Hjem

Barne­fordeling og foreldre­tvister

Ved samlivsbrudd mellom foreldre, blir det ofte spørsmål om hvor barnet skal bo og hvem som skal ha foreldreansvar. Dette kan være et konfliktfylt tema. I utgangspunktet har barna rett til kontakt med begge foreldrene sine, men hvordan man best løser foreldretvisten vil kunne variere fra sak til sak.

En mann ligger på sofaen. Barnet hans sover på magen hans.
icon

Dette får du vite om barnefordeling:

Hva er barnets beste i barnefordelingssaker?

Ved samlivsbrudd eller skilsmisse er foreldre med barn under 16 år pliktig å gå til mekling hos familievernkontoret i kommunen de bor. Hensikten med en slik mekling er å avgjøre hvor barna skal bo fast, og hvordan samværsretten til den andre forelderen skal være. Eventuelt kan det bestemmes at barna skal ha delt bosted.

Vurderingen av hva som er til barnets beste, bestemmes av flere faktorer, blant annet:

  • Risikoen ved miljøskifte
  • Kontakt med begge foreldre
  • Stabilitet i hjemmet
  • Holde søskenflokken samlet
  • Foreldrenes omsorgsevne

Foreldreskap - Hvem er mor og far til barnet?

Etter barneloven er moren til barnet den kvinnen som har født barnet. Faren til barnet er den mannen som er gift med barnets mor ved fødselen. Medmoren til barnet er kvinnen som moren er gift med ved fødselen, i de tilfellene når barnet er avlet ved assistert befruktning.

Dersom farskap eller medmorskap ikke følger av disse reglene, vil far eller medmor kunne erklære foreldreskap under svangerskapet, eller etter at barnet er født.

Foreldreansvaret - Hvilke rettigheter og plikter finnes?

I barneloven er det fastslått at alle barn har rett til å bli ivaretatt av og få omtanke fra foreldrene sine. Dette innebærer at barnet skal få oppleve blant annet kjærlighet, trygghet, oppmerksomhet, mulighet for samvær med andre, og stell og pleie. Loven legger ingen føringer for hvordan denne omsorgen skal utføres, men dersom omsorgen ligger under et minstemål, kan barnevernet gripe inn.

Foreldreansvaret går helt konkret ut på at foreldre har plikt og rett til å utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Når barnet blir eldre, skal foreldrene også legge økende vekt på barnets mening, i takt med barnets modenhet og alder.


Gifte foreldre har felles foreldreansvar, og det samme gjelder for samboere med felles folkeregistrerte adresse for barn født etter 1. januar 2006. Dersom foreldrene ikke er gift eller samboere når farskapet blir etablert, får mor foreldreansvar alene. Foreldrene kan likevel avtale at de skal ha felles foreldreansvar, eventuelt at far skal ha foreldreansvar alene, ved å sende inn en avtale til skattekontoret.

Barneloven - Hva sier den?

Lov om barn og foreldre m.m., også kjent som barneloven, gjelder for barn og unge under 18 år. Loven regulerer pliktene foreldre har overfor barna, blant annet bestemmelser knyttet til foreldreansvar, og plikten foreldre har til å forsørge og ta vare på barnet sitt. Den regulerer også barnas rettigheter overfor foreldrene.

Fars rettigheter - Hvilke rettigheter har far?

I forbindelse med samlivsbrudd dukker det gjerne opp spørsmål om hvilke rettigheter far har til samvær. Etter barneloven er det nemlig slik at verken far eller mor har eksplisitte rettigheter til samvær, men at det utelukkende skal bestemmes av hva som er best for barnet. Fedre som ønsker å sikre utstrakt kontakt med barnet, må derfor argumentere for at det er til barnets beste at barnet bor hos dem, eller at de har regelmessig samvær.

barnefordeling2
Etter barneloven har verken far eller mor eksplisitte rettigheter til samvær.

Barnets faste bosted - Hvor skal barnet bo?

Ved samlivsbrudd må foreldrene bestemme hvor barnet skal bo. Skal barnet ha fast bosted hos mor eller hos far? Eller skal barnet ha delt fast bosted, og bo halvparten av tiden hos mor og halvparten av tiden hos far?

Med fast bosted menes det stedet barnet bor mesteparten av tiden, og hvor barnet har sin folkeregistrerte adresse. Dersom barnet bor fast hos en av foreldrene, har som oftest den andre forelderen samvær med barnet. Dersom barnet bor like mye hos hver forelder, har barnet delt fast bosted. Barnet bor da gjerne annenhver uke hos hver forelder.

Vurderingen av hvor barnet skal bo, skal i all hovedsak rette seg etter det som er best for barnet. Dette følger av barneloven.

Barnefordeling 60/40

En barnefordeling på 60/40 vil si at barnet har fast bosted hos den ene av forelderen og samvær med den andre av forelderen 40 % av tiden.

En slik ordning betyr at den av foreldrene som har samvær med barnet 40 % av tiden, må betale barnebidrag til den andre. Bidraget blir beregnet ut fra blant annet foreldrenes inntekt og antall samværsdøgn man har med barnet.

Samværsfradrag gjøres med utgangspunkt i at den bidragspliktige har en kostnad ved samvær med barnet. Samtidig har bidragsmottaker en tilsvarende besparelse i kostnad når barnet er sammen med den bidragspliktige.

Det avgjørende for samværsordningen må være hvilken ordning som er til det beste for barnet.

Det er dessverre slik at mange foreldre samarbeider dårlig, og opplever at kommunikasjonen er vanskelig. Med god erfaring i barnesaker, råder vi i Codex Advokat foreldre til å holde barnet utenfor konflikten. Man må aldri glemme at det til sist handler om å finne den beste løsningen for barnet.

Fra barnet er 7 år har det rett til å bli hørt. Yngre barn kan også høres, og det avgjørende er barnets modenhet og utvikling, og om det er i stand til å danne egne meninger.

Ved vurderingen av hvilken vekt barnets mening skal få i den enkelte sak må det vurderes om det er samsvar mellom barnets reelle og uttalte mening. Det kan være forhold som påvirker barnets uttalte mening, som eksempelvis lojalitet til foreldre eller påvirkning fra foreldre.

Reisekostnader

Alle kostnader i forbindelse med samvær skal som utgangspunkt fordeles mellom foreldrene dersom de ikke blir enige om annet.

Dette følger av barneloven. Foreldrene står fritt til å avtale en annen ordning.

Fordeling av reisekostnader etter loven tar ikke hensyn til hvem som har besluttet å flytte eller hvem som har medført høyrere reisekostnader. Det er kostnadene til og fra samvær, og foreldrenes reise for å følge barnet til og fra samvær som skal fordeles.

Reisekostnadene skal deles mellom foreldrene etter størrelsen på foreldrenes inntekt. Vi i Codex Advokat anbefaler foreldre å avklare fordelingen av reisekostnader i forkant av samværene, i stedet for at det skal bli en krangel i ettertid. Dette for å unngå konflikt.

Barnefordeling 70/30

En barnefordeling på 70/30 innebærer en ordning der barnet er omtrent fem dager i uken hos en av foreldrene, og to dager hos den andre.

Dette blir til sammen rundt 70 % hos den ene av forelderen, og rundt 30 % hos den andre forelderen.

Eventuelt kan det være en samværsordning der barnet har et utvidet helgesamvær med den ene forelderen annenhver uke, for eksempel torsdag ettermiddag til mandag morgen.

Det vanligste når det gjelder samværsordning er for øvrig å tenke antall dager og timer, og ikke brøk. Det er hvilken samværsordning som er til barnets beste som skal være førende.

Vi i Codex Advokat ser dessverre at noen foreldre er opptatt av en fordeling i brøk med motiv å betale mindre barnebidrag.

Det påpekes at dersom det er retten som skal avgjøre omfanget av samværet, vil avgjørelsen være et angitt samvær i dager og timer, ikke brøk, og som er til barnets beste.

Ofte vil en ordning som tilsvarer 70/30 bety at barnet bor fast hos den av foreldrene som barnet er mest hos, men ikke nødvendigvis. Foreldrene kan også avtale delt fast bosted, noe som innebærer at foreldrene i fellesskap må ta alle avgjørelser vedrørende omsorgen for barnet.

Det innebærer blant annet avgjørelser om barnehage, skole, fritidsaktiviteter, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser i barnets liv. En ordning med delt fast bosted fordrer et godt samarbeidsklima mellom foreldrene.

Foreldre kan i utgangspunktet avtale den samværsordningen de ønsker.

Det er en forutsetning at samværsordningen er til det beste for barnet, og den bør tilpasses fortløpende ettersom barnet blir eldre og barnets behov endres.

Samværsrett - Hva innebærer dette?

Når det er bestemt at barnet skal bo fast hos en av foreldrene, må det avgjøres hvordan samværet med den andre forelderen skal være. I norsk lov står retten til samvær svært sterkt, og barn og forelder har gjensidig rett til samvær.

Foreldrene kan selv bestemme omfanget av samværet, med barnets beste i fokus. Dersom de imidlertid ikke blir enige, kan spørsmålet bringes inn for retten.

Barn som har fylt 7 år har rett til å få informasjon og få muligheten til å bli hørt før en avgjørelse tas. Yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har også rett til å bli hørt. Barnets mening skal da bli vektlagt på bakgrunn av barnets alder og modenhet. Etter fylte 12 år skal barnets mening i stor grad vektlegges.

Når det kommer til avgjørelser om samvær, er det i barneloven enkelte faktorer som skal vektlegges. Disse faktorene er blant annet i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, barnets alder, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers.

Full foreldrerett - Hva innebærer dette?

En forelder vil få full foreldrerett dersom vedkommende har foreldreansvaret alene. Dette er til forskjell fra felles foreldreansvar. Dersom foreldrene ikke var gift eller bodde sammen da barnet ble født, vil mor automatisk få foreldreansvar alene, med mindre noe annet er avtalt. I de tilfellene hvor foreldrene har hatt felles foreldreansvar, skal det mye til for at en av dem skal få full foreldrerett.

Si fra seg foreldreansvaret - Hva innebærer det?

Det kan være mange grunner til at en forelder ønsker å si fra seg foreldreansvaret. Dersom man har foreldreansvar, innebærer dette at man har en rett og en plikt til å ta avgjørelser som omhandler barnets personlige forhold. Det skal handles etter barnets interesser og behov. Eksempler på slike avgjørelser er for eksempel valg av skole eller trosretning.

Selv om du sier fra deg foreldreansvaret, vil du fortsatt være ansvarlig for å betale utgifter i forbindelse med forsørgelsen av barnet.

Barnebortføring - Hva skjer hvis barnet ulovlig tas ut av landet, eller holdes igjen i utlandet?

Etter barneloven er det slik at hvis to foreldre har felles foreldreansvar, må begge samtykke til at barnet skal flytte ut av landet. Dersom den ene forelderen har foreldreansvar alene, kan ikke den andre nekte vedkommende å flytte ut av landet sammen med barnet.

Det hender likevel at en forelder tar barnet ut av landet uten samtykke fra den andre, til tross for at foreldrene har felles foreldreansvar. Det hender også at en forelder holder barnet tilbake i utlandet etter et ferieopphold. Dette kalles barnebortføring, og er etter norsk lov straffbart.

Dersom du som gjenværende forelder blir utsatt for barnebortføring, bør du kontakte myndighetene. Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet er de sentrale myndighetsorganene som vil bistå deg i en slik sak. Den skyldige vil i slike tilfeller kunne få bot eller fengsel i inntil 2 år. Ved grove tilfeller vil vedkommende kunne få fengsel i inntil 6 år.

barnefordeling3
Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, behøves samtykke fra begge parter for at barnet skal kunne flytte ut av landet.

Underholdsplikt - Hva innebærer denne plikten?

Uavhengig av om du har foreldreansvar eller ikke, har du en plikt som forelder å sørge for ditt barn. Denne plikten kalles underholdsplikt, eller fostringsplikt. Dette innebærer at du skal sørge for at barnet får mat, klær og tak over hodet. Utover dette er du også pliktig til å dekke barnets nødvendige utgifter, og sørge for at de får utdannelse, og for at de kan holde på med ønskede fritidsaktiviteter.

Tvangsmidler - Hva skjer hvis en av foreldrene ikke innretter seg etter avtaler?

I tilfeller hvor foreldrene ikke innretter seg etter fastsatte avtaler om samværsrett eller barnets faste bosted, vil Fylkesmannen eller domstolen kunne beslutte at det skal iverksettes tvangsmidler. Dette innebærer at den fastsatte ordningen blir gjennomført med tvang. Dette skjer i all hovedsak dersom en av foreldrene ikke følger den avtalen som er fastsatt.

Det kan også iverksettes tvangsmulkt overfor den som ikke innretter seg etter avtalen. Poenget er da at den må være så stor at den faktisk påvirker forelderen som ikke lojalt innretter seg etter avtalen.

Tvangsmidlene skal bidra til at samværsretten gjennomføres.

Foreldretvister - Hvordan er prosessen etter barneloven?

I tilfeller hvor foreldrene ikke blir enige om barnefordelingen, kan hver av dem reise sak for retten. Kapittel 7 i barneloven omhandler saksbehandlingen for saker om barnets faste bosted, foreldreansvar og samværsrett.

For at foreldre skal kunne reise sak for domstolen, må de ha vært gjennom mekling på et familievernkontor, for å se om det har vært mulig å komme til en løsning. De vil da få en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder. Denne må fremlegges for retten. Saken må reises for den domstolen som er der barnet bor fast. Retten vil ta en avgjørelse basert på hva som er det beste for barnet.

Har du spørsmål knyttet til barnefordeling? Snakk med oss.

Har du spørsmål om barnefordeling?

Kontakt oss