Hjem
icon

Skilsmisse og bolig

Skilt kvinne sitter i sofaen.

Er du usikker på hvordan boligen skal fordeles ved et skilsmisseoppgjør? Denne artikkelen forklarer viktige regler som er nyttig å kjenne til.

Alt du trenger å vite om skilsmisse og bolig:

Har du krav på halvparten av boligen?

Mange tror de kan kreve halvparten av boligen ved en skilsmisse, det er ikke alltid riktig.

Delingen av boligen viser seg å være noe av det vanskeligste ved en skilsmisse. Dette gjelder både delingen av verdien som ligger i boligen, men også hvem som skal overta boligen etter skilsmissen. Det kan være vanskelig å komme til en enighet, og særlig dersom kjennskapen til lover og regler er fraværende.

For ektefeller, som for samboere, er det klokt å ha klare avtaler om hvem som eier hva og hvor mye den enkelt eier.

En avtale mellom ektefeller kalles ektepakt.

Betyr felleseie at alt skal deles likt?

Dersom ingen av ektefellene har særeie, er hovedregelen etter ekteskapsloven at hele ektefellenes formue er felleseie.

Felleseieformuen skal deles mellom begge parter ved skilsmisse, men dette betyr imidlertid ikke at formues skal deles likt. For verdier du tok med deg inn i ekteskapet, kan du kreve å ta med deg ut igjen. Dette kalles skjevdeling av felleseie.

Skjevdeling gjelder også for arv og gaver, men da kun gaver som du har mottatt fra andre enn ektefellen. Dette skal ikke deles likt, men "skjevt". I utgangspunktet er det derfor formuen ektefellene har opparbeidet seg under ekteskapet som skal deles likt.

Når boligen skal fordeles på skilsmisseoppgjør må ektefellene finne ut hvor stor andel hver av dem eier i eiendommen, så skal all gjeld hver av dem er ansvarlig for, trekkes fra før verdien deles.

Fratrekk av gjeld kan by på utfordringer.

For eksempel: Kari gikk inn med 50% av boligens kjøpesum i egenkapital. Resterende gjeld ble nedbetalt med felles lån. Da har Kari krav på ¾ ved deling (50%+25%=75). De resterende 25% kan Kari kjøpe ut fra sin eks.

Har du dokumentasjonen på plass?

Det er den av dere som krever skjevdeling som må dokumentere sitt krav om å dele skjevt.

Det du kan dokumentere kan skjevdeles ved en skilsmisse. Dette gjelder også en eventuell verdistigning av denne formuen. Dersom du ikke kan dokumentere hva som var ditt før dere ble gift, skal du normalt sett dele dette med din eks.

I tillegg til dokumentasjon er det noen vilkår som må være på plass. Det ene er at verdiene må være i behold. Har du brukt opp verdiene du hadde med deg inn i ekteskapet, så kan du ikke kreve de skjevdelt.

Dersom du har investert eller reinvestert verdiene så må du kunne dokumentere at verdiene kan føres tilbake til midler du hadde fra før giftemålet. De samme kravene gjelder for mottatt arv og gaver.

Et tips kan være å ta vare på bankutskrifter, gamle kjøpekontrakter og andre dokumenter som viser hvor verdiene har tatt veien under ekteskapet og hvor de kommer fra.

Hva er verdien på boligen?

Ofte er det uenigheter om hva som er boligens verdi.

Både den som skal bli kjøpt ut, og den som skal overta en eiendom, tar ofte kontakt med eiendomsmegler eller takstmann på egenhånd. Utgangspunktet er imidlertid ulikt. Den som skal bli kjøpt ut ønsker å få satt opp prisen så høyt som mulig, mens den som skal overta boligen ønsker å få lavest mulig verdi på boligen. Et godt råd er å bli enige om en felles fremgangsmåte for å bli enige om prisen.

En måte kan være å kontakte meglere eller takstmenn i fellesskap, 2-3 stykker, for deretter å beregne en gjennomsnittspris.

Hva menes med bruksrett til bolig?

Enkelte ganger er det riktig å la en ektefelle få bruksrett til en bolig etter skilsmisse, selv om ektefelle ikke eier eller kun eier deler av boligen.

Dette vil være unntaket ettersom hovedregelen vil være at den som eier boligen også skal få bruke den. Det skal særlige grunner til for å få en slik bruksrett. Det er full avtalefrihet ved et skilsmisseoppgjør, så partene kan avtale en slik bruksrett.

Da er det ikke nødvendig at slike sørlige grunner foreligger, men skal bruksretten tilkjennes gjennom en dom fra domstolene må vilkårene foreligge.

Hva er vilkårene for bruksrett til bolig?

Det må foreligge særlige grunner at en ektefelle kan få bruksrett over boligen som vedkommende ikke eier.

Med særlige grunner vektlegges eventuelle barns og ektefelles behov. I vurderingen vil også hensynene til ektefellen som må gi fra seg bruksretten i hensyntas. Normalt sett er det barnas behov som blir mest vektlagt.

For eksempel kan den som får omsorgen for barna få bruksrett over bolig, slik at barna ikke må ut av sitt hjem og miljø. Andre behov kan være lokasjonen av ektefellens arbeidsplass. Dette gjelder dersom det er vanskelig å få skaffet bolig i området til arbeidsplassen.

Bruksretten omfatter alle typer boliger. Det vil si at bruksretten kan ikke brukes på næringsbygg. Det er ikke et krav om at ektefellene har benyttet den aktuelle eiendommen som felles bolig for å få bruksrett.

Bruksretten gjelder ikke der hensyn til barn eller ektefelle ikke lenger er rimelig, da faller bruksretten bort. I tilfeller der ektefellen har økonomisk mulighet til å overta boligen, taler dette imot en bruksrett.

Husleie – dette må du betale for en bruksrett

Den ektefellen som fikk bruksrett over bolig, må betale leie for bruk til den andre ektefellen.

I tilfeller der vedkommende eier deler av boligen, skal det betales leie for den andre andelen av boligen. Leien skal prises til markedsleie.

Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med:

  • Rådgivning innen alle familierettslige problemstillinger
  • Vurderinger ved skilsmisse og bolig

Har du spørsmål knyttet til skilsmisse og bolig? Snakk med oss.