Hjem

Ekteskapsloven

En eldre mann frir til kjæresten sin.

Lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap, også kalt ekteskapsloven, har regler om hvem som kan gifte seg, hvordan man inngår et ekteskap og formuesforholdet mellom ektefellene. Ekteskapsloven bestemmer også hvordan man kan skille seg, og hva som skjer ved ekteskapets opphør.

Dette får du vite om ekteskapsloven:

1. Innledning

Ekteskapsloven er delt opp i fem deler og 18 kapitler. De fem delene omhandler henholdsvis (I) inngåelse og oppløsning av ekteskap, (II) formuesforholdet mellom ektefeller, (III) bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse, (IV) midlertidige avgjørelser mv. og (V) overgangsbestemmelser. Vi gir her en kort oversikt over de viktigste lovbestemmelsene som finnes i ekteskapsloven.

2. Inngåelse og oppløsning av ekteskap

2.1. Vilkår for å inngå ekteskap

To personer av samme eller motsatt kjønn kan gifte seg i Norge så lenge de er over 18 år. Ekteskapet kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, eller mellom søsken. Man kan heller ikke gifte seg dersom man allerede er gift med noen andre. Ekteskapet må inngås av fri vilje.

2.2. Oppløsning av ekteskap

Dersom en av ektefellene ikke ønsker å fortsette ekteskapet, kan vedkommende kreve separasjon. Separasjonen er uten rettsvirkning dersom ektefellene velger å gjenoppta samlivet etter separasjonen.

For å kunne kreve skilsmisse må ekteparet være separert i minst ett år. Dersom ektefellene har gått fra hverandre uten å kreve separasjon, må samlivet ha vært brutt i minst to år for at de skal kunne kreve skilsmisse.

3. Formuesforholdet mellom ektefeller

3.1. Råderett

I utgangspunktet har ektefellene råderett over det de selv eier, uten at ekteskapet begrenser dette. Unntaket her er ektefellenes felles hjem og innbo. Dersom man ønsker å overdra, pantsette eller inngå leieavtaler for disse verdiene, kreves det skriftlig samtykke fra den andre ektefellen.

3.2. Felleseie

Hovedregelen er at verdiene ektefellene erverver i løpet av ekteskapet er felleseie. Disse midlene er gjenstand for likedeling, noe som betyr at hver ektefelle har rett til halvparten av verdien av alt den andre opparbeider eller anskaffer seg.

3.3. Underholdsplikt

Ektefellene har gjensidig underholdsplikt for hverandre. Dette innebærer at de sammen er ansvarlig for utgifter og arbeid i husholdet, og oppfostringen av barna. De er også ansvarlig for den andre ektefellens spesielle behov. Ektefellene kan bidra til familiens underhold økonomisk, gjennom arbeid i hjemmet, eller på andre måter. De er også pliktige til å opplyse om økonomiske forhold overfor hverandre.

3.4. Ansvar for gjeld

Når det kommer til gjeld, er hovedregelen at hver ektefelle ikke stifter gjeld med virkning for den andre. I enkelte tilfeller kan likevel en ektefelle stifte gjeld på vegne av begge to, for eksempel når den ene ektefellen stifter gjeld for å finansiere det daglige husholdet, oppfostring av barna, eller for å dekke ektefellenes nødvendige behov.

3.5. Særeie

Ektefellene kan inngå egne avtaler om formuesordningen seg imellom. Etter reglene i kapittel 9 har de blant annet adgang til å avtale at det de eier eller senere erverver skal være unntatt delingen ved en eventuell separasjon eller skilsmisse. Disse midlene blir da hver enkelt ektefelles særeie.

Ektefeller har også mulighet til å avtale at de har særeie i live og felleseie i død, eller at en gjenlevende ektefelle kan beholde bolig og den andres særeie. De har også mulighet til å avtale at verdier som i utgangspunktet kan skjevdeles, ikke skal skjevdeles. Disse avtalene må gjøres i en ektepakt for at de skal være gyldige. Reglene for ektepakt finnes i kapittel 11 i ekteskapsloven.

3.6. Gaver mellom ektefellene

Dersom ektefellene ønsker å gi hverandre større gaver enn det som ansees som normalt, krever dette avtale i en ektepakt. For at en ektepakt skal være gyldig, er det visse formkrav som må oppfylles. Den må blant annet være skriftlig, og må signeres i nærvær av to vitner. Vitnene må være myndige, og ved full sans og samling.

ekteskapsloven2
Ekteskapsloven tar blant annet for seg formuesforholdet mellom ektefeller.

4. Deling av formue ved separasjon eller skilsmisse

4.1. Avtalefrihet

Ektefellene har i utgangspunktet avtalefrihet, og står dermed fritt til å avtale delingen ved separasjon eller skilsmisse. Denne avtalen kan likevel settes til side dersom den er svært urimelig overfor en av ektefellene.

4.2. Skjæringspunktet

Skjæringspunktet er det tidspunktet ektefellene går fra hverandre, eller det tidspunktet søknaden om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen. Det som skal deles mellom ektefellene, er formuen de har ved skjæringspunktet.

4.3. Gjeld

Utgangspunktet for delingen, er at ektefellenes samlede formue skal likedeles etter fradrag for gjeld. Dersom en ektefelle har gjeld som ikke er felles, kan ektefellen gjøre fradrag for denne gjelden dersom vedkommende kun har formue som er felleseie. Dersom ektefellen har særeie eller skjevdelingsmidler, kan vedkommende få fradrag for gjeld som knytter seg til anskaffelse eller påkostninger av særeie- eller skjevdelingsmidlene, dersom gjelden er større enn den totale verdien av disse midlene.

4.4. Skjevdeling

Verdier en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått kan holdes utenfor delingen, dersom disse verdiene er i behold på skjæringstidspunktet. Dette gjelder også midler vedkommende har ervervet i løpet av ekteskapet, enten i arv eller som gave fra andre enn ektefellen. Dette kalles skjevdelingsmidler.

4.5. Særskilte unntak fra delingen

Hver ektefelle har rett til å holde enkelte eiendeler utenfor delingen. Dette omfatter blant annet gjenstander som utelukkende tjener til ektefellenes personlige behov, rettigheter i trygde-, pensjons- eller forsikringsordninger, gjenstander av personlig karakter, eller verdien av erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap av fremtidige verdier. Gjenstander som er anskaffet for barna, skal beholdes av den som har daglig omsorg for barna.

4.6. Retten til å beholde eiendeler

Ved fordeling av eiendeler, har ektefellene rett til å beholde det hver av dem fullt ut eller i hovedsak eier. Det betyr at ektefellen har rett til å beholde gjenstanden, men må betale halvparten av verdien til den andre ektefellen.

Dersom spesielle grunner taler for det, kan en ektefelle overta felles eiendom, leiekontrakt eller vanlig innbo uten hensyn til det tidligere eieforholdet. I denne vurderingen vil det legges vekt på behovet til ektefellen og barna.

4.7. Verdsettelsen

Dersom ektefellene er uenige om verdien av en gjenstand, skal verdien fastsettes ved skiftetakst. Det vil da være eiendelens omsetningsverdi som gjelder. Dersom ingen av ektefellene ønsker å overta gjenstanden, kan den kreves solgt.

4.8. Vederlagskrav

Dersom en av ektefellene har bidratt til å øke verdien av den andre ektefellens særeiemidler, kan vedkommende kreve en kompensasjon for dette, et såkalt vederlagskrav. Dette gjelder også hvis fellesmidler har blitt brukt til å øke en av ektefellenes særeiemidler.

5. Bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse

Dersom en av ektefellene får dårligere evne til, eller mulighet for, å sørge for passende arbeid etter et samlivsbrudd, kan den andre ektefellen bli pålagt å betale bidrag. Dette gjelder dersom den dårligere evnen kommer som følge av omsorg for felles barn, eller fordelingen av oppgaver under samlivet. Bidraget blir da fastsatt på bakgrunn av behovet til den bidragsberettigede ektefellen, samt den bidragspliktiges betalingsevne.

Har du spørsmål knyttet til ekteskapsloven? Snakk med oss.