Formuesforhold mellom ektefeller
Det er ekteskapsloven som bestemmer hvordan formuesforholdet er mellom ektefeller. Felleseie inntrer automatisk ved ekteskapsinngåelse. Så lenge ekteskapet vedvarer, vil ikke avtaler om formuesordningen, en såkalt ektepakt, ha noen betydning mellom ektefellene. Det er først ved en ekteskapsoppløsning at formuesordningen vil gjøre seg gjeldende.
Dette får du vite om formuesforhold mellom ektefeller:
- Eierforholdet - Hvem eier hva?
- Sameie og eneeie - Hva er forskjellen?
- Formuesordningen - Hva skjer når ekteskapet opphører?
- Felleseie og særeie - Hva er forskjellen?
- Hva vil det si å ha råderett over eiendeler?
- Dette kan Codex Advokat bistå deg med
Eierforholdet - Hvem eier hva?
Eierforhold handler om hvem som eier hva.
Dersom en eiendel eies av én ektefelle, er gjenstanden i eneeie. Dersom en eiendel eies av begge ektefellene, er gjenstanden i sameie.
- Les mer om: Ekteskap
Sameie og eneeie - Hva er forskjellen?
Eiendeler som du og din ektefelle anskaffer sammen, blir sameie mellom dere.
Sameie kan også oppstå ved at dere har felles økonomi, eller ved avtale. I utgangspunktet kan du råde over din egen andel av eiendelen.
Det er viktig å ha klarhet i hvor stor eierandel hver ektefelle har over eiendelene, ettersom dette vil kunne ha betydning for hva dere kan råde over under ekteskapet, og blant annet hva dere kan gi bort som gaver, selge eller testamentere bort. Hvor stor eierandel dere har over eiendelene vil også være avgjørende ved et skifteoppgjør.
Det motsatte av sameie er eneeie. Eiendeler som kun eies av den ene ektefellen, for eksempel dersom vedkommende kjøpte en gjenstand for egne lønnsinntekter, vil være eneeie. For ektefeller vil dette i praksis ha betydning for hvem som har rett til å bestemme over gjenstanden.
Det finnes imidlertid noen begrensninger. Dersom den ene ektefellen har eneeie over felles bolig, kan vedkommende likevel ikke gjøre nøyaktig det de vil uten samtykke fra den andre ektefellen.
- Les mer om: Familierett og arv
- Les mer om: Sameie
Formuesordningen - Hva skjer når ekteskapet opphører?
Formuesordningen trer først i kraft ved samlivsbrudd eller død.
Ordningen angir hvordan formuen skal deles mellom de to ektefellene ved separasjon eller skilsmisse, og hva som skjer med formuen hvis den ene ektefellen dør.
Ved ekteskapsinngåelse inntrer felleseie automatisk. Dette innebærer at formuen mellom ektefellene i utgangspunktet skal deles likt. Det motsatte av felleseie er særeie. Fullstendig særeie innebærer at formuen ikke deles, og at hver ektefelle beholder sine egne eiendeler og gjeld. Delvis særeie innebærer at hver ektefelle beholder verdien eller gjelden til enkelte eiendeler. Særeie kan avtales i en ektepakt, eventuelt kan det være bestemt av en gavegiver eller en arvelater.
- Les mer om: Skilsmisseoppgjør: Alt du trenger å vite
- Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse
- Les mer om: Likedeling av bo ved skilsmisse
Felleseie og særeie - Hva er forskjellen?
Begrepene felleseie og særeie brukes når man snakker om formuesordningen mellom to ektefeller. Formuesordningen bestemmer hvordan verdiene skal fordeles mellom ektefellene ved et skifte, enten på grunn av samlivsbrudd eller død.
Hvis ektefellene kun har felleseie skal ektefellenes formue som i hovedregel fordeles likt mellom dem, såkalt likedeling. Dersom du har gjenstander i særeie, vil disse gjenstandene holdes utenfor delingen, og du vil beholde midlene du selv har i særeie. Det samme gjelder for skjevdelingsmidler.
I utgangspunktet har ektefeller felleseie, noe som betyr at alle verdier dere har opparbeidet dere i løpet av ekteskapet skal deles likt mellom dere. Dersom dere ønsker særeie, må dere avtale dette i en ektepakt. Dere kan da avtale enten delvis eller fullstendig særeie. Særeie kan også bestemmes av en gavegiver eller arvelater.
- Les mer om: Særeie
Hva vil det si å ha råderett over eiendeler?
Uavhengig av om ektefellenes eiendeler er felleseie eller særeie, har hver ektefelle i utgangspunktet rett til å råde over sine egne eiendeler og verdier. Fri råderett innebærer at du står fritt til å selge, gi bort eller forbruke dine egne eiendeler og verdier. Du har imidlertid ikke rett til å råde over det ektefellen din eier.
Råderett gjelder uavhengig av om dere har særeie eller felleseie, og gjelder både gjenstander som dere brakte med inn i ekteskapet, og gjenstander dere har anskaffet i løpet av ekteskapet.
I visse situasjoner er det påkrevd med den andre ektefellens samtykke for å råde over egne eiendeler. Disse begrensningene gjelder for eksempel ved salg eller pantsettelse av fast eiendom som benyttes som felles bolig, eller oppsigelse av leiekontrakt på felles bolig.
Det kreves også samtykke dersom man ønsker å bruke løsøre som tilhører felles innbo, eller som er til barnas personlige bruk.
Dette kan Codex Advokat bistå deg med:
- Rådgivning ved skilsmisse og dødsfall
- Rådgivning innen formuesordning
- Grundige vurderinger, støtte og råd innen ekteskap, skilsmisse og testament
- Familierett fra A til Å
