Barnets faste bosted

Dette får du vite om barnets faste bosted:

• Avtalefrihet
• Fast bosted hos én forelder
• Delt fast bosted
  • Avtale
  • Konsekvenser
  • Folkeregistrert adresse
  • Barnetrygd
  • Barnebidrag
• Rettens avgjørelse etter barnets beste
• Faktorer i vurderingen av hva som er barnets beste
  • Barnets eget ønske
  • Status quo og risiko ved miljøskifte
  • Best samlet foreldrekontakt
  • Stabilitet i hjemmet og foreldrenes omsorgsevne
  • Holde søskenflokken samlet

• Hva gjør vi for deg?

Avtalefrihet - Kan foreldrene bestemme selv?

Foreldre har avtalefrihet, noe som innebærer at de selv kan bestemme hvor barnet skal bo. Det er mulig å inngå en avtale med eller uten hjelp fra for eksempel en advokat eller et familievernkontor.

Avtalen kan gå ut på at barnet skal bo fast hos én av foreldrene, eller at barnet skal bo like mye hos hver av dem. Sistnevnte kalles delt fast bosted.

Slik hjelper vi deg:
Våre advokater vil veilede deg gjennom hele prosessen og ha fokus på en minst konfliktfremmende løsning utifra ditt barns beste.

Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige, kan de ta saken for retten. De må da på forhånd ha vært på mekling hos familievernkontoret, for å se om det er mulig å komme frem til en løsning.

Slik hjelper vi deg:
Våre advokater bidrar med rådgivning og veiledning i forkant av meklingsmøtet hos familievernkontoret.

Dersom en domstol tidligere har bestemt hva som skal være barnets faste bosted, hindrer ikke dette foreldrene i å bli enige om en annen løsning på et senere tidspunkt.

• Les mer om: Barnefordeling

Fast bosted hos én forelder - Hva innebærer dette?

Dersom barnet bor fast hos én forelder, har denne avgjørelsesmyndighet når det kommer til større avgjørelser om barnets daglige liv, for eksempel hvilken skole eller barnehage barnet skal gå i, eller hvor i landet barnet skal bo.

Dersom foreldrene er uenige om hvor barnet skal bo, vil en domstol kunne avgjøre hvem barnet skal bo fast hos. Avgjørelsen blir først og fremst gjort på bakgrunn av hva som er best for barnet. I de fleste tilfeller vil domstolen gi barnet fast bosted hos en av foreldrene, og ikke delt fast bosted.

Når det er inngått avtale om at barnet skal bo fast hos den ene forelderen, vil den andre få samværsrett med barnet. Foreldrene kan selv avtale omfanget av samværsretten. Dersom foreldrene ikke blir enige, har de mulighet til å reise sak for domstolen om hvordan samværet skal fordeles.

Når barnet bor fast hos én forelder, vil denne ha rett til å ta avgjørelser som omhandler det å ha barnet boende hos seg. Dette innebærer at vedkommende kan bestemme hvilken skole barnet skal gå på, eller hvor i landet barnet skal bo. Dersom de ønsker å flytte sammen med barnet til andre siden av landet, står de fritt til å gjøre dette uten samtykke fra den andre forelderen. Det må imidlertid varsles om dette minst tre måneder før flyttingen finner sted. Dersom samværsforelderen ikke er enig i flyttingen, kan den reise sak for domstolen.

• Les mer om: Familierett og arv

Delt fast bosted - Hvordan foregår dette?

Dersom det er avtalt delt fast bosted, vil barnet bo omtrent like mye hos hver forelder. Ofte bor barnet da annenhver uke hos hver.

Når foreldre har inngått avtale om delt fast bosted, deler de også avgjørelsesmyndigheten for barnet. Dette forutsetter et godt samarbeidsklima mellom foreldrene. På grunn av dette vil en domstol som oftest ikke bestemme at det skal være delt bosted, ettersom domstolen først blir involvert hvis foreldrene ikke klarer å bli enige.

Hvert enkelt tilfelle er individuelt, og det må derfor gjøres en konkret vurdering for å se om delt bosted er den beste løsningen.

Slik hjelper vi deg:
Våre advokater rådgir på ethvert stadium av saken.

Avtale om delt fast bosted

Foreldre står fritt til å velge hvilken bostedsordning barnet skal ha. Dersom de avtaler delt bosted, bør dette gjøres skriftlig, slik at det ikke er noen tvil om hva som er avtalt. Men hva innebærer egentlig en slik bostedsordning?

Slik hjelper vi deg:
Vi bistår med å lage en utenrettslig avtale om bostedsordning for ditt barn.

Hvilke konsekvenser er det ved delt bosted?

Delt bosted betyr at barnet bor omtrent like mye hos mor som hos far, selv om samværet ikke nødvendigvis må være helt likt.

Den største forskjellen mellom fast bosted hos én forelder og delt bosted, er at begge foreldrene må samtykke til større beslutninger som omhandler det å ha barnet boende fast hos seg. Dette betyr at foreldrene trenger samtykke fra den andre for å kunne flytte med barnet ut av kommunen. Begge foreldre må også samtykke til et eventuelt skolebytte.

I praksis innebærer dette som nevnt at foreldrene bør ha et greit samarbeid hvis de skal få en delt bostedsordning til å fungere. Dersom de har store utfordringer med samarbeidet, kan det være uheldig at begge må være enige i avgjørelser i barnets dagligliv.

Hva vil være barnets folkeregistrerte adresse?

Barnet kan kun være folkeregistrert hos én av foreldrene. Nytt fra 2018 er at foreldrene kan registrere at barnet har delt fast bosted. Avtalen om fast bosted må da sendes inn, og vil bli lagt inn som en tilleggsopplysning.

Avtalen om delt bosted blir ikke sendt inn automatisk, så det er viktig at foreldrene tar ansvar for å få sendt den inn. Dersom avtalen ikke registreres i Folkeregisteret, vil den forelderen som har barnet folkeregistrert på sin adresse kunne flytte i Norge uten samtykke fra den andre.

Hvordan blir fordelingen av barnetrygd ved delt bosted?

Barnetrygden er et fast beløp som utbetales hver måned, helt frem til den måneden barnet fyller 18 år. Dersom barnet har en delt bostedsordning, vil barnetrygden deles likt mellom foreldrene, ettersom det antas at foreldrene deler alle utgifter og inntekter likt mellom seg.

Når har man krav på barnebidrag?

Når barnet har en delt fast bostedsordning, antas det at foreldrene har like store utgifter knyttet til det å ha barnet boende hos seg. Dette skjer selv om barnet ikke nødvendigvis har like mye samvær med begge foreldrene. Det legges altså til grunn at foreldrene betaler halvparten av barnehage, fritidsaktiviteter, skoleturer, mat, klær, og så videre.

Den forelderen som har lavest inntekt, kan få barnebidrag fra den andre. Hvor stort dette bidraget er, avhenger av foreldrenes inntekt og hvordan samværet er fordelt. For at NAV skal vurdere barnebidrag, må det dokumenteres at det er avtalt delt bostedsordning.

Rettens avgjørelse etter barnets beste

Dersom foreldre ikke blir enige om hvor barnet skal bo, må saken bringes for retten. Retten vil da avgjøre hvor barnet skal bo basert på hva som er best for barnet. Som nevnt vil retten ofte bestemme at barnet skal ha fast bosted hos enten mor eller far, men i enkelte tilfeller kan de bestemme at barnet skal ha delt bosted.

For hvert enkelt tilfelle vil det gjøres en konkret helhetsvurdering av hva som er det beste for barnet. Enkelte faktorer er spesielt viktige i denne vurderingen.

Slik hjelper vi deg:
Før stevning tas ut for retten vil våre advokater foreta en konkret og individuell vurdering av saksutfallet.

Hvilke faktorer inngår i vurderingen om hva som er til barnets beste?

I vurderingen av hva som er til barnets beste er det flere viktige momenter som inngår, blant annet:

• Barnets eget ønske
• Status quo
• Best samlet foreldrekontrakt
• Stabilitet i hjemmet og foreldrenes omsorgsevne
• Holde søskenflokken samlet

Barnets eget ønske - I hvilken grad skal dette vektlegges?

Barnets eget ønske vil bli vektlagt ut fra barnets alder og modenhet. Når barnet har fylt 7 år, skal barnets mening bli hørt før det tas en avgjørelse. Etter at barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets egen mening. Barnet har rett til å uttale seg i forbindelse med en rettssak, men har imidlertid ingen plikt til å gjøre det.

Risiko ved miljøskifte - Hva innebærer status quo-prinsippet?

Status quo-prinsippet går ut på at det som regel ikke er til barnets beste å skifte miljø. Miljøskifte kan referere til både indre og ytre miljø.

Ved indre miljø mener man ofte omsorgsperson, bolig og hjemlige rutiner. Ved ytre miljø er det ofte snakk om skole/barnehage, venner og nærmiljøet. For små barn blir ofte det indre miljøet sterkest vektlagt, mens for større barn vil både det indre og det ytre miljøet bli sterkt vektlagt.

Status quo-prinsippet blir ofte tungt vektlagt i rettspraksis, og mange avgjørelser tas på bakgrunn av dette.

Best samlet foreldrekontakt

Barnet har rett til å tilbringe tid med begge foreldrene sine. Ettersom det også er ansett å være det beste for barnet å ha kontakt med begge foreldrene sine etter et samlivsbrudd, vil dette hensynet vektlegges når det skal avgjøres hvor barnet skal ha sitt faste bosted.

Dersom en av foreldrene hindrer samvær mellom barnet og den andre forelderen, vil dette kunne bli brukt mot vedkommende i en avgjørelse om hvor barnet bør bo. Det vil derfor lønne seg å legge til rette for at barnet skal kunne ha god kontakt med den andre forelderen.

Stabilitet i hjemmet og foreldrenes omsorgsevne

Når det gjøres en vurdering om hvor barnet skal bo, vil det også bli vektlagt hvilket hjem som vil kunne gi den mest stabile omsorgssituasjonen. Forhold som kan påvirke stabiliteten, er blant annet foreldrenes boforhold, arbeidssituasjon, samlivssituasjon og barnets nettverk for øvrig.

Også foreldrenes individuelle omsorgsevne vil få betydning ved en slik vurdering. Dette er en viktig faktor, men i denne typen saker kommer det gjerne ikke så tydelig frem, ettersom retten er tilbakeholden med å beskrive personkarakteristikker. Denne faktoren er altså relevant, uten at det nødvendigvis fremgår i klartekst i domstolens avgjørelse.

Søskenflokken - I hvilken grad vektlegges det å holde søskenflokken samlet?

Når det skal gjøres en vurdering om hvor barnet skal bo, blir det ofte tatt hensyn til at søsken ikke skal splittes. Det blir ansett som positivt når søsken har samme bosted, og at de følger samme samværsordning. Dette gjelder både helsøsken og halvsøsken. For halvsøsken vil det være avgjørende hvor sterkt knyttet man er til dem, men i utgangspunktet blir det sett på som positivt å vokse opp sammen med halvsøsknene sine.

Det er imidlertid ikke alltid retten vektlegger søskenkontakt. Dette vil for eksempel gjøre seg gjeldende dersom søsknene har en utfordrende relasjon seg imellom, hvis søskenflokken er veldig stor, eller hvis barnet har spesifikke utfordringer som best ivaretas dersom barnet ikke bor sammen med søsken. Det må alltid gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, for å finne ut hva som er best for barnet.

Slik hjelper vi deg:
Vi prosederer din sak for domstolene og sjekker om du kvalifiserer til fri rettshjelp.

Bli kjent med våre advokater

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

• Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
• Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
• Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.

Dette lover vi deg

• Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
• Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
• Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
• Du vil få en bekymring mindre.