Hjem

Foreldre­ansvaret – Rettigheter og plikter

Et lite barn holder mor og far i hånden på vei over gangfeltet.

Barnet har rett til å bli ivaretatt og få omsorg av de som har foreldreansvaret. De som har foreldreansvaret har en rett, samt en plikt, til å ta avgjørelser som gjelder barnets personlige forhold. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov.

Dette får du vite om foreldreansvar:

Hvem har foreldreansvaret?

Foreldre som er gift, og foreldre som er samboere, får automatisk felles foreldreansvar. Separerte eller skilte foreldre har felles foreldreansvar frem til det eventuelt foreligger en avtale eller avgjørelse om annet.

Dersom barnets foreldre verken er gift eller samboere, er hovedregelen at mor får foreldreansvar alene. Foreldre kan endre dette gjennom avtale, enten at det skal være felles foreldreansvar, eller at far skal ha foreldreansvaret alene. Denne avtalen må meldes fra til Folkeregisteret for at den skal være gyldig.

I tilfeller hvor foreldrene ikke blir enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, må de reise sak for domstolen. Før dette kan skje, må de møte til mekling ved familievernkontoret.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og får felles foreldreansvar, kan det bestemmes at barnet bor fast hos begge foreldrene. Barnets faste bosted vil da være på to ulike adresser.

Hva innebærer foreldreansvaret?

Barnet har krav på omsorg og omtanke fra de som har foreldreansvaret. Dette innebærer at barnet har krav på å få blant annet kjærlighet, oppmerksomhet, stell og pleie, trygghet og mulighet for lek.

Barneloven legger ikke føringer for hvordan omsorgen skal utøves, men dersom omsorgen er under et minstemål, vil barnevernet kunne gripe inn. Dette forutsetter imidlertid at noen sender inn en bekymringsmelding til barnevernet.

Et av ansvarsområdene i foreldreansvaret er å ta avgjørelser som gjelder barnets personlige forhold, og som ivaretar barnets interesser og behov. Foreldrenes bestemmelsesrett vil begrenses i takt med at barnets alder og modenhet øker.

De som har foreldreansvaret har også en plikt til å oppdra og forsørge barnet. De står imidlertid fritt til å formidle de verdiene de selv ønsker gjennom oppdragelsen.

Det er lovfestet i barneloven at barnet ikke skal bli utsatt for vold, eller på noen annen måte bli behandlet slik at barnets helse blir skadet eller satt i fare. Med helse menes både fysisk og psykisk helse. Også vold som brukes i oppdragelsen av barnet er forbudt.

Felles foreldreansvar - Hva innebærer det?

Felles foreldreansvar innebærer at foreldrene skal ta avgjørelser sammen om barnets personlige forhold. Dette gjelder i all hovedsak større beslutninger, slik som valg av type skole, og innmelding i trossamfunn. Foreldrene må også gi samtykke til blant annet utstedelse av pass, flytting til utlandet, endring av barnets navn, vergemål og større medisinske inngrep.

Dersom foreldrene ikke bor sammen og barnet bor fast hos en av dem, står denne fritt til å flytte barnet hvor som helst i Norge, selv om foreldrene har felles foreldreansvar. Den andre forelderen må imidlertid varsles om flyttingen minst 3 måneder i forveien.

Ved foreldreansvar står du fritt til å reise på kortere utenlandsreiser uten den andres samtykke. Dersom det er usikkert om barnet vil returnere til Norge, kan retten sette forbud mot utenlandsreiser.

Foreldreansvar alene - Hva innebærer det?

Når du har foreldreansvar alene, betyr dette at du står fritt til å bestemme over barnets personlige forhold på egenhånd. Du trenger da ikke å innhente samtykke fra den andre for å ta større beslutninger.

Hvis man tidligere har hatt felles foreldreansvar, skal det mye til for å få foreldreansvar alene, dersom den andre forelderen fortsatt ønsker å ta del i foreldreansvaret. Det vil da være nødvendig å ta ut søksmål for domstolen.

Den som ønsker foreldreansvaret alene, må kunne vise til konkrete situasjoner som beviser at det ikke er til barnets beste med felles foreldreansvar. Retten vil da kunne frata den andre foreldreansvaret. Typiske tilfeller for dette vil være dersom det er vanskelig å samarbeide og få kontakt med den andre forelderen, dersom man ikke vet hvor vedkommende befinner seg, eller om forelderen har meldt seg ut av barnets liv.

Den som ikke har foreldreansvar, har mulighet til å gå til sak for å få del i foreldreansvaret. Om dette blir godkjent av domstolen eller ikke, bestemmes ut fra hva som er til barnets beste.

Den som barnet bor hos fast, må ha del i foreldreansvaret. Det er altså ikke mulig for en av foreldrene å ha foreldreansvar alene dersom barnet bor fast hos den andre.

Dersom man ikke lenger ønsker å ta del i foreldreansvaret, er det mulig å si fra seg foreldreansvaret.

Hvordan blir foreldreansvaret ved samlivsbrudd?

Hovedregelen ved samlivsbrudd hvor foreldrene har hatt felles foreldreansvar, er at foreldrene fortsatt skal ha felles ansvar for barnet. De står imidlertid fritt til å avtale at foreldreansvaret ikke lenger skal være felles.

I tillegg til at det er mulig å frasi seg foreldreansvaret, kan foreldreansvaret fratas ved dom. Dette kan imidlertid kun skje dersom det foreligger spesielle grunner til at en av foreldrene bør ha foreldreansvar alene, og dette utvilsomt vil være til barnets beste. Det skal altså mye til for at en domstol bestemmer dette.

Dersom foreldrene ikke har hatt felles foreldreansvar når samlivsbruddet forekommer, skal det foretas en totalvurdering om hva som er til barnets beste, uten å ta utgangspunkt i regelen om felles foreldreansvar.

Hvilke rettigheter har den forelderen som ikke tar del i foreldreansvaret?

Etter barneloven har foreldre og barn gjensidig rett til samvær. Denne retten er i utgangspunktet uavhengig av om en forelder tar del i foreldreansvaret eller ikke. Samværets omfang avhenger av en vurdering om hva som er til barnets beste.

Dersom den ene forelderen har foreldreansvar alene, skal denne likevel gi opplysninger om barnet dersom den andre forelderen ber om det. Forelderen med foreldreansvar har altså ikke lov til å holde ting hemmelig for den andre, men har heller ingen plikt til å holde den andre løpende oppdatert.

Forelderen som ikke har ansvar, har likevel rett til opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi. Denne retten til opplysninger gjelder fram til barnet fyller 18 år, og gjelder ikke taushetsbelagte opplysninger, slik som for eksempel samtaler helsesøster har hatt med barnet. Dersom det kan være til skade for barnet, kan det også nektes å gi ut opplysninger.

«Barnets beste» - Hva innebærer dette?

I mange tilfeller skal beslutninger tas ut fra hva som er til barnets beste. I FNs barnekonvensjon heter det at «[v]ed alle handlinger som berører barn, (...) skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Dette kan blant annet omfatte hvor barnet skal bo, eller hvem som skal ha foreldreansvaret. Hva som er til barnets beste, vil alltid avhenge av en konkret vurdering av alle de relevante omstendighetene.

Har du spørsmål knyttet til foreldreansvar? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om foreldreansvaret?

Kontakt oss