Hjem

Rådighets­begrensninger i uskiftet bo

En eldre kvinne sitter blant masse flytteesker.

Når en ektefelle dør, må gjenlevende ektefelle bestemme om de ønsker å sitte i uskiftet bo, eller om de ønsker å foreta arveoppgjøret umiddelbart. Dersom vedkommende ønsker å sitte i uskiftet bo, vil de få disposisjonsrett over avdødes eiendeler. Det finnes likevel enkelte begrensninger knyttet til råderetten vedkommende har over uskifteboet.

Dette får du vite om rådighetsbegrensninger i uskiftet bo:

Hvem kan sitte i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med alt som er en del av avdødes felleseie. Gjenlevende samboer har kun rett til dette dersom vedkommende har, har hatt eller venter barn med avdøde. De vil da ha anledning til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, fritidseiendom og bil.

Disposisjonsrett - Hva kan du disponere over i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle kan disponere fritt over boets eiendeler når vedkommende er i live. Dette betyr at vedkommende kan forbruke store deler av boets formue. Arvinger må derfor akseptere at vedkommende kanskje tilegner seg et større forbruk enn vedkommende hadde da avdøde fortsatt var i live. Alt som gjenlevende ektefelle eier, vil for øvrig også bli en del av uskifteboet.

Rådighetsbegrensninger - Hvilken råderett har du over uskifteboet?

Det finnes enkelte rådighetsbegrensninger knyttet til gjenlevende ektefelles råderett over uskiftet bo.

For det første kan ikke ektefellen gi bort fast eiendom, eller selge fast eiendom til underpris. For at vedkommende skal kunne gjøre dette, kreves særskilt samtykke fra avdødes arvinger.

Ektefellen kan heller ikke gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet. Grensen på slike gaver er på omtrent 20 % av boets totale formue. Dersom vedkommende gir bort gaver til én og samme person som overstiger denne summen, kreves særskilt samtykke fra arvingene. Dersom vedkommende bryter denne regelen, vil arvingene kunne kreve omstøtelse. Dette innebærer at gaven føres tilbake til boet.

En tredje begrensning er at gjenlevende ektefelle kun kan gi helt eller delvis arveoppgjør til én eller flere arvinger dersom alle arvingene får forholdsmessig like mye. Hvis ikke dette er tilfellet, kreves det samtykke fra arvingene. Dersom ektefellen gir en gave av betydelig størrelse til en arving, vil denne være å betrakte som helt eller delvis arveoppgjør. Vedkommende må da i utgangspunktet gi tilsvarende til de andre arvingene. Dersom gaven er av vanlig størrelse, er det imidlertid ikke å anse som en del av arveoppgjøret.

Den siste begrensningen er at gjenlevende ektefelle ikke kan misbruke økonomien, eller råde over boet på en uforsvarlig måte. I slike tilfeller vil arvingene kunne kreve at det tas et skifte av uskifteboet.

Dødsdisposisjoner - Hva må du huske på når du skriver testament?

Dersom gjenlevende ektefelle ønsker å bestemme hva som skal skje med eiendeler og formue etter at de dør, kan vedkommende kun disponere over den delen av boet som er arv etter dem selv. Det vil si at gjenlevende ektefelle ikke kan bestemme hvem som skal få hva av førsteavdøde ektefelles eiendeler.

Ved opprettelsen av et testament, må også lengstlevende ektefelle ta høyde for livsarvingenes pliktdelsarv. Dette innebærer at vedkommende kan testamentere over maksimalt ⅙ av boets formue.

Har du spørsmål knyttet til rådighetsbegrensninger i uskiftet bo? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om rådighetsbegrensninger i uskiftet bo

Kontakt oss