Rådighets­begrensninger i uskiftet bo

Dette får du vite om rådighetsbegrensninger i uskiftet bo:

• Rett til å sitte i uskiftet bo
• Disposisjonsrett
• Begrensninger
• Dødsdisposisjoner
• Hva gjør våre advokater for deg?

Hvem kan sitte i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med alt som er en del av avdødes felleseie.

Hadde avdøde særskilte livsarvinger (særkullsbarn) viker gjenlevende ektefelles rette til uskifte for særkullsbarnas rett til å kreve sin arv. For å kunne sitte i uskifte med særkullsbarn etter avdøde kreves samtykke fra det enkelte særkullsbarn. Dersom avdøde hadde særeiemidler, og ikke avtalt at lengstlevende kan sitte i uskifte med særeiemidler, må lengstlevende få samtykke fra arvingene etter førstavdøde for å overta særeieverdier i uskifte.

Gjenlevende samboer har kun rett til å sitte i uskiftet dersom vedkommende har, har hatt eller venter barn med avdøde.

De vil da ha anledning til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, fritidseiendom og bil.

Uskifteretten kan utvides gjennom å opprette testament. Når det gjelder uskifte overfor avdødes særskilte livsarvinger gjelder de samme begrensninger for gjenlevende samboere som for gjenlevende ektefelle.

Et skifte med særskilte livsarvinger eller skifte av særeieverdier utløser ingen plikt til å skifte med øvrige arvinger eller midler som er i felleseie.

• Les mer om: Arv
• Les mer om: Familierett og arv
• Les mer om: Arv etter samboer
• Les mer om: Særkullsbarns rett til arv

Disposisjonsrett - Hva kan du disponere over i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle/samboer kan disponere fritt over boets eiendeler når vedkommende er i live.

Dette betyr at vedkommende kan forbruke store deler av boets formue.

Arvinger må akseptere at gjenlevende får et større forbruk enn vedkommende hadde da avdøde fortsatt var i live. Alt som gjenlevende ektefelle eier, vil også bli en del av uskifteboet.

Dette gjelder ikke automatisk for gjenlevende sine særeiemidler. De vil som hovedregel ikke inngå i uskifteboet og er derfor ikke omfattet av rådighetsbegrensningene omtalt under.

• Les mer om: Uskiftet bo

Rådighetsbegrensninger - Hvilken råderett har du over uskifteboet?

Det finnes enkelte rådighetsbegrensninger knyttet til gjenlevende ektefelles råderett over uskifte boet.

For det første kan ikke ektefellen gi bort fast eiendom, eller selge fast eiendom til underpris (gavepris) uten samtykke fra avdødes arvinger.

Ektefellen kan heller ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet. Grensen på slike gaver er på omtrent 20 % av boets totale formue. Dersom vedkommende gir bort flere gaver til én og samme person som i sum overstiger 20% av boets totale vedi, kan de andre arvingene protestere mot gjenlevende. Dersom gjenlevende bryter denne regelen, vil arvingene kunne kreve omstøtelse av gaven(e). Dette innebærer at gaven(e) må føres tilbake til uskifteboet.

En tredje begrensning er at gjenlevende ektefelle kun kan gi helt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger med samtykke fra arvingene, eller tilby at alle arvinger får et tilsvarende oppgjør.

Dersom ektefellen gir en gave av betydelig størrelse til en arving, vil denne ofte være å betrakte som helt eller delvis arveoppgjør. Vedkommende må da i utgangspunktet gi tilsvarende til de andre arvingene. Dette gjelder ikke for vanlig gaver til bursdager, jul og andre markeringer. Dette vil ikke være å anse som et delvis arveoppgjør.

Den siste begrensningen er at gjenlevende ektefelle ikke kan misbruke økonomien, eller råde over boet på en uforsvarlig måte. I slike tilfeller vil arvingene kunne kreve at uskifteboet skiftes.

Slik hjelper vi deg:
Vi bistår deg i alle spørsmål du måtte ha knyttet til rådighetsbegrensninger i uskiftet bo.

• Les mer om: Ektefellens arv

Dødsdisposisjoner - Hva må du huske på når du skriver testament?

Dersom gjenlevende ektefelle ønsker å bestemme hva som skal skje med eiendeler og formue etter sin død, kan vedkommende kun disponere over den delen av boet som er arv etter dem selv. Det vil si at gjenlevende ektefelle ikke kan bestemme hvem som skal få hva av førsteavdøde ektefelles verdier.

Ved opprettelsen av et testament, må også lengstlevende ektefelle ta høyde for livsarvingenes pliktdelsarv.

Dette innebærer at vedkommende kan testamentere over maksimalt ⅙ av boets formue.

Ved større bo kan andelen gjenlevende kan råde over i testament gå utover 1/6. Da må gjenlevende beløpsbegrense pliktdelsarven etter seg.

• Les mer om: Testament

Bli kjent med våre advokater

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

• Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
• Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
• Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.

Dette lover vi deg

• Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
• Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
• Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
• Du vil få en bekymring mindre.

Har du spørsmål knyttet til rådighetsbegrensninger i uskiftet bo? Snakk med oss.