Hjem
icon

Rådighets­begrensninger i uskiftet bo

En eldre kvinne sitter blant masse flytteesker.

Når en ektefelle dør, må gjenlevende ektefelle bestemme om de ønsker å sitte i uskiftet bo, eller om de ønsker å foreta arveoppgjøret umiddelbart. Retten til å sitte i uskifte gjelder ikke ubetinget. Dersom gjenlevende ønsker å sitte i uskiftet bo, vil de få rett til å disponere over avdødes eiendeler som sine egne. Det finnes enkelte begrensninger knyttet til råderetten over uskifteboets verdier.

Dette får du vite om rådighetsbegrensninger i uskiftet bo:

Hvem kan sitte i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med alt som er en del av avdødes felleseie.

Hadde avdøde særskilte livsarvinger (særkullsbarn) viker gjenlevende ektefelles rette til uskifte for særkullsbarnas rett til å kreve sin arv. For å kunne sitte i uskifte med særkullsbarn etter avdøde kreves samtykke fra det enkelte særkulsbarn. Dersom avdøde hadde særeiemidler, og ikke avtalt at lengstlevende kan sitte i uskifte med særeiemidler, må lengstlevende få samtykke fra arvingene etter førstavdøde for å overta særeieverdier i uskifte.

Gjenlevende samboer har kun rett til å sitte i uskiftet dersom vedkommende har, har hatt eller venter barn med avdøde. De vil da ha anledning til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, fritidseiendom og bil.

Uskifteretten kan utvides gjennom å opprette testament. Når det gjelder uskifte overfor avdødes særskilte livsarvinger gjelder de samme begrensninger for gjenlevende samboere som for gjenlevende ektefelle.

Et skifte med særskilte livsarvinger eller skifte av særeieverdier utløser ingen plikt til å skifte med øvrige arvinger eller midler som er i felleseie.

Disposisjonsrett - Hva kan du disponere over i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle/samboer kan disponere fritt over boets eiendeler når vedkommende er i live. Dette betyr at vedkommende kan forbruke store deler av boets formue. Arvinger må akseptere at gjenlevende får et større forbruk enn vedkommende hadde da avdøde fortsatt var i live. Alt som gjenlevende ektefelle eier, vil også bli en del av uskifteboet.

Dette gjelder ikke automatisk for gjenlevende sine særeiemidler. De vil som hovedregel ikke inngå i uskifteboet og er derfor ikke omfattet av rådighetsbegrensningene omtalt under.

Rådighetsbegrensninger - Hvilken råderett har du over uskifteboet?

Det finnes enkelte rådighetsbegrensninger knyttet til gjenlevende ektefelles råderett over uskifte boet.

For det første kan ikke ektefellen gi bort fast eiendom, eller selge fast eiendom til underpris (gavepris) uten samtykke fra avdødes arvinger.

Ektefellen kan heller ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet. Grensen på slike gaver er på omtrent 20 % av boets totale formue. Dersom vedkommende gir bort flere gaver til én og samme person som i sum overstiger 20% av boets totale vedi, kan de andre arvingene protestere mot gjenlevende. Dersom gjenlevende bryter denne regelen, vil arvingene kunne kreve omstøtelse av gaven(e). Dette innebærer at gaven(e) må føres tilbake til uskifteboet.

En tredje begrensning er at gjenlevende ektefelle kun kan gi helt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger med samtykke fra arvingene, eller tilby at alle arvinger får et tilsvarende oppgjør.

Dersom ektefellen gir en gave av betydelig størrelse til en arving, vil denne ofte være å betrakte som helt eller delvis arveoppgjør. Vedkommende må da i utgangspunktet gi tilsvarende til de andre arvingene. Dette gjelder ikke for vanlig gaver til bursdager, jul og andre markeringer. Dette vil ikke være å anse som et delvis arveoppgjør.

Den siste begrensningen er at gjenlevende ektefelle ikke kan misbruke økonomien, eller råde over boet på en uforsvarlig måte. I slike tilfeller vil arvingene kunne kreve at uskifteboet skiftes.

Dødsdisposisjoner - Hva må du huske på når du skriver testament?

Dersom gjenlevende ektefelle ønsker å bestemme hva som skal skje med eiendeler og formue etter sin død, kan vedkommende kun disponere over den delen av boet som er arv etter dem selv. Det vil si at gjenlevende ektefelle ikke kan bestemme hvem som skal få hva av førsteavdøde ektefelles verdier.

Ved opprettelsen av et testament, må også lengstlevende ektefelle ta høyde for livsarvingenes pliktdelsarv. Dette innebærer at vedkommende kan testamentere over maksimalt ⅙ av boets formue.

Ved større bo kan andelen gjenlevende kan råde over i testament gå utover 1/6. Da må gjenlevende beløpsbegrense pliktdelsarven etter seg.

Har du spørsmål knyttet til rådighetsbegrensninger i uskiftet bo? Snakk med oss.

Har du spørsmål om rådighetsbegrensninger i uskiftet bo

Kontakt oss