Hjem
icon

Fars rettigheter ved barnefordeling

Far leser høyt for barnet sitt.

I forbindelse med samlivsbrudd dukker det gjerne opp spørsmål om hvilke rettigheter far har. Barneloven er en kjønnsnøytral lov hvor verken mor eller far har bedre rettigheter enn den andre. Alle bestemmelser som tas når det gjelder barnet, skal tas ut ifra hva som er det beste for barnet.

Dette får du vite om fars rettigheter ved barnefordeling:

Barnets alder - Hvilken innvirkning har det på spørsmålet om samvær?

Det er imidlertid ikke uvanlig at små barn har en sterkere tilknytning til mor enn de har til far.

Bakgrunnen for dette er som oftest at det er mor som har vært mest sammen med barnet første leveår og barnet har av den grunn fått en nærmere tilknytning til mor enn til far. Det er imidlertid viktig å huske på at barnas behov endrer seg når de blir eldre.

Det som er det beste for et barn på 1 år, er ikke nødvendigvis det beste for et barn på 6 år. Dersom foreldrene går fra hverandre når barnet er veldig lite og det blir bestemt at barnet skal bo fast hos mor, betyr ikke det at dette ikke kan endres når barnet blir litt eldre.

Derfor kan det være fornuftig å lage en samværsavtale som regulerer hvordan samværet gradvis kan økes ettersom barnet blir eldre. Eventuelt kan man avtale hvor ofte man skal revidere samværsavtalen.

Dersom mor ikke går med på å øke samværet når barnet blir eldre, har far mulighet til å reise sak for domstolen.

Tidligere omsorgsfordeling - Hva har dette å si?

Det kan ofte være i barnets interesse at hverdagen fortsetter så normalt som mulig umiddelbart etter et samlivsbrudd.

Dette innebærer blant annet at det kan være fornuftig å fortsette samme omsorgsfordeling som før bruddet.

Dersom mor for eksempel utførte 90 % av omsorgsoppgavene mens foreldrene fortsatt bodde sammen, vil det kunne være utfordrende for far å kreve delt fast bosted for barnet rett etter bruddet. Dersom man imidlertid fordelte omsorgsoppgavene likt under samlivet, vil det være naturlig å tenke seg at denne fordelingen fortsetter også etter bruddet.

farsrettigheter2
Det beste for barnet er ofte at hverdagen fortsetter så normalt som mulig etter skilsmisse eller samlivsbrudd.

Barnets mening - Når teller barnets mening?

Etter fylte 7 år har barnet rett til å få sin mening hørt.

Barn under 7 år har også rett til å bli hørt, så lenge de er modne nok til at de kan danne seg synspunkter om saken.

Etter fylte 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening, forutsatt at de har oppnådd normal grad av modenhet.

Dersom barnet har en tydelig formening om hvem de vil bo hos og hvor mye samvær de ønsker med den andre av foreldrene, bør foreldrene vektlegge dette. Det vil også kunne få stor betydning hvis saken er brakt inn for retten.

Barnets mening kan likevel også tilsidesettes, ettersom barnet ikke alltid er i stand til å forstå sitt eget beste. Det kan også være at barnet står i en lojalitetskonflikt mellom foreldrene og da skal det legges mindre vekt på barnets utsagn. Utgangspunktet er imidlertid at barnets mening skal bli hørt.

Status quo-prinsippet - Hva innebærer dette prinsippet?

Status quo-prinsippet innebærer at barnets tilværelse og oppvekstforhold skal holde seg så stabile som mulig. Det er da risikoen ved et miljøskifte som skal vurderes. Miljøskifte kan bety et skifte av nærmiljø hvor barnet mister skoleklasse, venner, slektninger e.l. ved å skifte bosted.

Det kan imidlertid også bety skifte av hovedperson i tilfeller hvor barnet flytter fra den av foreldrene det har bodd hos i en lengre periode, til den andre av foreldrene. For eldre barn vil nærmiljøet være viktig mens det for yngre barn ofte er viktigere å ikke flytte fra den nære omsorgspersonen.

Ettersom det er antatt at det beste for barn er at status quo fortsetter, bør man forsøke å finne en løsning som sikrer at den nåværende situasjonen videreføres i størst mulig grad. Dette kan for eksempel være avgjørende i saker hvor den ene forelderen har tenkt til å flytte.

Andre faktorer

Andre faktorer som kan spille inn, er for eksempel om barnet har spesielle behov som lettere kan ivaretas hos den ene forelderen. Også foreldrenes individuelle omsorgsevne vil kunne spille inn i vurderingen av fast bosted og samvær. Dersom en av foreldrene har historie med for eksempel rus eller vold, kan dette føre til redusert samvær dersom problemet gjør at forelderen er mindre egnet til å ta ansvar for barnet.

Hvilke rettigheter har far når mor flytter?

Den forelderen hvor barnet har fast bosted, kan ta avgjørelser som omhandler hvilken skole eller barnehage barnet skal gå i, og hvor i landet barnet skal bo. Dette betyr at vedkommende kan flytte med barnet til et annet sted i Norge uten at den må innhente samtykke fra den andre forelderen.

For begge foreldre er det imidlertid innført en varslingsplikt på 3 måneder ved flytting. Hvis det for eksempel er mor som ønsker å flytte, må hun varsle far tre måneder før flyttingen skal gjennomføres. Dette gjelder uavhengig av om barnet bor fast hos mor eller far.

Dette skal gi foreldrene tid til å diskutere flyttingen før den gjennomføres, og hvordan samværet eventuelt skal være etter flyttingen. Hvis foreldrene ikke blir enige om flyttingen, må mor be om mekling på familievernkontoret. Hvis foreldrene heller ikke blir enige på meklingen der, må saken bringes inn for domstolen.

Har du spørsmål knyttet til fars rettigheter ved barnefordeling? Snakk med oss.

Les også