Hjem

Barneloven

En jente ser mot kameraet.

Lov om barn og foreldre m.m., bedre kjent som barneloven, gjelder for barn og unge under 18 år. Den regulerer foreldrenes plikter overfor barna, og inneholder blant annet bestemmelser knyttet til foreldreansvar. Barneloven regulerer også barnas rettigheter overfor foreldrene.

Hva er de ulike områdene i barneloven?

Kapittel 1 - Fødselsmelding

Kapittel 1 i barneloven inneholder kun én bestemmelse, og denne regulerer fødselsmeldingen som lege eller jordmor er pliktig å gi til folkeregistermyndigheten straks barnet blir født. Der skal det opplyses om hvem som er faren til barnet, og om foreldrene bor sammen eller ikke. Dersom foreldrene ikke bor sammen, skal også bidragsfogden få melding om hvem som er barnets far.

Kapittel 2 - Hvem som er foreldrene til barnet

Barnelovens kapittel 2 inneholder bestemmelser om foreldreskap, altså hvem som er foreldrene til barnet. Blant annet reguleres det her hvordan erklæring av farskap og medmorskap bestemmes. Personen som er gift med barnets mor vil automatisk bli far eller medmor til barnet.

Dersom det foreligger en tvist om hvem som barnets far, kan det reises sak for domstolen for å få fastsatt farskapet. Både barnet, en av foreldrene og en tredjemann har rett til å reise sak om dette. I slike tilfeller kan retten kreve DNA-analyse.

Kapittel 3 - Oppgavene til NAV i farskapssaker

Kapittel 3 i barneloven handler om NAV sine oppgaver i forbindelse med farskapssaker. I tilfeller hvor bidragsfogden mottar melding om hvem som er faren til barnet, innebærer dette at foreldrene ikke bor sammen. Bidragsfogden er da pliktig å gi beskjed til mannen som moren har oppgitt at er barnets far.

Dersom denne mannen ikke erklærer farskap, skal han få lov til å uttale seg om farskapsspørsmålet. Dersom han erklærer farskap, melder bidragsfogden fra til folkeregisteret. Det blir deretter registrert at han er barnet far.

Kapittel 4 - Rettergang i farskapssaker

Barnelovens kapittel 4 regulerer rettens gang i farskapssaker. Dette kapittelet bestemmer blant annet hvor en sak må reises, og hvem som er partene i saken. Retten kan i slike tilfeller kreve at det blir utført DNA-tester, som gjør det lettere å fastlegge hvem som er barnets far.

Kapittel 5 - Foreldreansvar og fast bosted

Kapittel 5 i barneloven inneholder blant annet bestemmelser om foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast etter samlivsbrudd.

Foreldreansvar

Barnet har krav på omsorg og omtanke fra den eller de som har foreldreansvar. Vedkommende har også en rett og en plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet, og handle ut fra barnets beste, med deres interesser og behov i fokus.

Foreldrene til barnet får automatisk felles foreldreansvar dersom de er gift eller samboere når barnet blir født. Dersom de ikke er det, må de melde fra til folkeregisteret om de skal ha felles foreldreansvar, eventuelt om en av dem skal ha foreldreansvaret alene. Bostedsforelderen må imidlertid alltid ha del i foreldreansvaret. Det er altså ikke mulighet for at en av foreldrene har foreldreansvaret alene dersom barnet bor fast hos den andre.

Ved et samlivsbrudd vil foreldreansvaret fortsette som før. Det er altså ikke slik at man mister foreldreansvaret ved en separasjon eller skilsmisse.

Dersom foreldrene har delt foreldreansvar, vil den forelderen hvor barnet bor fast ha større beslutningsmyndighet når det kommer til avgjørelser om barnet. Vedkommende kan blant annet bestemme hvor i landet barnet skal bo og hvilken skole barnet skal gå på, samt andre større avgjørelser i dagliglivet.

Når foreldre har delt foreldreansvar, kan ikke en av foreldrene flytte til utlandet sammen med barnet. Dette er imidlertid mulig dersom barnet bor fast hos den som har foreldreansvar alene. Hvis den andre forelderen da ønsker å motsette seg denne avgjørelsen, må vedkommende reise sak for domstolen.

Dersom en av foreldrene har foreldreansvar alene, er vedkommende pliktig til å gi opplysninger om barnet til den andre dersom de spør om det. Vedkommende kan altså ikke holde ting hemmelig, men de har heller ingen plikt til å holde den andre oppdatert fortløpende.

Den av foreldrene som ikke har foreldreansvar, har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi. Denne retten gjelder fram til barnet fyller 18 år, men omfatter ikke taushetsbelagte opplysninger.

Dersom foreldrene har felles foreldreansvar og den ene dør, vil gjenlevende forelder overta foreldreansvaret alene.

Barnets rett til å bestemme

Barnet har rett til å være med på avgjørelser som handler om dem selv. Denne bestemmelsesretten vil øke i takt med barnets alder og modenhet. Foreldrene skal altså legge vekt på hva barnet mener, alt ettersom hvor gamle og modne de er.

Etter fylte 7 år, skal barnet få informasjon om og bli hørt før foreldrene tar avgjørelser som handler om dem. Dette gjelder spesielt ved spørsmål om hvor barnet skal bo fast ved samlivsbrudd, samt omfanget av samvær med forelderen barnet ikke blir boende fast hos.

Etter fylte 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener og ønsker.

Hvor barnet skal bo fast

Det er opp til foreldrene å bestemme hvor barnet skal bo fast, dersom foreldrene ikke bor sammen. Barnet kan enten bo fast hos en av foreldrene, eller fast hos begge. Dersom foreldrene ikke blir enige om barnets faste bosted, må de bringe saken inn for domstolen.

Kapittel 6 - Samværsrett

Barnelovens kapittel 6 omhandler samværsrett. Barnet har rett til samvær med begge foreldrene sine selv om de ikke bor sammen. Begge foreldrene har i den forbindelse et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.

Foreldrene kan selv bestemme omfanget av samvær, så lenge det skjer på bakgrunn av hva som er til barnets beste. Denne bestemmelsen må altså skje på bakgrunn av hvor gammelt barnet er, hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, og reiseavstanden mellom foreldrene.

Barneloven har definert det som kalles “vanlig samvær”. Dette innebærer samvær minst én ettermiddag i uka med overnatting, samt samvær annenhver helg. Videre gir loven rett til tre uker sommerferiesamvær, samt samvær annenhver høst-, vinter-, jule- og påskeferie. Hensikten med denne definisjonen er å gi en rettesnor for foreldre når de skal avtale samvær.

Når det kommer til reisekostnader knyttet til samvær, kan foreldrene selv bestemme fordelingen av utgiftene. Dersom de ikke blir enige, kan de følge barnelovens utgangspunkt, hvor utgiftene deles mellom foreldrene etter størrelsen på inntektene deres. Utgiftene inkluderer da både barnets reisekostnader, samt foreldrenes nødvendige kostnader i forbindelse med at barnet må hentes eller bringes til samvær.

Dersom en av foreldrene ønsker å flytte når det er opprettet en samværsavtale, må den forelderen som ønsker å flytte sende et varsel til den andre. Varselet må sendes minst 3 måneder i forveien. Ved felles foreldreansvar, kan forelderen og barnet flytte til et annet sted i Norge. Ved foreldreansvar alene, kan forelderen og barnet flytte til utlandet.

Kapittel 7 - Domstolens behandling av saker etter barneloven

Kapittel 7 i barneloven innledes av barneloven § 48, som handler om barnets beste. Når det kommer til avgjørelser om foreldreansvar, flytting, hvem barnet skal bo fast med og samvær, skal disse tas på bakgrunn av loven om barnets beste.

Foreldre med barn under 16 år må møte til mekling før de eventuelt kan bringe en sak inn for domstolen. Som oftest foregår slik mekling ved et familievernkontor. Formålet med meklingen er å se om foreldrene kan komme til enighet uten å måtte ta det til domstolen.

Dersom de likevel ikke blir enige, vil foreldrene motta en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder. Hvis de ønsker å reise sak, må de legge frem denne gyldige meklingsattesten. Domstolen vil deretter avgjøre tvisten. Foreldrene kan også be domstolen om å komme med en midlertidig avgjørelse, som enten vil gjelde for en viss tid, eller frem til saken er avgjort i domstolen.

Når domstolen har mottatt en sak, blir først partene kalt inn til et saksforberedende møte. Formålet med dette møtet er å kartlegge tvistepunktene, og se om foreldrene kan komme til enighet. Domstolen kan oppnevne en sakkyndig i saken, som på forhånd vil kunne snakke med foreldrene og barnet, og undersøke saken nærmere.

Dersom partene ikke blir enige i løpet av dette møtet, vil sakkyndig få tillatelse til å gjennomføre flere samtaler, undersøkelser og vurderinger. Retten vil samtidig bestemme om det skal foretas et nytt saksforberedende møte, eller om det skal avholdes en hovedforhandling.

Kapittel 8 - Fostringsplikt

Barnelovens kapittel 8 handler om plikten foreldre har til å forsørge barnet. Hovedansvaret for den praktiske siden av plikten, slik som å gi mat og kjøpe klær til barnet, vil ligge hos den eller de som har foreldreansvaret. Utgiftene som følger av dette må imidlertid dekkes av begge foreldrene, uavhengig av om de har felles foreldreansvar, eller om en av foreldrene har dette ansvaret alene.

Hvordan disse utgiftene skal dekkes, vil avhenge av foreldrenes økonomiske situasjon. Utgiftsfordelingen blir mest relevant dersom foreldrene ikke bor sammen. Den som barnet ikke bor fast hos, skal da betale et barnebidrag til den andre. Barnebidraget skal i utgangspunkt betales frem til barnet fyller 18 år. I enkelte tilfeller kan denne betalingen vare lenger.

Når det kommer til størrelsen på barnebidraget, står foreldrene i utgangspunktet fritt til å bestemme dette selv. Dersom de imidlertid ikke blir enige, vil NAV fastsette størrelsen på bidraget. Utgiftene deles likt basert på størrelsen på foreldrenes inntekter. Det skal også tas hensyn til omfanget av samværet til forelderen som barnet ikke bor hos.

Kapittel 9 - Om bruken av barneloven når foreldrene har tilknytning til utlandet

Kapittel 9 i barneloven handler om hvilke bestemmelser som gjelder hvis en av foreldrene har tilknytning til utlandet. Farskap eller medmorskap kan fastsettes i Norge etter barnelovens bestemmelser dersom barnets mor bodde i Norge da barnet ble født, barnet senere har fått fast bosted i Norge, eller dersom den oppgitte faren eller medmoren har fast bosted i Norge.

Hvis tvisten imidlertid handler om foreldreansvar, flytting med barnet til utlandet eller hvor barnet skal bo fast, kan den kun reises for norske domstoler dersom barnet har fast bosted i Norge.

Har du spørsmål knyttet til barneloven? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om barneloven?

Kontakt oss