Skilsmisseoppgjør: Alt du trenger å vite
Hva blir konsekvensene for deg i et skilsmisseoppgjør? Det kan være ulike årsaker til hvorfor ektefeller ønsker å gå fra hverandre. I utgangspunktet er denne årsaken juridisk sett uten betydning. I Norge kan du kreve skilsmisse uten å oppgi en spesiell grunn, og det behøver heller ikke være enighet mellom ektefellene om å skilles. Enhver som tar ut separasjon vil få dette innviglet.
Dette får du vite om skilsmisseoppgjør:
Hva er de økonomiske konsekvensene?
Et samlivsbrudd innebærer at ekteskapet opphører, og i den forbindelse er det en rekke økonomiske konsekvenser og avgjørelser som må tas. Hva skjer med ektefellenes formue, eiendeler og gjeld?
Det må foretas et såkalt ektefelleskifte, hvor man avgjør hvordan verdiene skal deles og hvem av ektefellene som overtar hvilke gjenstander.
- Hvem får beholde boligen?
- Hvem betaler gjelden på boligen?
- Hvem får beholde bilen?
- Hvem får sofaen, spisestuen eller TV-en?
Skilsmisseoppgjør kan være komplekst
Rollen til advokaten er å navigere og veilede deg trygt gjennom den juridiske prosessen i din sak, slik at du skal få en bekymring mindre.
- Les mer om: Skilsmisse
- Les mer om: Familierett og arv
- Les mer om: Skilsmisse økonomi: Har du råd til å skilles?
Hvilke verdier skal fordeles, og hvordan?
Spørsmålene som oppstår, er blant annet:
- Hvilke verdier er felleseie, og hvilke verdier er særeie?
- Hva skal likedeles, og hva skal eventuelt skjevdeles?
I mange tilfeller har én eller begge ektefeller egne penger og gjenstander fra før de gifter seg, som de tar med inn i ekteskapet. Ved en skilsmisse kan det bli spørsmål om også disse verdiene skal deles. Som utgangspunkt kan man skjevdele de verdiene ektefellen tok med seg inn i ekteskapet, altså holde dette utenfor delingen.
Men det er noen vilkår som må være på plass for å kreve skjevdeling. Noen ektefeller har også opprettet en ektepakt, som sier noe som formuesforholdet dem imellom.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg vil advokaten utarbeide en skifteskisse med en oversikt over hva som skal deles og hva som skal holdes utenfor oppgjøret.
- Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse
- Les mer om: Ektepakt
Avtalefrihet - Hva vil det si?
At det er avtalefrihet ved oppgjøret, betyr at ektefellene står fritt til å bestemme hvordan de deler verdiene i skilsmisseoppgjøret. Ekteskapsloven har regler for hvordan verdiene skal deles ved uenighet, men ettersom det er avtalefrihet ved oppgjøret, er ektefellene ikke bundet av reglene i ekteskapsloven.
Det anbefales at ektefellene inngår en skriftlig og endelig avtale om skilsmisseoppgjøret. Avtalen bør være skriftlig for at det ikke skal være noen tvil om hva ektefellene har blitt enige om. Muntlige avtaler er også gyldige, men disse kan være vanskelige å bevise i ettertid. Ved en skriftlig avtale er det heller ingen tvil om at skilsmisseoppgjøret faktisk er gjennomført. Det er nemlig ikke alltid ektefellene er enige om dette. For eksempel kan den ene ektefellen påstå at skifteoppgjøret ikke er ferdig, og at vedkommende hadde rett på mer.
Hva er konsekvensen av å ikke ha en skriftlig avtale?
Uten en skriftlig avtale om at skilsmisseoppgjøret gjennomført, kan det oppstå uenigheter om hvorvidt oppgjøret faktisk er gjennomført. For eksempel kan den ene ektefellen påstå at skifteoppgjøret ikke er ferdig fordi hun eller han hadde rett på mer.
Hva er vederlagskrav?
Det er mulig at den ene ektefellen har et vederlagskrav.
Et vederlagskrav er en økonomisk form for kompensasjon som den ene ektefellen må betale til den andre.
Et tilfelle hvor dette kan være relevant, er for eksempel dersom den ene ektefellen i vesentlig grad har bidratt til å øke midler som er den andre ektefellens særeie. Det foreligger ikke et krav om vesentlig verdiøkning, men det må være et vesentlig bidrag fra den andre ektefellen. Det holder derfor ikke at bidraget ligger innenfor det som er normalt i et ekteskap.
Et annet tilfelle hvor det kan være relevant med et vederlagskrav, er dersom det er brukt felleseiemidler for å øke verdien av den ene ektefellens særeie eller skjevdelingsmidler, eller dersom en ektefelle på en utilbørlig måte har svekket delingsgrunnlaget.
- Les mer på familierettsadvokater.no: Vederlagskrav ved skilsmisse
Bruksrett til bolig - Når kan man få det?
Selv om den ene ektefellen overtar boligen, kan det hende at den andre har krav på bruksrett til boligen. Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt for at en slik bruksrett skal oppnås, og terskelen er ganske høy. Eksempler på disse vilkårene er eventuelle barns og ektefellens behov. Hvis ektefellen får bruksrett, har den som eier boligen krav på husleie fra brukeren.
- Les mer om: Skilsmisse og bolig
Felleseie og særeie - Hva er forskjellen?
I skilsmisseoppgjøret er hovedregelen etter ekteskapsloven at ektefellen sin samlede formue er felleseie og skal likedeles med den andre. Dette gjelder ikke særeie, som ikke er en del av felleseie.
Selv om hovedregelen er at felleseie skal likedeles, finnes det unntak. Felleseiemidler kan holdes utenfor delingen, såkalt skjevdeling, dersom midlene ble brakt inn i ekteskapet eller mottatt som arv eller gave under ekteskapet, og er i behold ved ekteskapets oppløsning.
Avtale om særeie må være inngått i form av en ektepakt, og kan omfatte hele eller deler av ektefellens formue. En slik avtale vil da innebære at særeieverdiene ikke inngår i delingsgrunnlaget. Særeiet vil også ha betydning i arvespørsmål.
- Les mer om: Særeie
- Les mer på familierettsadvokater.no: Særeie ved skilsmisse
Likedeling og skjevdeling - Hva innebærer det?
Utgangspunktet er at alle verdier som ikke er særeie går inn i felleseie. Ektefellens samlede formue skal derfor i utgangspunktet likedeles etter fradrag for gjeld. Unntaket er verdier som kan skjevdeles.
For å kunne skjevdele, må det være «klart» at midlene er i behold. Det må være mulig å kunne «føre formuen tilbake til» midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller til midler som ektefellen har mottatt som gave eller arv fra andre enn ektefellen. Med uttrykket «føre tilbake til» menes det at verdien må være i behold. Dersom verdien er ombyttet i andre verdier, kan det oppstå bevisvurderingen med hensyn til vilkåret om «klarhet» til krav om skjevdeling. Man må kunne følge verdiene gjennom hele ekteskapet og føre bevis for at de faktisk er i behold på skiftet.
Ofte har ektefeller verdier fra før ekteskapet ble inngått. Likevel kan det være vanskelig å vurdere om midlene er i behold på skjæringstidspunktet, altså det tidspunktet ektefellene går fra hverandre eller tar ut separasjon. Ektefellen som krever skjevdeling må kunne bevise at midlene er i behold. Dersom dette ikke er mulig, vil man falle tilbake på utgangspunktet om likedeling.
Slik hjelper vi deg:
Sammen med deg vil advokaten undersøke hvorvidt du har et skjevdelingskrav og eventuelt størrelsen av kravet.
Det er viktig å merke seg at i noen tilfeller kan retten til skjevdeling også falle bort, helt eller delvis, hvis det vil være urimelig for den andre ektefellen. Dette beror på en konkret vurdering av de faktiske forholdene.
Deling kan skje ektefellene bestemmer det eller når det er gitt bevilling til separasjon eller skilsmisse. Det er for eksempel mulig å skifte i løpet av ekteskapet eller før separasjonsbevillingen sendes inn. Det er for øvrig viktig å merke seg at skjæringstidspunktet for delingen er den datoen da midlene skal deles.
- Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse
- Les mer om: Likedeling av bo ved skilsmisse
Ektepakt
Dersom ektefellene har inngått en ektepakt skal verdiene deles i henhold til denne. Ektefellene kan imidlertid ikke avtale konkret hvordan et skilsmisseoppgjør skal foregå. En slik avtale vil være ugyldig. Likevel vil ektepakten regulere formuesforholdet mellom ektefellene, og det vil derfor være en sammenheng mellom ektepakten og hvordan skilsmisseoppgjøret blir.
I ektepakten kan det avtales at en ektefelle kan eie enkelte verdier i særeie. Dette kan også bestemmes av gavegiver eller arvelater. En ektefelle som har særeieverdier kan holde disse helt utenfor likedelingen. Den andre ektefellen får dermed ikke ta del i rettigheter eller verdier i disse eiendelene.
Ektefellene kan også avtale at de ikke skal kunne kreve skjevdeling.
- Les mer om: Ektepakt
Avtale om skilsmisseoppgjør
Dersom ektefellene har blitt enige om delingen i forbindelse med samlivsbruddet, er denne avtalen bindende. Det er derfor fornuftig å sørge for at dine rettigheter blir ivaretatt ved det økonomiske oppgjøret, og at du er sikker på dette før du signerer en avtale om skifteoppgjør.
Slik hjelper vi deg:
Vi hjelper deg med en gjennomgang av avtalen før du signerer, for å sørge for at dine rettigheter er ivaretatt gjennom avtalen.
I enkelte, sjeldne tilfeller vil en urimelig avtale kunne settes til side, enten helt eller delvis. Det skal for øvrig ganske mye til for at dette skal skje. Det er ikke nok at du ikke fikk alt du egentlig hadde rett til, eller at du ikke visste hvilke rettigheter du hadde. Derfor er det nødvendig å gjøre grundige undersøkelser på forhånd.
Det er en frist på tre år for å ta ut søksmål med spørsmål om rimeligheten av en skifteavtale. Saken må bringes inn for retten innen tre år etter at avtalen ble datert. Etter dette er du bundet av avtalen, uansett hvor urimelig den måtte være.
Unntaket for denne fristen er dersom avtalen ble inngått under tvang eller svik. Det finnes da regler som kan kjenne avtalen ugyldig, som er noe annet enn urimelig. Det er likevel fornuftig å ta kontakt med advokat så raskt som mulig dersom du mener at du har inngått en avtale som er urimelig, eller som ble inngått under tvang eller svik.
Hva blir konsekvensene for familien?
En av de største konsekvensene for ektefeller som har felles barn, er hva som skjer med barna når foreldrene flytter fra hverandre. Dette er ofte et sårt tema. Noen av de vanligste spørsmålene er hvor barna skal ha fast bosted, og hva slags samvær det skal være, og hvor mye barnebidrag foreldrene eventuelt skal betale.
- Les mer om: Barnefordeling
Hvorfor er det behov for hjelp?
De fleste skilsmisser utgjør dessverre en stor påkjenning for de berørte partene, noe som gjør at det kan være godt med litt hjelp. Påkjenningen kan gjøre at ektefellene ikke orker å ta en ordentlig oppgjør på egenhånd. Det kan også skje at den ene ektefellen ikke orker å ta krangelen med den andre, og derfor aksepterer noe som en senere vil angre på. Det kan også være spørsmål om barna, som det kan være godt å få rådgivning rundt.
Dersom en av ektefellene forholder seg passiv, kan det føre til at vedkommende ikke får det de faktisk har rett til. Dersom du kontakter en av våre advokater, vil du kunne få den hjelpen du trenger.
Bli kjent med våre advokater
Hvorfor bør du velge Codex Advokat?
Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.
Hva skjer når du tar kontakt med oss?
- Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
- Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
- Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.
Dette lover vi deg
- Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
- Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
- Du vil få en bekymring mindre.