Hjem

Ektepakt

En kvinne frir til sin kvinnelige kjæreste.

Ekteskapslovens hovedregel er at ektefeller har felleseie med mindre noe annet er avtalt. Dette betyr altså at felleseie oppstår automatisk. Ektefellene må derfor selv endre på dette derfor de ønsker særeie, enten helt eller delvis.

Dette får du vite om opprettelse av ektepakt:

Hva er en ektepakt?

At ektefeller har felleseie innebærer at det i praksis har mindre å si hvem som erverver gjenstander mens ekteskapet består, fordi ektefellenes økonomi sees på som felles.

Dersom ektefeller likevel ønsker å ha særeie, enten helt eller delvis, kan de opprette en ektepakt. Det kan også være behov for en ektepakt dersom ektefellene ønsker å gjøre disposisjoner som endrer på utgangspunktet om felleseie. Dette gjelder også ved andre regler for ekteskapet, som ektefellene kan avtale seg bort fra i en ektepakt. Eksempler på dette kan være spørsmålet om skjevdeling, og retten til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler.

En ektepakt vil kunne bidra til å bringe klarhet og forutsigbarhet for ektefellene, samt regulere delingen ved en eventuell skilsmisse, og i en viss grad også regulere forholdet til arvingene. En ektepakt kan opprettes både før ekteskapsinngåelsen, og når som helst i løpet av ekteskapet.

Hvilke forhold kan ektefeller avtaleregulere gjennom ektepakt?

Gave

For å være gyldig for en tredjepart, må gaver mellom ektefeller være gitt ved ektepakt. Dersom du har gitt ektefellen din en betydelig gave, må dette reguleres i en ektepakt for å være gyldig. Dette kan være verdt å tenke på dersom en av ektefellene gir større gaver til den andre. Dersom dere ikke har avtalt fullt særeie, må verdien av gaven uansett deles mellom ektefellene.

Særeie

Det er mulig å avtale både fullt og delvis særeie. Dere kan også avtale gjenopprettelse av felleseie av eiendeler som tidligere var i særeie. Fullt særeie innebærer at alt hver ektefelle eier, og senere erverver, skal være fullstendig unntatt fra deling. Delvis særeie omfatter enten kun den ene ektefellens formue, eller deler av den enes eller begges formuer. Dere kan derfor avtale at en konkret gjenstand eller eiendel er særeie, mens resten er felleseie.

Felleseie

Det er også mulig å avtale at formuene til ektefellene ikke skal skjevdeles. Skjevdeling er at visse eiendeler ikke er gjenstand for likedeling. En slik avtale vil innebære at alle verdier som partene bringer med seg inn i ekteskapet, er gjenstand for likedeling ved et eventuelt samlivsbrudd. Dere kan også avtale at kun den ene ektefellen skal kunne skjevdele midler.

Deling av felleseiet

Etter ekteskapsloven er det også mulig å kreve at felleseiet skal bli delt mens ekteskapet består. Det er altså ingen forutsetning av delingen bare kan skje ved samlivsbrudd.

Dere kan også opprette en ektepakt når som helst i løpet av ekteskapet. På denne måten er det mulig å endre på formuesforholdene forløpende, noe som er praktisk dersom formuesforholdene hos én eller begge skulle endre seg i løpet av ekteskapet. Dere står alltid fri til å endre på ektepakten, så lenge dere begge er enige. Du kan derfor ikke trekke deg fra en ektepakt du har inngått uten at den andre ektefellen er enig.

Særeie i live, felleseie ved død

I ektepakten er det mulighet for å avtale at særeie blir felleseie ved død. Dette har betydning for hva den gjenlevende ektefellen sitter igjen med, og er også avgjørende for den avdøde ektefelles arvinger.

Dette blir spesielt satt på spissen dersom dere har særkullsbarn, ettersom disposisjonene dere eventuelt gjør i en ektepakt ofte vil få betydning for arven etter den avdøde. Med særkullsbarn menes barn den avdøde har med andre enn gjenlevende ektefelle. Noen ektefeller velger å lage ektepakt nettopp av denne hensikt, og i slike tilfeller kan det også være fordelaktig å opprette et testament.

Hvilke formkrav må oppfylles ved ektepakt?

For at en ektepakt skal være gyldig, er det nødvendig at den oppfyller visse formkrav. Følgende formkrav må være oppfylt:

  • Ektepakten må være skriftlig.
  • Ektefellene må signere ektepakten samtidig, og i nærvær av to vitner.
  • Vitnene må signere ektepakten mens begge ektefellene fortsatt er til stede.
  • De to vitnene må være myndige, og ved full sans og samling.

Dersom en ektepakt kun er til fordel for den ene ektefellen, behøver ikke denne ektefellen å medvirke opprettelsen av ektepakten. Det holder da at den ektefellen som ektepakten ikke er til fordel for signerer alene.

Dersom ektepakten skal få rettsvern mot kreditorer, må den tinglyses i Ekteskapsregisteret i Brønnøysundregisteret. En ektepakt som skal tinglyses må skriver på et eget skjema. Tinglysingen har et gebyr på omtrent 1500 kroner. Dersom dere gjør reguleringer om særeie av eiendom, må det nye eierforholdet også tinglyses i grunnboken. Dere må da sende inn et nytt skjøte til kartverket.

Ektefeller er fritatt for dokumentavgift, både under ekteskapet og i forbindelse med en eventuell skilsmisse. Det er derfor ingen grunn til å ikke tinglyse særeiet i grunnboken. Det er også spesielt viktig dersom en av ektefellene har mange kreditorer.

En ektepakt kan gi forutsigbarhet ved en eventuell skilsmisse. Ofte kan det være konfliktdempende at dere har inngått en ektepakt, fordi dere da hele tiden har visst hvordan delingen vil bli. Det vil da ikke komme som en overraskelse dersom den andre parten krever å utta midler.

På bakgrunn av dette kan det være fornuftig å lage en ryddig ektepakt, både fordi dere vil vite hvordan dere skal innrette dere i løpet av ekteskapet, men også fordi dere vil kunne løse et eventuelt skifteoppgjør uten overraskelser. Det er for øvrig viktig å ha tydelige reguleringer i ektepakten, slik at det ikke er rom for misforståelser. Det er uheldig hvis dere ender opp med å være uenige om ektepaktens innhold i ettertid.

Har du spørsmål knyttet til ektepakt? Snakk med oss.