Barneloven

Barneloven - De ulike områdene

• Innhold i barneloven
• Fødselsmelding
• Hvem som er foreldrene til barnet
• Oppgavene til NAV i farskapssaker
• Rettergang i farskapssaker
• Foreldreansvar og fast bosted
  • Foreldreansvar
  • Barnets rett til å bestemme
  • Barnets faste bosted
• Samværsrett
• Domstolens behandling av saker
• Fostringsplikt
• Foreldre med tilknytning til utlandet
• Hva gjør våre advokater for deg?

Innhold i barneloven

Barneloven inneholder blant annet bestemmelser knyttet til foreldreansvar og den plikten foreldrene har til å forsørge og ta vare på barna sine. Videre inneholder den bestemmelser knyttet til hvor barnet skal bo fast og hvilket samvær barnet skal ha med den andre av foreldrene i tilfeller der foreldrene ikke bor sammen.

Fødselsmelding

Kapittel 1 i barneloven inneholder kun én bestemmelse, og denne regulerer fødselsmeldingen som lege eller jordmor er pliktig å gi til folkeregistermyndigheten straks barnet blir født. Der skal det opplyses om hvem som er faren til barnet, og om foreldrene bor sammen eller ikke. Dersom foreldrene ikke bor sammen, skal også NAV få melding om hvem som er barnets far.

Barneloven er et komplekst lovverk.
Rollen til våre advokater er å veilede deg gjennom lovverket, slik at du blir trygg på dine rettigheter og plikter.

• Les mer om: Barne­fordeling og foreldre­tvister
• Les mer om: Familierett og arv

Hvem som er foreldrene til barnet

Barnelovens kapittel 2 inneholder bestemmelser om foreldreskap, om hvem som er foreldrene til barnet. Blant annet reguleres det her hvordan erklæring av farskap og medmorskap bestemmes. Personen som er gift med barnets mor vil automatisk bli far eller medmor til barnet.

Dersom det foreligger en tvist om hvem som barnets far, kan det reises sak for domstolen for å få fastsatt farskapet. Både barnet, en av foreldrene og en tredjemann har rett til å reise sak om dette. I slike tilfeller kan retten kreve DNA-analyse.

Oppgavene til NAV i farskapssaker

Kapittel 3 i barneloven handler om NAV sine oppgaver i forbindelse med farskapssaker. I tilfeller hvor NAV mottar melding om hvem som er faren til barnet, innebærer dette at foreldrene ikke bor sammen. NAV er da pliktig å gi beskjed til mannen som moren har oppgitt at er barnets far.

Dersom denne mannen ikke erklærer farskap, skal han få lov til å uttale seg om farskapsspørsmålet. Dersom han erklærer farskap, melder bidragsfogden fra til folkeregisteret. Det blir deretter registrert at han er barnet far.

Rettergang i farskapssaker

Barnelovens kapittel 4 regulerer saksgangen i farskapssaker. Dette kapitlet bestemmer blant annet hvor en sak må reises og hvem som er partene i saken. Retten kan i slike tilfeller kreve at det blir utført DNA-tester, som gjør det lettere å fastlegge hvem som er barnets far.

Barnelovens kapittel 4A regulerer saksgangen i andre slektskapssaker enn farskapssaker.

Foreldreansvar og fast bosted

Kapittel 5 i barneloven inneholder blant annet bestemmelser om foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast etter samlivsbrudd.

Slik hjelper vi deg:
Dersom du ikke har foreldreansvar til barnet ditt, veileder vi deg trygt gjennom den juridiske prosessen og kartlegger dine rettigheter.

Foreldreansvar

Foreldreansvar er den rett og plikt foreldre har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Foreldrene skal utøve foreldreansvaret ut fra barnets behov og interesser. Når barnet blir eldre skal foreldrene legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet.

Viktige avgjørelser som ligger til den eller de som har foreldreansvaret er blant annet spørsmål om vergemål, adopsjon, navn, medisinsk helsehjelp trossamfunn, og pass.

Foreldrene til barnet får automatisk felles foreldreansvar dersom de er gift eller samboere når barnet blir født. Dette er også utgangspunktet for foreldre som ikke er gift. Dersom foreldrene ikke bor sammen, og mor ønsker foreldreansvaret alene, må hun gi melding om dette til Folkeregisteret innen ett år fra farskapet ble fastsatt. Bostedsforelderen må imidlertid alltid ha del i foreldreansvaret. Det er altså ikke mulighet for at en av foreldrene har foreldreansvaret alene dersom barnet bor fast hos den andre.

Ved et samlivsbrudd vil foreldreansvaret fortsette som før, med mindre man avtaler noe annet. Det er altså ikke slik at man mister foreldreansvaret ved en separasjon eller skilsmisse.

Dersom foreldrene har delt foreldreansvar, vil den forelderen barnet bor fast hos ha større beslutningsmyndighet når det kommer til avgjørelser om barnet. Vedkommende kan blant annet bestemme hvor i landet barnet skal bo, hvilken skole barnet skal gå på, samt andre større avgjørelser i dagliglivet.

Når foreldre har delt foreldreansvar, kan ikke en av foreldrene flytte til utlandet sammen med barnet. Dette er imidlertid mulig dersom barnet bor fast hos den som har foreldreansvar alene. Hvis den andre forelderen da ønsker å motsette seg denne avgjørelsen, må vedkommende reise sak for domstolen.

Dersom en av foreldrene har foreldreansvar alene, er vedkommende pliktig til å gi opplysninger om barnet til den andre dersom de spør om det. Vedkommende kan altså ikke holde ting hemmelig, men de har heller ingen plikt til å holde den andre oppdatert fortløpende.

Den av foreldrene som ikke har foreldreansvar, har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi. Denne retten gjelder fram til barnet fyller 18 år, men omfatter ikke taushetsbelagte opplysninger.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar og den ene dør, vil gjenlevende forelder overta foreldreansvaret alene. Dersom gjenlevende forelder ikke bodde sammen med barnet, kan andre reise sak med krav om å få foreldreansvaret. Fristen for å reise sak er seks måneder etter dødsfallet.

Slik hjelper vi deg:
Dersom du er usikker på om du har foreldreansvar, ring skatteetaten, eller ta kontakt med oss så hjelper vi deg på veien.

• Les mer om: Foreldre­ansvaret – Rettigheter og plikter

Barnets rett til å bestemme

Barnet har rett til å være med på avgjørelser som handler om dem selv. Denne bestemmelsesretten vil øke i takt med barnets alder og modenhet.

Etter fylte 7 år, skal barnet få informasjon om og bli hørt før foreldrene tar avgjørelser som handler om dem. Dette gjelder spesielt ved spørsmål om hvor barnet skal bo fast ved samlivsbrudd, samt omfanget av samvær med forelderen barnet ikke blir boende fast hos.

Etter fylte 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener og ønsker.

Hvor barnet skal bo fast

Det er opp til foreldrene å bestemme hvor barnet skal bo fast, dersom foreldrene ikke bor sammen. Barnet kan enten bo fast hos en av foreldrene, eller fast hos begge.

• Les mer om: Barnets faste bosted

Samværsrett

Barnelovens kapittel 6 omhandler samværsrett. Barnet har rett til samvær med begge foreldrene sine selv om de ikke bor sammen. Begge foreldrene har i den forbindelse et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.

Foreldrene kan selv bestemme omfanget av samvær, så lenge det skjer på bakgrunn av hva som er til barnets beste. Denne bestemmelsen må altså skje på bakgrunn av hvor gammelt barnet er, hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, og reiseavstanden mellom foreldrene.

Barneloven har definert det som kalles “vanlig samvær”. Dette innebærer samvær minst én ettermiddag i uka med overnatting, samt samvær annenhver helg. Videre gir loven anvisning på tre uker sommerferiesamvær, samt samvær annenhver høst-, vinter-, jule- og påskeferie. Hensikten med denne definisjonen er å gi en rettesnor for foreldre når de skal avtale samvær.

Når det kommer til reisekostnader knyttet til samvær, kan foreldrene selv bestemme fordelingen av utgiftene. Dersom de ikke blir enige, kan de følge barnelovens utgangspunkt, hvor utgiftene deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Utgiftene inkluderer da både barnets reisekostnader, samt foreldrenes nødvendige kostnader i forbindelse med at barnet må hentes eller bringes til samvær.

Dersom den forelderen som har fast bosted, eller delt fast bosted, ønsker å flytte til et annet sted i Norge, eller ut av landet med barnet, må den forelderen som ønsker å flytte varsle den andre forelderen. Varselet må sendes minst 3 måneder før planlagt flytting.

Dersom foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte, kan samværsforelderen reise sak etter barneloven og kreve at barnet flytter til ham eller henne.

• Les mer om: Samværsrett

Domstolens behandling av saker etter barneloven

Kapittel 7 i barneloven innledes av barneloven § 48, som handler om barnets beste. Når det kommer til avgjørelser om foreldreansvar, flytting, hvem barnet skal bo fast hos og samvær, skal disse tas på bakgrunn av hva som vil være til barnets beste.

Det er uttrykkelig presisert at det skal tas hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold, eller på noen annen måte bli behandlet slik at barnets helse blir utsatt for skade eller fare.

Slik hjelper vi deg:
Våre advokater tar en gjennomgang og vurdering av saken din, slik at vi sammen kan prøve å finne ut av hva som er barnets beste i din sak.

Foreldre med barn under 16 år må møte til mekling før de eventuelt kan bringe en sak inn for domstolen. Som oftest foregår slik mekling ved et familievernkontor. Formålet med meklingen er å se om foreldrene kan komme til enighet uten å måtte ta det til domstolen.

Dersom foreldrene ikke blir enige, vil de motta en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder. Hvis en av foreldrene ønsker å reise sak, må de reise sak for domstolen innen disse seks månedene. Foreldrene kan også be domstolen om å komme med en midlertidig avgjørelse, som enten vil gjelde for en viss tid, eller frem til saken er avgjort i domstolen.

Når domstolen har mottatt en sak, blir først partene kalt inn til et saksforberedende møte. Formålet med dette møtet er å kartlegge tvistepunktene, og se om foreldrene kan komme til enighet på et eller flere punkter. Domstolen kan oppnevne en sakkyndig i saken, som på forhånd vil kunne snakke med foreldrene og barnet, og undersøke saken nærmere.

Dersom partene ikke blir enige i løpet av dette møtet, kan den sakkyndige få mandat til å gjennomføre flere samtaler, undersøkelser og vurderinger. Retten vil samtidig bestemme om det skal foretas et nytt saksforberedende møte, eller om det skal avholdes en hovedforhandling hvor retten bestemmer utfallet av saken.

Fostringsplikt

Barnelovens kapittel 8 handler om plikten foreldre har til å forsørge barnet. Hovedansvaret for den praktiske siden av plikten, slik som å gi mat og kjøpe klær til barnet, vil ligge hos den eller de som har foreldreansvaret. Utgiftene som følger av dette må imidlertid dekkes av begge foreldrene, uavhengig av om de har felles foreldreansvar, eller om en av foreldrene har dette ansvaret alene.

Hvordan disse utgiftene skal dekkes, vil avhenge av foreldrenes økonomiske situasjon. Utgiftsfordelingen blir mest relevant dersom foreldrene ikke bor sammen. Den som barnet ikke bor fast hos, skal da betale et barnebidrag til den andre. Barnebidraget skal i utgangspunktet betales frem til barnet fyller 18 år. I enkelte tilfeller kan denne betalingen vare lenger.

Når det kommer til størrelsen på barnebidraget, står foreldrene i utgangspunktet fritt til å bestemme dette selv. Dersom de ikke blir enige, vil NAV fastsette størrelsen på bidraget. Utgiftene deles likt basert på størrelsen på foreldrenes inntekter. Det skal også tas hensyn til omfanget av samværet til forelderen som barnet ikke bor hos.

Det er barnet som har rett på bidraget. Selv om det er forelderen som er bidragsmottaker skal bidraget følgelig gå uavkortet til å dekke barnets behov som oppfostringskostnader og utdannelse. Dette innebærer også at forelderen som bor med barnet ikke kan gi avkall på denne retten på vegne av barnet.

Om bruken av barneloven når foreldrene har tilknytning til utlandet

Kapittel 9 i barneloven handler om hvilke bestemmelser som gjelder hvis en av foreldrene har tilknytning til utlandet. Farskap eller medmorskap kan fastsettes i Norge etter barnelovens bestemmelser dersom barnets mor bodde i Norge da barnet ble født, barnet senere har fått fast bosted i Norge, eller dersom den oppgitte faren eller medmoren har fast bosted i Norge.

Hvis tvisten handler om foreldreansvar, flytting med barnet til utlandet eller hvor barnet skal bo fast, kan den kun reises for norske domstoler dersom barnet har fast bosted i Norge.

Bli kjent med våre advokater

Våre advokater

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

• Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
• Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
• Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.

Dette lover vi deg

• Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
• Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
• Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
• Du vil få en bekymring mindre.

Har du spørsmål knyttet til barneloven? Snakk med oss.