Hjem

Særeie

En kvinne sitter foran eiendelene sine.

Særeie er betegnelsen på en formue som kun eies av én ektefelle, og som derfor ikke skal likedeles mellom ektefeller ved et samlivsbrudd. Særeie er det motsatte av felleseie, hvor verdier skal likedeles. Særeie må avtales i en ektepakt, og man kan avtale enten fullt eller delvis særeie. Ved fullt særeie vil hele formuene til begge ektefellene være unntatt fra deling. Delvis særeie omfatter kun den ene ektefellens formue, eller deler av én eller begges verdier.

Dette får du vite om særeie:

Særeie og sameie - Hva er forskjellen?

Mens sameie handler om hvem som eier en eiendel, handler særeie om hvorvidt eiendelen skal likedeles ved et skifte. Særeie (og felleseie) trer altså først i kraft ved ekteskapets opphør.

I utgangspunktet vil all verdi som anskaffes i løpet av ekteskapet bli felleseie. Dersom du og din ektefelle avtaler fullt særeie, innebærer dette imidlertid at alt dere eier, og kommer til å eie i fremtiden, er særeie. Ingen av verdiene deres vil da bli felleseie, og ved et samlivsbrudd vil hver ektefelle beholde sine egne verdier.

Dette er likevel ikke til hinder for at dere kan eie gjenstander i sameie. Resultatet blir da at dere har særeie på hver deres halvpart av gjenstandene.

Særeie med betingelser

Det er mulig å knytte betingelser til særeieravtaler. Særeiet kan for eksempel gjøres midlertidig, slik at formuen blir felleseie dersom ekteskapet varer i et visst antall år, eller at særeiet blir felleseie dersom dere får barn. Det er også mulig å avtale at særeiet blir felleseie dersom en av ektefellene dør. På denne måten kan dere sikre seg mot likedeling ved skilsmisse, men ikke dersom dere er gift resten av livet.

Dersom det er ønskelig at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte igjen med uskiftet bo med hele eller deler av den andres særeie, må dette avtales på forhånd i en ektepakt. Å sitte i uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret med den avdøde ektefelles arvinger utsettes, og at den gjenlevende ektefellen overtar formue, eiendeler og gjeld.

Det finnes imidlertid enkelte disposisjoner om særeie som ikke er tillatt etter ekteskapsloven. En slik disposisjon vil da ikke være bindende for ektefellene eller deres arvinger. Det kan derfor lønne seg å avklare med en advokat før dere avtaler særeie i ektepakt.

Krav om ektepakt

Dersom dere ønsker å gjøre avtaler om formuesforholdet mellom ektefeller, krever dette ektepakt. Dette gjelder blant annet avtaler om særeie, og om gjenopprettelse av felleseie av eiendeler som tidligere har vært særeie. Det er altså visse formkrav som må oppfylles når dere skal avtale særeie, og det er blant annet ikke tilstrekkelig med en muntlig avtale eller en vanlig skriftlig avtale. Det er imidlertid mulig å opprette en ektepakt når som helst i løpet av ekteskapet, og en eksisterende ektepakt kan også revideres i løpet av ekteskapet dersom begge er enige.

Dersom dere avtaler at formuen til den ene eller begge ektefellene skal være særeie, er det fornuftig å tinglyse dette i Brønnøysundregisteret for ektepakter. På denne måten vil særeiet få rettsvern over kreditorer. Dersom eiendommen skal være særeie, bør denne samtidig overføres til ektefellen særeiet tilhører, slik at vedkommende står som hjemmelshaver. Ektefeller er fritatt for dokumentavgift, og betaler bare et gebyr for tinglysingen.

Særeie bestemt av arvelater eller giver

Særeie kan også bli bestemt av en arvelater, eller av en som gir en gave til en av ektefellene. Når det gjelder arv, må dette fremgå skriftlig i et testament. Det bør imidlertid også være skriftlig når det gjelder gaver. Når det er bestemt at arv eller gave skal være særeie, vil dette begrense mottakeren fra å gjøre visse disposisjoner over eiendelen. Dette kan for eksempel bli problematisk dersom gjenlevende ektefelle vil sitte i uskiftet bo med den avdødes særeie, og noe annet er bestemt av giver eller arvelater.

Særeie og skjevdelingskrav er to forskjellige ting, men det er ikke alltid like enkelt å skille mellom dem. Dersom en ektefelle for eksempel har arvet en formue som ikke har noen regulering om særeie, vil dette være en formue som er felleseie, men som kan skjevdeles. Formuen er da altså ikke en del av vedkommendes særeie.

Dersom en av ektefellene har bidratt til å øke verdien av den andres særeie, kan vedkommende kreve et vederlag. Dette er en slags kompensasjon for at vedkommende har økt verdien på noe de selv ikke eier. Dette kan skje dersom verdien til særeiet har økt ved bruk av felleseiemidler, eller dersom det er vedkommendes innsats som har bidratt til verdiøkningen.

Har du spørsmål knyttet til særeie? Snakk med oss.