Privat Bedrift Bærekraft
Hjem

Skilsmisse

Samlivsbrudd og skilsmisse mellom ektefeller kan gi konsekvenser av både av familiær og økonomisk art. I mange tilfeller er det en stor påkjenning for de som er involvert. Ekteskapsloven regulerer blant annet delingen av formue og gjeld. Dersom det oppstår uenighet om barna, er det barneloven som regulerer.

En kvinne sitter på sengekanten. En annen kvinne ligger ved siden av henne.
icon

Dette får du vite om skilsmisse:

Skilsmisseoppgjør - Hva skjer med formue og gjeld i en skilsmisse?

Det er en rekke spørsmål som må avklares ved et samlivsbrudd og skilsmisse. Hvilke verdier skal fordeles mellom ektefellene, og hvordan skal de fordeles?

Ekteskapsloven inneholder reglene om hvordan det økonomiske forholdet mellom ektefeller er, og hvordan verdiene skal fordeles ved en skilsmisse i et såkalt skilsmisseoppgjør eller ektefelleskifte. Dersom ektefellene har inngått en ektepakt som regulerer formuesforholdet i ekteskapet, vil denne gjelde. Det er likevel ikke sikkert at ektepakten regulerer alle sider av et skilsmisseoppgjør, og da vil ekteskapsloven supplere ektepakten.

Likedeling - Hva sier ekteskapsloven om likedeling?

Hovedregelen i ekteskapsloven er at hver av ektefellenes verdier skal deles likt, såkalt likedeling. I praksis kartlegger man da verdiene hver av ektefellene eier, og deler verdiene hver ektefelle eier likt.

Dette gjelder ikke særeie, som ikke er en del av felleseie. Særeiemidler holdes helt utenfor delingen i et skilsmisseoppgjør. Særeie må være bestemt av giver eller arvelater, eller være avtalt i en ektepakt mellom ektefellene.

Det finnes også andre unntak. Dette gjelder dersom en eller begge ektefeller har skjevdelingsmidler.

Ektefellenes samlede verdier skal deles likt mellom ektefellene.

Skjevdeling - Hvilke midler kan holdes utenfor delingen?

Enkelte eiendeler er ikke gjenstand for likedeling, men skal skjevdeles, til tross for at de er en del av felleseiet. Dette gjelder følgende verdier:

  1. Verdien av en formue en ektefelle hadde før ekteskapet ble inngått
  2. Verdien av en formue en ektefelle har arvet i løpet av ekteskapet
  3. Verdien av en formue en har fått i gave fra andre enn ektefellen

Dette kalles skjevdelingsmidler. Vilkåret for at en ektefelle ikke må dele verdien av disse midlene, er at verdien er i behold når ekteskapet opphører. Det er ektefellen som ønsker skjevdeling som har bevisbyrden at midlene er i behold. Dersom midlene er i behold, kan ektefellen også kreve at den verdistigningen skjevdelingsmidlene eventuelt har hatt holdes utenfor delingen. På samme måte kan skjevdelingsmidlene ha blitt redusert i løpet av ekteskapet.

Særeie - Er det inngått en avtale om særeie?

Ved et skilsmisseoppgjør er det relevant om én eller begge ektefellene har eiendeler i særeie. Særeiemidler skal ikke deles med den andre ektefellen, og blir beholdt av vedkommende som eier særeieverdien. For at noe skal kunne eies i særeie, enten helt eller delvis, må det være bestemt i en ektepakt, eventuelt være bestemt av arvelater eller gavegiver.

Hvilke midler er unntatt deling?

Enkelte andre midler kan også holdes utenfor delingen. Eksempler på dette, er:

  • Midler som har tjent til ektefellenes personlige bruk
  • Rettigheter i offentlige trygdeordninger
  • Offentlige eller private pensjonsordninger
  • Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras, eller som er av personlig karakter
  • Beholden verdi av erstatning
  • Forsikring som dekker tap av fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden
  • Utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering

Barnas eiendeler vil følge den som barna skal bo fast hos. Ektefellen som har den daglige omsorgen for barna, vil altså ha rett til eiendelene som er anskaffet til barna.

Hvis barna skal ha delt fast bosted, kan en legge til grunn at foreldrene deler gjenstandene likt.

Det finnes altså en del unntak som kan være aktuelt i noen tilfeller og er verdt å tenke på ved delingen. Det er ikke alltid så enkelt å vite om du har rett til å holde verdier utenfor delingen eller ikke. For å kunne vurdere dette, vil det lønne seg å snakke med en advokat som har erfaring fra lignende saker.

Et vilkår man imidlertid ikke kommer utenom, er at midlene må være i behold når ekteskapet opphører. Dersom midlene er brukt opp, kan det ikke bli tale om at de blir beholdt av ektefellen som en gang mottok midlene.

Fordeling av eiendeler - Hvem får hva?

Hvordan skal fordelingen av eiendeler skje?

Hovedregelen er at hver ektefelle har rett til å beholde det de selv eier.

Utgangspunktet er at ektefellene tar med seg det de har råderett over, altså de gjenstandene som ektefellen faktisk eier. For gjenstander som eies i sameie, vil ektefellen som eier mer enn 75 % av gjenstanden kunne overta den. Dersom ektefellene eier like stor del av en gjenstand, har ingen av dem større rett enn den andre. Ektefellen må likevel dele verdien av eiendelen med den andre, dersom eiendelen er en del av felleseiet. Det er altså noe annet å kartlegge eierskapet til en gjenstand enn å se på den verdimessige delingen.

Dersom ektefellene ikke blir enige om hvem som skal overta en eiendel, kan det være fornuftig å selge gjenstanden til markedstakst og dele salgssummen.

Retten kan også fastsette skiftetakst.

Vederlagskrav - Har du krav på vederlag?

I noen tilfeller vil det være relevant med et vederlagskrav.

Et vederlagskrav innebærer at den ene ektefellen betaler en kompensasjon til den andre.

Dette kan være tilfellet dersom en av ektefellene har bidratt til å øke verdien av noe som er den andre ektefellens særeie. Vederlagskravet blir dermed en slags kompensasjon for at særeiet har økt i verdi på grunn av den andre ektefellens innsats. Vedkommende har likevel ikke rett på kompensasjon for generell verdistigning og skjevdelingsmidler. Særeiet og skjevdelingsmidlene kan altså øke i verdi i løpet av ekteskapet, uten at det blir tale om noe vederlagskrav.

Bruksrett til bolig - Hvem får boligen ved skilsmisse?

Det er mulig at en ektefelle får bruksrett til en bolig vedkommende selv ikke eier. I slike tilfeller må det foreligge særskilte grunner som følge av behovet til ektefellen eller barna. Dette gjelder både bolig som den andre ektefeller eier fullt ut, og bolig som eies i sameie. Ektefellen må i så tilfelle betale leie for å bruke hele eller deler av den andre ektefellens bolig. Dersom hensynet til ektefellen eller barna faller bort, vil bruksretten også falle bort.

Det vil være fornuftig å utforme ryddige avtaler om dette, og ikke minst avklare hvor mye som skal betales i leie. I tillegg vil det være nødvendig å avklare hvordan utgifter tilknyttet boligen skal deles. Normalt sett skal eierkostnadene dekkes av den som eier boligen, og det er også derfor den andre ektefellen skal betale leie.

Det vil være fornuftig å avklare hvor mye som skal betales i leie samt hvordan utgifter tilknyttet boligen skal deles.

Avtalefrihet - Hva er det?

Ektefellene har avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Dette innebærer at ektefellene ikke må følge ekteskapslovens regler. Det er lurt å huske på at det er vanskelig å komme seg ut av en avtale du har inngått, dersom avtalen senere viser seg å være ugunstig. Det er for eksempel ikke tilstrekkelig at avtalen medførte en skjev fordeling av de økonomiske midlene, eller at resultatet ikke ble i tråd med det ektefellene hadde krav på. Derfor er det ekstra viktig å bruke en advokat når man skal signere en avtale om skifteoppgjør. Dette gjelder spesielt dersom du ikke er sikker på hvilke rettigheter du har. Det er i utgangspunktet bedre å investere i en vurdering før avtalen signeres, enn å måtte argumentere for å gå tilbake på avtalen når den først er inngått.

Skilsmisse med utenlandsk statsborger

Ekteskapsloven regulerer skilsmisse med utenlandske statsborgere på lik linje som norske statsborgere.

Hovedregelen er at det økonomiske oppgjøret etter et samlivsbrudd bestemmes av reglene i det landet hvor ektefellene hadde sin første bopel etter at de giftet seg.

Dersom man likevel ønsker at et annet lands lovgivning skal kunne regulere ekteskapet, kan man bli enige om dette i en ektepakt.

Barnefordeling - Er det uenighet om barna?

Dersom det er uenighet om hvor barna skal ha fast bosted, er det barneloven som bestemmer. Barna har i utgangspunktet rett til samvær med begge foreldrene, men hvordan barnefordelingen løses best mulig vil variere fra sak til sak, og avhenger av hva som er til barnas beste i hvert konkrete tilfelle.

Har du spørsmål knyttet til skilsmisse? Snakk med oss.

Vegard Skaug

Senioradvokat
Familierett

Les også

Godt å vite

Flere nyheter

Har du spørsmål om skilsmisse?

Kontakt oss