Hjem

Skilsmisseoppgjør

En kvinne ligger på gulvet sammen med hunden sin.

Hvilke konsekvenser får du ved et skilsmisseoppgjør? Det er ulike årsaker til hvorfor ektefeller ønsker å gå fra hverandre. I utgangspunktet er denne årsaken juridisk sett uten betydning. I Norge kan du kreve skilsmisse uten å oppgi en spesiell grunn, og det behøver heller ikke være enighet mellom ektefellene om å skilles.

Dette får du vite om skilsmisseoppgjør:

Hva er de økonomiske konsekvensene?

Begge ektefellene må forholde seg til realitetene som følger av en skilsmisse, uavhengig av hvorvidt det er enighet om å skilles. Et samlivsbrudd innebærer at ekteskapet opphører, og i den forbindelse er det en rekke økonomiske konsekvenser og avgjørelser som må tas. Hva skjer med ektefellenes formue, eiendeler og gjeld?

Det må foretas et såkalt ektefelleskifte, hvor man avgjør hvilken ektefelle som skal ha hvilke verdier.

  • Hvem får beholde boligen?
  • Hvem betaler gjelden på boligen?
  • Hvem får beholde bilen?
  • Hvem får sofaen, spisestuen eller TV-en?

Hvilke verdier skal fordeles, og hvordan?

Spørsmålene som oppstår, er blant annet:

  • Hvilke verdier er felleseie, og hvilke verdier er særeie?
  • Hva skal likedeles, og hva skal eventuelt skjevdeles?

I mange tilfeller har én eller begge ektefeller egne penger og gjenstander fra før de gifter seg, som de tar med inn i ekteskapet. Ved en skilsmisse må man avgjøre hvem som får beholde disse verdiene. Noen ektefeller har også opprettet en ektepakt, som sier noe som formuesforholdet dem imellom.

Avtalefrihet - Hva vil det si?

At to ektefeller har avtalefrihet, betyr at de i utgangspunktet står fritt til å bestemme innholdet i og gjennomføringen av et skilsmisseoppgjør. Ekteskapsloven har prinsipper for fordelingen av de enkelte eiendelene, men ettersom det er avtalefrihet ved oppgjøret, er ektefellene ikke bundet av reglene i ekteskapsloven.

Det anbefales at ektefellene inngår en skriftlig og endelig avtale om skilsmisseoppgjør. Avtalen bør være skriftlig for at det ikke skal være noen tvil om hva ektefellene har blitt enige om. Muntlige avtaler er også gyldige, men disse kan være vanskelige å bevise i ettertid. Ved en skriftlig avtale er det heller ingen tvil om at skilsmisseoppgjøret faktisk er gjennomført. Det er nemlig ikke alltid ektefellene er enige om dette. For eksempel kan den ene ektefellen påstå at skifteoppgjøret ikke er ferdig, fordi vedkommende hadde rett på mer.

Hva er vederlagskrav?

Det er mulig at den ene ektefellen har et vederlagskrav mot den andre.

Et vederlagskrav er en økonomisk form for kompensasjon som den ene ektefellen betaler til den andre.

Et tilfelle hvor dette kan være relevant, er for eksempel dersom den ene ektefellen i vesentlig grad har bidratt til å øke midler som er den andre ektefellens særeie. Det foreligger ikke et krav om vesentlig verdiøkning, men det må være et vesentlig bidrag fra den andre ektefellen. Det holder derfor ikke at bidraget ligger innenfor det som er normalt i et ekteskap.

Et annet tilfelle hvor det kan være relevant med et vederlagskrav, er dersom det er brukt felleseiemidler for å øke verdien av den ene ektefellens særeie eller skjevdelingsmidler, eller dersom en ektefelle på en utilbørlig måte har svekket delingsgrunnlaget.

Bruksrett til bolig - Når kan man få det?

Selv om den ene ektefellen overtar boligen, kan det hende at den andre har krav på bruksrett til boligen. Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for at en slik bruksrett skal oppnås. Eksempler på disse vilkårene er eventuelle barns og ektefellens behov.

Felleseie og særeie - Hva er forskjellen?

Når man inngår et ekteskap, er hovedregelen etter ekteskapsloven at ektefellenes samlede formuer er felleseie og skal likedeles. Dette gjelder kun dersom det ikke er avtalt i en ektepakt at hele eller deler av formuen skal være særeie.

Selv om hovedregelen er at felleseie skal likedeles, finnes det likevel unntak. Felleseiemidler kan holdes utenfor delingen, såkalt skjevdeling, dersom midlene ble brakt inn i ekteskapet eller mottatt som arv eller gave under ekteskapet.

Ektefellene har også anledning til å avtale særeie som formuesordning i stedet for, eller i tillegg til, felleseie. Avtale om særeie må inngås i form av en ektepakt, og kan omfatte hele eller deler av ektefellenes formue. En slik avtale vil da innebære at særeieverdiene holdes utenfor delingen, og vil ikke være en del av skifteoppgjøret.

Likedeling og skjevdeling - Hva innebærer det?

I utgangspunktet er alle verdier som ektefellene eier definert som felleseie. Ektefellenes samlede formuer skal derfor i utgangspunktet likedeles etter fradrag for gjeld. Unntaket er verdier som er særeie, og verdier som kan skjevdeles.

For å kunne skjevdele, må det være «klart» mulig å «føre formuen tilbake til» midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller til midler som ektefellen har mottatt som gave eller arv fra andre enn ektefellen. Med uttrykket «føre tilbake til» menes det at verdien må være i behold. Dersom verdien er ombyttet i andre verdier, kan det oppstå bevisvurderingen med hensyn til vilkåret om «klarhet» til krav om skjevdeling.

Ofte har ektefeller verdier fra før ekteskapet ble inngått. Likevel kan det være vanskelig å vurdere om midlene er i behold på skjæringstidspunktet, altså det tidspunktet ektefellene går fra hverandre eller tar ut separasjon. Ved mange tilfeller vil det være avgjørende at ektefellene husker hva midlene har blitt brukt til, og at man eventuelt har dokumentasjon som viser dette. Dersom dette ikke er mulig, vil man falle tilbake på utgangspunktet om likedeling.

Det er viktig å huske at alle midler i felleseiet skal likedeles, med unntak av skjevdelingsmidlene. Dette betyr at alt som er innestående på konti, innbo og løsøre, verdier i utlandet, aksjer, fondssparing og så videre, skal deles. Det er nødvendig å se på alt en ektefelle eier, for deretter å dele halvparten av verdien av dette med den andre.

Deling kan skje når det er gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Det er heller ingenting i veien for at ektefellene kan bli enige om et tidligere eller senere tidspunkt for delingen. Det er for eksempel mulig å inngå avtale om skilsmisseoppgjøret tidligere dersom det gjøres med sikte på et aktuelt forestående brudd.

Ektepakt

Dersom ektefellene har inngått en ektepakt, kan denne gi god veiledning for hvordan verdiene skal deles ved en skilsmisse. Ektefellene kan imidlertid ikke avtale i ektepakten hvordan et skilsmisseoppgjør skal foregå. Likevel vil ektepakten regulere formuesforholdet mellom ektefellene i løpet av ekteskapet, og det vil derfor være en sammenheng mellom ektepakten og hvordan skilsmisseoppgjøret skal skje.

I ektepakten kan det avtales at en ektefelle kan eie enkelte verdier i særeie. Dette kan også bestemmes av gavegiver eller arvelater. En ektefelle som har særeieverdier kan holde disse helt utenfor likedelingen. Den andre ektefellen får dermed ikke ta del i rettigheter eller verdier i disse eiendelene.

Avtale om skilsmisseoppgjør

Dersom ektefellene har inngått en avtale om skilsmisseoppgjør, er de forpliktet til å følge denne avtalen. I utgangspunktet er det ikke mulig å gå tilbake på denne avtalen senere. Det er derfor fornuftig å sørge for at dine rettigheter blir ivaretatt ved det økonomiske oppgjøret, og at du er sikker på dette før du signerer en avtale om skifteoppgjør.

I enkelte tilfeller vil en urimelig avtale kunne settes til side, enten helt eller delvis. Det skal for øvrig ganske mye til for at dette skal skje. Det er ikke nok at du ikke fikk det du hadde rett til, eller at du ikke visste hvilke rettigheter du hadde. Derfor er det nødvendig å gjøre grundige undersøkelser på forhånd.

Det er en frist på tre år for at en avtale om skifteoppgjør skal kunne kjennes ugyldig. Saken må bringes inn for retten innen tre år etter at avtalen ble inngått eller signert. Etter dette er du bundet av avtalen, uansett hvor urimelig den måtte være.

Unntaket for denne fristen er dersom avtalen ble inngått under tvang eller svik. Det finnes da særskilte regler som kan kjenne avtalen ugyldig. Det er likevel fornuftig å ta kontakt med advokat så raskt som mulig dersom du mener at du har inngått en avtale som er urimelig, eller som ble inngått under tvang eller svik.

Hva blir konsekvensene for familien?

En av de største konsekvensene for ektefeller som har felles barn, er hva som skjer med barna når foreldrene flytter fra hverandre. Dette er ofte et sårt tema. Noen av de vanligste spørsmålene er hvem som skal ha den daglige omsorgen for barna, om den andre ektefellen skal ha samværsrett, og i så fall i hvilket omfang, og om en av ektefellene skal betale barnebidrag, og eventuelt hvor mye.

Hvorfor er det behov for hjelp?

De fleste skilsmisser utgjør dessverre en stor påkjenning for de berørte partene, noe som gjør at man gjerne har behov for hjelp. Denne påkjenningen gjør ofte at ektefellene ikke orker å ta et ordentlig oppgjør på egenhånd. Det kan fort skje at den ene ektefellen ikke orker å ta krangelen med den andre, og derfor lar vedkommende beholde bilen. I enkelte tilfeller lar også vedkommende den andre ektefellen få viljen sin vedrørende barna.

Ved et skilsmisseoppgjør kan det oppstå mange og kompliserte spørsmål. Det vil derfor være viktig å få juridisk hjelp så tidlig som mulig i løpet av skilsmisseprosessen, gjerne allerede på det stadiet hvor du bare vurderer å skille deg.

Dersom en av ektefellene forholder seg passiv, kan det føre til at vedkommende ikke får det de faktisk har rett til. Dersom du kontakter en av våre advokater, vil du kunne få den hjelpen du trenger.

Har du spørsmål knyttet til skilsmisseoppgjør? Snakk med oss.