Hjem

Særkullsbarns rett til arv

En ung mann som ser inn i kameraet.

I arveoppgjør er det viktig å kjenne til særkullsbarns arverett. Det gjelder nemlig egne regler for særkullsbarn, som skiller seg fra arveretten for felles barn. En av disse forskjellene er for eksempel gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo. Særkullsbarn er barn den avdøde hadde med andre enn gjenlevende ektefelle.

Dette får du vite om særkullsbarns rett til arv:

Særkullsbarns arverett - Hvor mye har de krav på?

Utgangspunktet i arveloven er at barn har rett på arv etter foreldrene sine. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene er gift, om de bodde sammen, eller om de levde hver for seg på tidspunktet for dødsfallet. Adoptivbarn har samme rettigheter som biologiske barn.

Særkullsbarn har derfor rett på arv etter sin avdøde forelder. De har derimot ikke rett på arv etter foreldrenes nye ektefelle/samboer, uavhengig av hvor nært forhold de har. Dersom et særkullsbarn skal få arv etter foreldrenes nye ektefelle/samboer, må vedkommende tilgodese særkullsbarnet i et testament.

På lik linje med andre barn, har særkullsbarn rett til å arve en viss del av avdødes formue, såkalt pliktdelsarv. Hovedregelen er her at avdødes livsarvinger, altså barn eller deres etterkommere, skal arve ⅔ av formuen. I et testament kan dette imidlertid bli begrenset på 1.000.000 kroner per livsarving.

Kan foreldre gjøre særkullsbarn arveløse?

Foreldre kan verken gjøre barn eller særkullsbarn arveløse. Et testament som sier at særkullsbarnet ikke skal ha arv, eller skal ha mindre enn pliktdelsarven, kan kjennes ugyldig.

I praksis kan et særkullsbarn bli gjort arveløst dersom avdøde sørget for å gi bort hele formuen sin mens de fortsatt var i live. Det vil da være snakk om en livsdisposisjon. Særkullsbarn og andre barn kan også bli arveløse dersom avdødes formue er så liten at arven er mindre enn gjenlevende ektefelles minstearv. Formuen vil da gå til denne.

saerkullsbarn2
Foreldre kan ikke gjøre verken barn eller særkullsbarn arveløse.

Begrensning av arven - Kan foreldre begrense arven til særkullsbarn?

Selv om foreldre ikke kan gjøre særkullsbarn arveløse, kan arven begrenses. Livsarvingers pliktdelsarv kan begrenses til 1.000.000 kroner per barn. Dette forutsetter imidlertid at formuen til avdøde er stor nok, og at det er fastsatt i et testament. Avdøde kan da testamentere bort resten av formuen til for eksempel gjenlevende ektefelle.

Arveoppgjør med særkullsbarn - Hvilke rettigheter har særkullsbarn?

Dersom avdøde og gjenlevende ektefelle kun har felles barn, er hovedregelen at gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo etter ektefellens død. Dette vil da innebære at barna ikke har rett på å få sin arv før lengstlevende ektefelle også dør, eller når vedkommende velger å gjøre et skifte. For arveoppgjør med særkullsbarn gjelder imidlertid egne regler.

Særkullsbarn har alltid rett på å få sin arv umiddelbart. Dersom gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo, kreves det samtykke fra særkullsbarna. Det er derfor ikke uvanlig å snakke med særkullsbarna om dette for å få samtykke før døden inntrer. Samtykke kan gis både før og etter dødsfallet. Et samtykke kan også gis under spesifikke vilkår, for eksempel at samtykket kun gjelder for en bestemt periode, eller for bestemte eiendeler.

Har du spørsmål knyttet til særkullsbarns rett til arv? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om særkullsbarns rett til arv?

Kontakt oss