Hjem

Fars rettigheter ved barnefordeling

Far leser høyt for barnet sitt.

I forbindelse med samlivsbrudd dukker det gjerne opp spørsmål om hvilke rettigheter far har. Etter barneloven er det slik at verken far eller mor har eksplisitte rettigheter. Alle bestemmelser som tas, gjøres ut fra hva som er det beste for barnet. Dersom far for eksempel ønsker at barnet skal bo hos ham, eller at de skal ha regelmessig samvær, må han argumentere for at det er til barnets beste.

Dette får du vite om fars rettigheter ved barnefordeling:

Barnets alder - Hvilken innvirkning har det på spørsmålet om samvær?

Det er vanlig at små barn har sterkere tilknytning til mor enn til far. Dette handler om biologi, og blir følgelig en naturlig ansvarsfordeling i begynnelsen av barnets liv. Det er imidlertid viktig å huske på at barnas behov endrer seg når de blir eldre.

Det som er det beste for et barn på 1 år, er ikke nødvendigvis det beste for et barn på 6 år. Dersom mor får hovedparten av samværet når barnet er lite, betyr ikke det at far ikke kan få større del av samværet når barnet blir litt eldre. Derfor kan det være fornuftig å lage en samværsavtale som regulerer hvordan samværet gradvis kan økes ettersom barnet blir eldre. Eventuelt kan man avtale hvor ofte man skal treffes og revidere avtalen.

Dersom mor ikke går med på å øke samværet når barnet blir eldre, har far mulighet til å reise sak for domstolene.

Tidligere omsorgsfordeling - Hva har dette å si?

Det kan ofte være i barnets interesse at hverdagen fortsetter så normalt som mulig umiddelbart etter et samlivsbrudd. Dette innebærer blant annet at det kan være fornuftig å fortsette samme omsorgsfordeling som før bruddet.

Dersom mor for eksempel utførte 90 % av omsorgsoppgavene mens de fortsatt bodde sammen, vil det kunne være vanskelig for far å kreve en omsorgsfordeling på 50/50 rett etter bruddet. Dersom man imidlertid fordelte omsorgsoppgavene likt under samlivet, vil det selvsagt være naturlig å tenke seg at denne fordelingen fortsetter også etter bruddet.

farsrettigheter2
Det beste for barnet er ofte at hverdagen fortsetter så normalt som mulig etter skilsmisse eller samlivsbrudd.

Barnets mening - Når teller barnets mening?

Etter fylte 7 år har barnet rett til å få sin mening hørt. Barn under 7 år har også rett til å bli hørt, så lenge de er modne nok til at de kan danne seg synspunkter om saken.

Etter fylte 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening, forutsatt at de har oppnådd normal grad av modenhet. Dersom barnet har en tydelig formening om hvem de vil bo hos, og hvor mye samvær de ønsker, vil dette kunne få stor betydning for saken i en domstol.

Barnets mening kan likevel også tilsidesettes, ettersom barnet ikke alltid er i stand til å forstå sitt eget beste. Utgangspunktet er imidlertid at barnets mening skal bli hørt.

Status quo-prinsippet - Hva innebærer dette prinsippet?

Status quo-prinsippet innebærer at barnets tilværelse og oppvekstforhold skal holde seg så stabile som mulig. I mange tilfeller vil derfor retten finne en løsning som sikrer at den daværende situasjonen videreføres i størst mulig grad. Dette kan for eksempel være avgjørende i saker hvor den ene forelderen har tenkt til å flytte.

Spesielt litt eldre barn, som har dannet seg en vennekrets i nærmiljøet, kan oppleve det som vanskelig å skulle flytte. Denne faktoren vil da kunne tale for at barnet skal bli boende hos den forelderen som ikke planlegger å flytte.

Andre faktorer

Andre faktorer som kan spille inn, er for eksempel om barnet har spesielle behov som lettere kan ivaretas hos den ene forelderen. Også foreldrenes individuelle omsorgsevne vil spille inn. Dersom en av foreldrene har historie med for eksempel rus eller vold, kan dette også føre til redusert samvær dersom problemet gjør at forelderen er mindre egnet til å ta ansvar for barnet.

Hvilke rettigheter har far når mor flytter?

Den forelderen som bor fast med barnet, kan ta avgjørelser som omhandler hvilken skole eller barnehage barnet skal gå i, og hvor i landet barnet skal bo. Dette betyr at vedkommende kan flytte med barnet til et annet sted i Norge uten samtykke fra den andre forelderen.

Det er imidlertid en varslingsplikt på 3 måneder. Dette gir foreldrene tid til å diskutere flyttingen før den gjennomføres, og hvordan samværet eventuelt skal være etter flyttingen. Dersom forelderen som ikke skal flytte ønsker å stoppe flyttingen, må det gjennomføres mekling på et familievernkontor. For å kunne stoppe flyttingen, vil vedkommende være avhengig av en rettslig avgjørelse om at barnet skal få fast bosted hos dem.

Dette gjelder uavhengig av om barnet har fast bosted hos mor, og hun ønsker å flytte, eller om barnet bor fast hos far, og han er den som ønsker å flytte.

Har du spørsmål knyttet til fars rettigheter ved barnefordeling? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om fars rettigheter ved barnefordeling?

Kontakt oss