Hva er en samværsavtale, og hva må du tenke på?

Dette får du vite om samværsavtaler:

• Hva inneholder en samværsavtale?
• Trenger vi en samværsavtale?
• Hvordan ser en samværsavtale ut?
• Hva om vi ikke blir enige om samværsavtalen?
• Hvordan endrer man samværsavtaler?
• Hva skjer når den ene parten ikke følger samværsavtalen?
• Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med

Hva inneholder en samværsavtale?

En samværsavtale er en avtale som omfatter informasjon om barnets faste bosted, hvor mye samvær barnet skal ha med den barnet ikke bor fast hos og hvordan samværet i praksis skal gjennomføres. Det er i utgangspunktet foreldrene som bestemmer innholdet i avtalen sammen, men man kan gjerne få bistand fra for eksempel familievernkontoret eller en advokat for å sørge for at avtalen fører til gode ordninger for samværet med barna og samarbeidet mellom foreldrene.

• Les mer om barnefordeling

Trenger vi en samværsavtale?

Noen foreldre har et særskilt godt samarbeid og oppfatter behovet for en samværsavtale som liten. Likevel anbefaler vi alle foreldre med felles barn som ikke bor sammen, uavhengig av samarbeidsklima, å ha en samværsavtale. En avtale som dette vil legge et godt grunnlag for at dere som foreldre skal kunne samarbeide godt og lage gode rammer for barnet, slik at dere hver for dere kan være gode foreldre for barnet deres.

En samværsavtale vil kunne skape forutsigbare og trygge rammer for hele familien. I tillegg vil en samværsavtale bidra dere til å huske hva dere faktisk ble enige om og vil dermed også skape mindre rom for fremtidige konflikter.

Hvordan ser en samværsavtale ut?

Vi anbefaler at samværsavtalen utformes skriftlig. Fordelen med å nedfelle en samværsavtale skriftlig er at foreldrene ofte tenker igjennom avtalen bedre enn om dere avtaler muntlig, og at man i større grad kan unngå uenigheter i etterkant om hva som ble avtalt.

Når dere skriver en samværsavtale må dere huske at avtalen skal gjenspeile hva som er det beste for barnet deres. Tenk nøye igjennom hvilke konsekvenser avtalen vil ha for hele familien. Bor foreldrene et stykke unna hverandre bør dere f.eks. også tenke på nærhet til skole eller barnehage, og hvordan dette bør spille inn på samværet. Jo mer detaljert en samværsavtale er utformet, desto mindre rom blir det for diskusjoner om hvem som skal gjøre hva i ulike situasjoner.

Innholdet i avtalen bør blant annet inneholde noe om:

• Fast bosted
• Omfang av samvær
• Hvem som skal hente og bringe barnet til samvær
• Ferier
• Andre fridager/helligdager
• Fødselsdager og andre merkedager, f.eks. 17. mai
• Fordeling av reiseutgifter

I tillegg til disse ovennevnte punktene kan dere i samværsavtalen gjerne også si noe om hvordan dere skal fordele sykedager og hvordan samarbeidet dere imellom skal gjennomføres.

Dere må huske når dere utformer samværsavtalen at intensjonen med avtalen er at barnet skal ha det best mulig. Hva som er best for deres barn, har dere som foreldre oftest størst sjanse til å vite selv, men som et generelt utgangspunkt er det beste for barn å ha mest mulig samvær med begge sine foreldre. Det er også viktig at barnet får uttale seg om hva barnet ønsker før dere bestemmer dere.

Hva om vi ikke blir enige om samværsavtalen?

Alle som opplever et samlivsbrudd og har felles barn under 16 år skal gjennomføre obligatorisk mekling på familievernkontoret eller hos en advokat med kompetanse som mekler. Det er foreldrene selv som bestemmer hvordan en samværsavtale skal være, men dersom dere ikke klarer å komme til en enighet om samværsavtalen, og mekling ikke fører til enighet, kan dere gå til retten. Som hovedregel kan man ikke gå til retten før mekling er gjennomført og det foreligger en gyldig meklingsattest. En meklingsattest er gyldig i seks måneder. Retten forsøker også å få foreldrene til å bli enige om en samværavtale, som regel ved hjelp av en rettsoppnevnt sakkyndig. Blir dere ikke enige om en avtale i løpet av rettsforhandlingene vil dommeren ta avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast og hvor mye samvær det skal være.

Hvordan endrer man samværsavtaler?

Selv om avtalen var god da den ble inngått, betyr ikke det at avalen vil være like god i fremtiden og foreldre har derfor en plikt til å endre avtalen til det som til enhver tid er det beste for barnet. Derfor er det for de fleste et behov for endringer i avtalen etter hvert som tiden går.

Samværsavtalen kan endres på samme måte som dere inngikk avtalen, så en avtale kan alltid endres om dere begge er enige i endringen.

Vi anbefaler at samværsavtaler evalueres hvert år, slik at dere kan diskutere erfaringer avtalen har gitt og hvordan det har fungert både for dere og for barnet.

Livet forandrer seg, kanskje man har flyttet, fått en ny jobb eller barnets behov er endret, og da vil det være naturlig å evaluere hvordan avtalen kan endres til det beste for barnet. Dette kan være mindre eller større endringer i samværsavtalen.

Det er viktig at barnet føler seg inkludert i en endring i samværsavtalen. Denne avtalen omfatter hverdagen til barnet og dere bør derfor høre barnet før dere gjør større endringer.

For å unngå eventuelle misforståelser anbefaler vi at endringer i samværsavtalen nedfelles skriftlig.

Hva skjer når den ene parten ikke følger samværsavtalen?

Har dere laget en privat samværsavtale og en av foreldrene ikke følger samværsavtalen, kan man ikke tvinge forelderen til samarbeid. Klarer dere ikke på egenhånd å løse konflikten, og dere har forsøkt å få hjelp fra familievernkontoret, kan dere gå til retten.

Har dere en samværsavtale som er fastsatt gjennom en rettsprosess, eller stadfestet hos Statsforvalteren, kan man kreve tvangsgjennomføring av avtalen. Gjelder det hindring av samvær kan den forelderen som hindrer samvær ilegges tvangsbøter for hvert samvær som ikke blir gjennomført. Hvis samværsforelderen nekter tilbakelevering til bostedsforelderen, kan barnet bli fysisk hentet.

For at myndighetene skal kunne ilegge tvangsbøter eller hente barnet må følgende punkter være oppfylt:

• Barnets faste bosted og samværsretten må være fastsatt.
• Du må ha et tvangsgrunnlag. Dette er f.eks. en dom, en kjennelse, et rettsforlik eller tvangskraft gjennom Statsforvalteren.
• For samvær må samværet være nektet. For fast bosted må samværsforelderen nekte tilbakelevering. Her holder det ikke at man tror dette vil skje i fremtiden, det må være et faktisk mislighold av avtalen. Videre må det også være konkrete holdepunkter for at forelderen ikke vil følge avtalen i fremtiden.
• Det må ikke være umulig å føre barnet til sitt faste bosted eller å gjennomføre samvær. Om det f.eks. er risiko for at barnet blir utsatt for fysisk eller psykisk vold, eller utsatt for skade eller fare, regnes det som tilstrekkelig for at det er umulig.
• Du må begjære tvangsfullbyrdelse av avtalen. Dette er en begjæring som må sendes til tingretten hvor barnet har fast bosted.

Om retten bestemmer at barnet skal hentes, løser ofte dette situasjonen. Bestemmer retten at det skal ilegges tvangsbøter, må du følge opp dette med Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral. Om forelderen likevel ikke bistår til gjennomføring av samvær vil Staten fortsette å innkreve bøter, men ut over det er det ikke så mye mer en kan gjøre, annet enn å bringe fast bosted og samvær inn for retten på nytt. Basert på vår erfaring løser likevel bøter situasjonen slik at du og barnet får samværet dere skal ha etter avtalen.

Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med

• Avtaler om samvær
• Spørsmål om foreldreansvar
• Generell rådgivning innen familierett
• Delt fast bosted eller samvær - hva er best?
• Mekling på familievernkontoret - må jeg?
• Rettigheter ved samværsnekt
• Rettigheter når mor flytter
• Foreta en vurdering av din sak

Spørsmål om samværsrett og samværsavtaler? Snakk med oss.