Hjem
icon

Forsørgelse av barn

Far og sønn som leker med klosser på gulvet.

Som forelder har du en forsørgelsesplikt for barnet ditt. Dette omtales også som underholdsplikt. Lurer du på hvor lenge forsørgelsesplikten varer, og hva du må bidra å dekke av økonomiske utgifter for barnet ditt? Det finner du lenger ned i artikkelen.

Viktige forhold du trenger å vite om forsørgelse av barn:

Foreldrenes plikt til å forsørge barnet

Forsørgelsesplikten er lovfestet i barneloven § 66. Plikten gjelder for begge foreldre uavhengig av om man bor sammen eller ikke.

Ved adopsjon vil underholdsplikten gå over på adopsjonsforeldrene da det er de som vil ha foreldreansvaret for barnet. Dette gjelder også for den/de som har fått foreldreansvaret dersom foreldrene er døde.

Du som forelder skal bidra å dekke utgiftene knyttet til forsørgelse og til utdanning for barnet.

Barnets underhold skal bestemmes ut fra foreldrenes økonomiske evne, og foreldrenes plikt til å finansiere barnets utdannelse skal bero på barnets evner og anlegg.

Begge foreldre plikter å forsørge barnet sitt. De skal forsørge etter evne. Dersom den ene ikke har økonomisk evne til å bidra, vil hele forsørgelsesplikten falle på den andre av foreldrene. Det vil i slike tilfeller være hensiktsmessig å undersøke om man kan få støtte fra Nav.

Hva innebærer underholdsplikten?

Som nevnt ovenfor omfatter underholdsplikten utgifter knyttet til forsørgelse og til utdanning for barnet.

I dette ligger at foreldrene i fellesskap skal dekke kostnader ved klær, bolig, mat, fritidsaktiviteter og andre nødvendige utgifter i barnets daglige liv.

Dette kan variere i stor grad, og det er foreldrene som i fellesskap som skal avgjøre hvor de legger seg sett i lys av klær, aktiviteter etc. Foreldrene plikter uansett å oppfylle et minimumskrav til et nødvendig og forsvarlig underhold av barnet.

Plikter barnet å forsørge seg selv?

Etter loven har også barnet en plikt til å forsørge seg selv der dette er mulig.

For eksempel kan dette være tilfellet der barnet har arvet betydelige midler, eller fått utbetalt erstatning for tap av forsørger. Likevel er ikke dette særlig anvendelig i praksis ettersom de færreste barn mottar slike midler.

Videre kan det tenkes at barn som får fast eller midlertidig jobb med inntekt, skal forsørge seg selv. Dette medfører ikke automatisk at barnet nødvendigvis kan forsørge seg selv.

Det at barnet har inntekt betyr nemlig ikke at barnets midler skal brukes opp før foreldrene skal bidra økonomisk.

Bortfall av forsørgelsesplikt

Din forsørgelsesplikt som forelder varer som utgangspunkt frem til barnet fyller 18 år.

Det kan likevel avtales at plikten til forsørgelse skal vare lenger. Som utgangspunkt har barnet krav på pengetilskudd for å fullføre vanlig skolegang, og i det norske skolesystemet vil det si ut videregående skole. For noen betyr dette at forsørgelsesplikten varer til det året barnet fyller 19 år.

I visse tilfeller kan foreldrene også pålegges å yte tilskudd til annen videreutdanning. Lovens krav er at dette i så fall må være "rimelig etter interessene og givnaden til barnet". Forutsetningen er da at barnet ikke har andre muligheter til å skaffe seg midler, noe barnet ofte har mulighet til gjennom skolestipend fra Statens lånekasse for utdanning.

Det oppstår sjelden uenigheter mellom foreldrene om forsørgelsesplikten når foreldrene bor sammen. Slik tvist oppstår helst først ved samlivsbrudd.

Barnebidrag ved samlivsbrudd

I de tilfeller foreldrene ikke bor sammen, vil det være den forelderen barnet ikke bor fast hos som må betale økonomisk bidrag til den forelderen barnet bor fast hos. Det er den av foreldrene som barnet bor fast hos, og som har daglig omsorg for barnet, som regnes som bidragsmottaker.

Størrelsen på barnebidraget er grobunnen for mange konflikter blant foreldre.

Foreldre har avtalefrihet, og kan privat avtale bidragets størrelse og når det skal betales. Som hjelp til å bestemme bidragets størrelse kan foreldre bruke Navs bidragskalkulator, som ligger på Navs hjemmesider.

Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige, kan en av foreldrene be Nav om å fastsette bidraget ut fra lovens kriterier.

Selv om det foreligger en privat avtale mellom foreldrene om barnebidrag, vil foreldrene likevel ha adgang til å be Nav om fastsettelse av bidraget.

Barnebidraget skal fastsettes slik at utgiftene til den daglige omsorgen blir fordelt mellom foreldrene etter størrelsen på inntekten deres, og størrelsen på bidraget skal baseres på hva det koster å oppfostre et barn. Nav legger til grunn forbruks-, bo- og tilsynsutgifter for beregningen.

Hvis det er slik at foreldrene praktiserer delt fast bosted, skal det legges til grunn at barnet bor like mye sammen med begge foreldrene og at foreldrene har samme utgifter per dag til barnet den tiden barnet bor hos hver av dem.

Barnebidraget skal likevel fordeles etter inntekt, noe som betyr at den forelder som har høyest inntekt kan risikere å betale bidrag til den andre forelder selv ved delt fast bosted. Ettersom den forelderen som må betale barnebidrag allerede dekker halvparten av utgiftene ved at barnet bor der, er det prosentandelen som overstiger 50 prosent som blir barnebidraget.

Når skal barnebidraget betales?

Foreldrene kan selv bestemme i privat avtale når bidraget skal betales.

Dersom det er Nav som fastsetter barnebidraget vil betaling kunne kreves fra den måneden foreldrene ikke forsørger barnet sammen.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Spørsmål knyttet til forsørgelse av barn
  • Spørsmål knyttet til barnebidrag
  • Juridisk rådgivning
  • Bistand i rettssak

Har du spørsmål knyttet til forsørgelse av barn? Snakk med oss.

Les også