftes etter 01.01.2021 gjelder 15G-regelen, selv om avdøde har et eldre testament der pliktdelen var begrenset til en million kroner.


Særkullsbarn har krav på arven sin når forelderen dør. Særkullsbarn kan samtykke til at den gjenlevende ektefelle får overta boet til uskifte. Dette kan gis som forhåndssamtykke mens forelderen ennå lever eller gis etter forelderens dødsfall. Ulempen er at det tar lengre tid før en får arven, men det kan innebære den fordel av arven blir større til slutt. Det er anledning til å stille betingelser for et samtykke til uskifte, for eksempel at gjenlevende ikke skal kunne gi gaver bare til egne barn men at utdelinger skal være likt fordelt.

Kan foreldre gjøre særkullsbarn arveløse?

Foreldre kan verken gjøre barn eller særkullsbarn arveløse. Et testament som sier at særkullsbarnet ikke skal ha arv, eller skal ha mindre enn pliktdelsarven, kan kjennes ugyldig.

I praksis kan et særkullsbarn bli gjort arveløst dersom avdøde sørget for å gi bort hele formuen sin mens vedkommende fortsatt er i live. Dersom gaven har en realitet for giver mens vedkommende lever er det snakk om en livsdisposisjon. I motsatt fall vil en gave som først blir en realitet når giver er gått bort være en dødsdisposisjon. Barn, særkullsbarn og andre som etter loven eller testament har rett på arv kan oppleve at hele arven går til ektefellen. Dette er særlig praktisk i små bo eller for bo med mye gjeld. Øvrige arvinger opplever da å bli gjort "arveløse" fordi hele avdødes formue går til gjenlevende ektefelle/samboer. I medhold av loven har gjenlevende krav på en minstearv på 4 G eller om lag kroner 400 000,-.

saerkullsbarn2
Foreldre kan ikke gjøre verken barn eller særkullsbarn arveløse.

Begrensning av arven - Kan foreldre begrense arven til særkullsbarn?

Selv om foreldre ikke kan gjøre særkullsbarn arveløse, kan arven begrenses. Livsarvingers pliktdelsarv kan begrenses til 1.000.000 kroner per barn. Det er ikke nødvendig at begrensningen skal gjelde alle barn eller alle særkullsbarn. Begrensningen kan bestemmes å gjelde et eller noen av barna. Dette forutsetter imidlertid at formuen til avdøde er stor nok, og at det er fastsatt i et testament. Avdøde kan da testamentere bort resten av formuen til for eksempel gjenlevende ektefelle.

Arveoppgjør med særkullsbarn - Hvilke rettigheter har særkullsbarn?

Dersom avdøde og gjenlevende ektefelle kun har felles barn, er hovedregelen at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo etter ektefellens død. Dette vil da innebære at barna ikke har rett arv etter førstavdøde før lengstlevende ektefelle også dør, eller når lengstlevende velger å skifte uskifteboet mens vedkommende var i live. For arveoppgjør med særkullsbarn gjelder imidlertid noen egne regler.

Særkullsbarn har for eksempel alltid rett på å få sin arv umiddelbart når mor eller far dør. Dersom gjenlevende ektefelle ønsker å sitte i uskiftet bo, kreves det da samtykke fra særkullsbarna. Det er derfor ikke uvanlig å snakke med særkullsbarna om arv etter mor eller far for å få et samtykke før døden inntrer. Samtykke kan gis både før og etter dødsfallet. Et samtykke kan også gis under spesifikke vilkår, for eksempel at samtykket kun gjelder for en bestemt periode, eller for bestemte eiendeler.

Har du spørsmål knyttet til særkullsbarns rett til arv? Snakk med oss.

Har du spørsmål om særkullsbarns rett til arv?

Kontakt oss