Hjem

Ekteskap

Når to personer skal gifte seg, har ekteskapsloven spesielle regler for hvordan formuesforholdet deres er under ekteskapet. Ekteskapsloven bestemmer også hvordan et gyldig ekteskap skal inngås, og hvordan man eventuelt skal løse det opp senere.

Et eldre par står på kjøkkenet og vasker opp.
icon

Dette får du vite om ekteskap:

Ekteskapsloven - Hva sier den?

Ekteskapsloven inneholder blant annet regler om inngåelse og oppløsning av et ekteskap, formuesforholdet mellom ektefellene, deling av formue ved samlivsbrudd, og bidrag og pensjon etter en eventuell separasjon eller skilsmisse. Ekteskapsloven inneholder informasjon som mange ikke vet om på forhånd, og det kan derfor være fornuftig å sette seg inn i disse reglene, ettersom det vil gi en forutsigbarhet i de lovene som gjelder for ekteskapet. Dette kan være relevant dersom man for eksempel vurderer samboerskap i stedet for ekteskap.

Formuesforhold mellom ektefeller - Hvem eier hva?

Ekteskapsloven beskriver formuesforholdet mellom ektefeller. Dette skiller seg fra formuesforholdet mellom samboere. Blant annet opprettes det et felleseie mellom ektefellene, dersom de ikke avtaler særeie i en ektepakt. Det er en fordel å sette seg inn i reglene for formuesforholdet i et ekteskap, spesielt fordi det har betydning ved en eventuell skilsmisse, og ved død.

Ektepakt - Hva er det, og hvilke formkrav må være oppfylt for at ektepakten skal være gyldig?

Etter ekteskapsloven oppstår felleseie mellom ektefeller automatisk, med mindre noe annet er avtalt. Dere må derfor endre på dette selv dersom dere ønsker særeie, enten helt eller delvis. Særeie avtales i en ektepakt. I en ektepakt kan dere også avtale dere bort fra vanlige regler for ekteskapet. Eksempler på dette kan være spørsmålet om skjevdeling, og retten til å sitte igjen i uskiftet bo med særeiemidler.

En ektepakt vil kunne bringe forutsigbarhet og klarhet i ekteskapet, og i tillegg regulere delingen ved et eventuelt samlivsbrudd. Dere kan opprette ektepakt både før ekteskapsinngåelsen, og når som helst i løpet av ekteskapet. Dere kan endre på den så ofte dere vil, så lenge begge parter er enige.

For at en ektepakt skal være gyldig, er det visse formkrav som må være oppfylt. Disse kravene er:

  • Ektepakten må være skriftlig.
  • Begge ektefellene må signere ektepakten samtidig, i nærvær av to vitner.
  • De to vitnene må skrive under ektepakten mens begge ektefellene er til stede.
  • Vitnene må være myndige, og må være ved full sans og samling.

ekteskap2
En ektepakt vil kunne bringe forutsigbarhet og klarhet, både i løpet av ekteskapet og ved et eventuelt samlivsbrudd.

Sameie - Hva er det?

Eiendeler som du og din ektefelle skaffer dere sammen, blir sameie dere imellom. Sameie oppstår også dersom dere har felles økonomi, eller hvis dere har avtalt det i en ektepakt. Du kan i utgangspunktet råde over din egen andel av eiendelen.

Ved sameie er det viktig å vite hvor stor eierandel hver ektefelle har over de ulike eiendelene, ettersom dette vil ha betydning for hva dere kan råde over under ekteskapet, og dermed hva dere kan gi bort som gaver, selge eller testamentere bort. Hvor stor eierandel hver av dere har vil også ha innvirkning ved et eventuelt skilsmisseoppgjør.

Det motsatte av sameie er eneeie. Dette er når eiendeler kun eies av én ektefelle.

Særeie - Hvilke verdier skal ikke likedeles?

Mens sameie handler om hvem som eier hva i et ekteskap, handler særeie om hvorvidt en gjenstand skal likedeles ved et skifte eller ikke. Særeie (og felleseie) trer altså først i kraft når et ekteskap tar slutt.

I utgangspunktet blir alle eiendeler felleseie når de anskaffes i løpet av ekteskapet. Dersom dere ønsker å avtale særeie, enten fullt eller delvis, må dette gjøres i en ektepakt. Ved fullt særeie vil alle eiendelene du eier, og alt du skaffer deg i fremtiden, være særeie. Ved et samlivsbrudd vil da hver ektefelle beholde sine egne verdier, og ingenting skal likedeles. Ved delvis særeie skal særeiemidlene holdes utenfor likedelingen.

Selv om dere har avtalt særeie, er ikke det til hinder for at dere kan eie gjenstander i sameie. Resultatet blir da at dere har særeie på hver deres halvdel av eiendelene.

Råderett over eiendeler - Hvem eier hva, både før og etter ekteskapsinngåelse?

Uavhengig av om dere har felleseie eller særeie, har dere i utgangspunktet rett til å råde over deres egne gjenstander og verdier. Fri råderett betyr at du står rett til å selge, gi bort eller bruke dine egne verdier og eiendeler. Du har imidlertid ikke rett til å råde over det ektefellen din eier, på samme måte som ektefellen din ikke kan råde over dine eiendeler.

Råderett gjelder både for eiendeler dere brakte inn i ekteskapet, og eiendeler dere har anskaffet i løpet av ekteskapet. De gjenstandene du brakte med deg inn i ekteskapet, vil uansett være en del av dine eiendeler. Dere kan også eie gjenstander sammen, for eksempel hvis dere kjøpte noe sammen før dere giftet dere.

Det finnes enkelte begrensninger på råderetten, for eksempel ved salg eller pantsettelse av fast eiendom som benyttes som felles bolig. Dette vil kreve den andre ektefellens samtykke.

Skilsmisse - Hva bør du vite om ved et samlivsbrudd mellom ektefeller?

Et av spørsmålene som oppstår ved en skilsmisse, er hva som skjer med formue, gjeld og eiendeler. Hvilke verdier skal fordeles, og hvordan skal de fordeles?

Ekteskapsloven inneholder regler for hvordan det økonomiske forholdet mellom ektefeller er, og hvordan verdiene skal fordeles ved en skilsmisse. Dersom dere har inngått en ektepakt, vil denne gjelde. Det er likevel ikke sikkert at ektepakten regulerer alle områder ved et skilsmisseoppgjør, og da vil ekteskapsloven supplere ektepakten.

Hovedregelen er at ektefellenes samlede verdier skal likedeles mellom ektefellene. Unntak for denne regelen vil være dersom man har avtalt særeie i en ektepakt, og hvis en av ektefellene har skjevdelingsmidler. Mens særeie må avtales, kan skjevdelingsmidler forekomme uten at dere har avtalt det.

Skjevdelingsmidler kan være følgende verdier:

  1. Verdien av formuen en ektefelle hadde før de giftet seg
  2. Verdien av formuen en ektefelle har arvet i løpet av ekteskapet
  3. Verdien av formuen en ektefelle har fått i gave fra noen andre enn ektefellen

Hver ektefelle har rett til å beholde det de selv eier. Utgangspunktet er da at dere beholder det dere selv har råderett over. Dersom begge eier like stor andel av en gjenstand, har ingen større rett enn den andre til å få gjenstanden.

I enkelte tilfeller kan det også være relevant med et vederlagskrav. Dette innebærer at den ene ektefellen betaler en kompensasjon til den andre, for eksempel dersom vedkommende har bidratt til å øke verdier på noe som er den andres særeie.

Som ektefeller har dere avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Det betyr at dere er pliktet til å følge ekteskapslovens regler.

Ekteskap vs. samboerskap - Hva er forskjellen?

I dag er det ikke lenger en selvfølge at man gifter seg bare fordi man ønsker å leve sammen. Samboerskap blir stadig vanligere. Mange samboere har en oppfatning om at de etter noen års samliv har samme rettigheter som gifte par, men dette stemmer imidlertid ikke. Det finnes per dags dato ikke noe lovverk som ivaretar samboeres interesser. En del samboere får seg derfor en stor overraskelse når samboerskapet går i oppløsning, eller når den ene dør.

Gifte par har trygghet i ekteskapsloven, som sikrer dem deling av verdiene ektefellene har opparbeidet seg i løpet av ekteskapsperioden, med mindre de har avtalt særeie i en ektepakt. Samboere har derimot ingen lignende rettigheter. For samboere gjelder prinsippet om at hver samboer selv eier alle midler vedkommende har ervervet seg i løpet av samlivet, og beholder dette alene ved et skifte.

Denne ordningen slår spesielt urettferdig ut i tilfeller hvor den ene har vært hjemme med felles barn, og den andre har vært i jobb og trent penger. Ved oppløsning av samboerskapet får da den som har jobbet med seg sine verdier ut av samboerskapet, mens den hjemmeværende blir sittende igjen med svært lite.

Det er også store forskjeller mellom rettighetene til gifte par og samboere i arveloven. Mens en ektefelle alltid vil være sikret en del av arven til sin døde partner, vil samboere risikere å bli sittende igjen uten noe som helst.

Det finnes likevel visse grep samboere kan ta for å sikre sin økonomiske situasjon. Det første samboere bør gjøre, er å opprette en samboeravtale som stadfester hvordan verdiene skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. En slik avtale bør også regulere fordelingen av gjeldsansvaret mellom samboerne. I tillegg vil det være naturlig å avtale fordelingen av vedlikeholdsutgifter og påkostninger tilknyttet sameiegjenstandene. Samboere bør også vurdere om de skal skrive den andre inn i testamentet sitt, i tilfelle en av dem skulle dø.

Har du spørsmål knyttet til ekteskap? Snakk med oss.

Har du spørsmål om ekteskap?

Kontakt oss