Testament

Dette får du vite om testament:

• Arv etter testament
• Formkrav ved testament
• Testamentets ordlyd
• Arveplanlegging
• Livsdisposisjon og dødsdisposisjon
• Gjensidig testament
• Arvepakt
• Arveavgift
• Testasjonsadgang
• Nødtestament
• Oppbevaring av testament
• Bistand fra advokat

Arv etter testament - Hvordan foregår dette?

Dersom den avdøde har opprettet et testament, er det testamentet som gjelder. Dersom deler av arven ikke er omfattet av testamentet, vil dette bli fordelt etter arveloven. Selv om du i utgangspunktet har testasjonsfrihet, finnes det visse begrensninger i arveloven. Arveloven stiller altså enkelte formkrav til testamentet, og også til hvordan det skal tolkes.

Hovedregelen er at avdødes arv blir fordelt mellom vedkommendes livsarvinger, det vil si barn og deres barn igjen, og gjenlevende ektefelle. Disse har krav på arv etter loven om pliktdelsarv.

Utover dette finnes det visse regler når det kommer til:

• Arverekkefølge
• Pliktdelsarv
• Privat eller offentlig skifte
• Arveretten til gjenlevende ektefelle eller samboer
  
  

• Les mer om: Arv etter testament
• Les mer om: Arv: Hva sier arveloven? Din [Guide] fra advokaten
• Les mer om: Testamentariske gaver

Formkrav ved testament - Hvilke krav må oppfylles?

For å være gyldig, må testamentet oppfylle visse formkrav. Arveloven setter strenge krav til hvordan testamentet skal være utformet. Dersom disse formkravene ikke er oppfylt, vil testamentet være ugyldig.

Det viktigste er at testamentet er skriftlig, og at det er signert i tilstedeværelsen av to vitner. Vitnene må også bekrefte dette i testamentet, og kan ikke være tilgodesett i samme testament.

Det er gjort unntak dersom testamentet oppfyller kravene til å være et nødtestament.

Det skal imidlertid mye til for at domstolene godkjenner et slikt testament. Hovedregelen her er at arvelater må vite at de kommer til å dø før det er mulig å opprette et vanlig testament. Et nødtestament kan opprettes muntlig med to vitner, eller skriftlig uten vitner.

• Les mer om: Formkrav ved testament

Testamentets ordlyd - Hvorfor må man passe på dette?

I tillegg til å oppfylle formkravene, må det være klar og tydelig ordlyd i testamentet. Arveloven har regler for hvordan man kan tolke uklare testamenter, men det er ikke alltid mulig å løse alle tolkningsproblemer knyttet til et uklart testament. Dersom det ikke er mulig å forstå hva avdøde mente i testamentet sitt, vil det i verste fall ikke være mulig å legge vedkommendes ønsker til grunn for fordelingen av arven.

Arveplanlegging - Hvorfor lønner det seg?

Det kan være lurt å planlegge arvefordeling før det blir aktuelt. Dette kan blant annet føre til lavere arveavgift. Foreslår å ta ut siste del her, siden det i dag ikke er arveavgift. Eventuelt omformulere til noe sånt som at – Det er for eksempel et åpent spørsmål om arveavgiften kommer tilbake.

• Les mer om: Familierett og arv

Livsdisposisjon og dødsdisposisjon - Hva innebærer det?

Mens du er i live, står du i utgangspunktet fritt til å disponere over din egen formue. Når du dør, vil imidlertid arveloven legge visse føringer for disposisjonen over formuen din. Grensen mellom livsdisposisjon og dødsdisposisjon er derfor veldig viktig.

Mens en testamentarisk disposisjon, altså en dødsdisposisjon, først får virkning etter din død, legger livsdisposisjonen føringer for formuen din mens du lever. Sistnevnte hører derfor i utgangspunktet ikke hjemme i et testament. Livsdisposisjoner krever ikke at formkravene for testamenter er oppfylt for å være gyldige.

• Les mer på familierettsadvokater.no: Livsdisposisjon og dødsdisposisjon

Gjensidig testament - Hva er det?

I et gjensidig testament vil to personer, som oftest ektefeller eller samboere, disponere sin arv til fordel for den andre. Det vanligste her er at den som lever lengst arver den som først dør. De gjensidige testamentene kan omfatte enten hele eller deler av arven.

I disse tilfellene kan det være lurt å ha tenkt gjennom, planlagt og bestemt arvefordelingen i et gjensidig testament. Hvis ektefellene ønsker å sitte i uskifte, er det også nødvendig med samtykke fra særkullsbarna.

• Les mer om: Gjensidig testament
• Les mer om: Formuesforholdet mellom ektefeller

Arvepakt - Når oppretter man dette?

Når du oppretter en arvepakt, vil dette binde deg til å ikke opprette, endre eller tilbakekalle et testament. Dette gir arvingene en sikkerhet med tanke på hvilke verdier de kommer til å arve. En arvepakt kan være til fordel for én eller flere personer, og kan gis både når testamentet blir opprettet, og i ettertid.

Du blir bundet av arvepakten straks mottakeren av pakten har blitt informert om den. Du er også bundet dersom du forplikter deg overfor en tredjepart. En arvepakt vil likevel kunne falle bort dersom mottakeren unnlater å oppfylle sine egne forpliktelser overfor deg som arvelater. Andre arvinger kan også reise sak om arvepaktens gyldighet dersom de mener at den er urimelig.

• Les mer på familierettsadvokater.no: Arvepakt

Arveavgift - Har vi arveavgift?

Arveavgiften ble fra og med 2014 fjernet. Dette betyr at du for gaver og arv i 2014 eller senere ikke skal sende inn arvemelding til Skatteetaten.

Det er likevel verdt å merke seg at arveloven og ekteskapsloven inneholder visse bestemmelser som kan begrense muligheten til å gi forskudd på arv. Før du gir forskudd på arv, bør du derfor rådføre deg med en advokat for å være sikker på at du overholder disse bestemmelsene.

Testasjonsadgang - Hva innebærer dette?

Det er fri testasjonsadgang i Norge. Dette betyr at du som testator har frihet til å bestemme hvordan arven din skal fordeles dersom du oppretter et testament. Det finnes imidlertid noen ganske omfattende begrensninger på denne friheten. Blant annet er det slik at eventuelle barn og gjenlevende ektefelle har krav på en viss del av arven.

• For mer om: Arv etter testament

Nødtestament - Når er dette aktuelt?

Et nødtestament vil være gyldig selv om de vanlige formkravene for et testament ikke er oppfylt. Dette er likevel en unntaksregel, og det skal mye til for at domstolen godkjenner et nødtestament.

Hovedvilkåret for at et slikt testament skal bli gyldig, er at du som testator blir brått syk og vet at du mest sannsynlig kommer til å dø før du rekker å opprette et vanlig testament. Et nødtestament vil derfor ikke lenger være gyldig dersom årsaken for testamentet ikke lenger ligger til grunn, for eksempel dersom du blir frisk.

Et nødtestament kan enten opprettes muntlig med to vitner, eller skriftlig uten vitner.

Oppbevaring av testament - Hvor skal du oppbevare testamentet ditt?

Det er viktig at du som testator sørger for at testamentet blir oppbevart på en trygg måte, både av hensyn til deg selv, men også av hensyn til testamentsarvingene. Du må derfor sørge for at testamentet ikke blir borte, eller havner i feil hender. Vi anbefaler derfor at du deponerer testamentet i den lokale tingretten der du bor. Du vil da være sikker på at testamentet blir oppbevart på en trygg måte i et nasjonalt testamentsregister, og at testamentet blir lagt frem for arvingene dine etter at du dør. Domstolen tar et engangsgebyr for deponering av testamenter.

Bistand fra advokat - Trenger du hjelp til å opprette et testament?

Dersom du er usikker på om det er nødvendig å opprette et testament, og hvordan du eventuelt skal gå frem for å gjøre dette, vil det ofte lønne seg å snakke med en advokat. Det er mange ting å holde styr på når det kommer til arv og hvordan du kan fordele den, for eksempel hvem som har krav på hvor mye, og hva du står fritt til å disponere selv. En advokat vil kunne hjelpe deg med dette, i tillegg til å hjelpe deg med hvilke formkrav som må oppfylles, og hvordan du best kan ha en klar ordlyd. Dersom du ikke oppfyller disse kravene, eller bryter med arvelovens regler, vil testamentet kunne bli bestemt ugyldig.

Har du spørsmål knyttet til testament? Snakk med oss.

Andreas Poulsson Advokat og partner Familierett og arv