Samværsrett
Samværsrett er den retten barnet har til kontakt med begge foreldrene etter et samlivsbrudd. Barnet har denne retten selv om foreldrene ikke bor sammen. Samværsretten er også den retten foreldre har til kontakt med barnet sitt.
Dette får du vite om samværsrett:
- Retten til samvær
- Omfanget av samværsretten
- Varierende ordninger
- Hvis man mister kontakt med barnet
- Samværsrettens innhold og utøvelse
- Nektelse av samvær
- Samvær under tilsyn
Rett til samvær - Hva innebærer det?
Dersom barnet bor fast hos den ene forelderen, har den andre også rett til samvær med barnet. Dette med mindre noe annet er avtalt. Samværsretten gjelder uansett om foreldrene har felles foreldreansvar eller ikke.
I utgangspunktet er det opp til foreldrene å avtale omfanget av samværet. Hvis foreldrene ikke blir enige, kan saken bringes inn for tingretten. Før en eventuell sak kan reises, må foreldrene dra på mekling. Dette for å se om det går an å finne en løsning.
- Les mer om: Barnefordeling
- Les mer om: Familierett og arv
Hvor stor skal omfanget av samværsretten være?
Når omfanget av samværsretten bestemmes, skal barnets beste være i fokus. Det skal blant annet legges vekt på barnets alder, best mulig samlet foreldrekontakt, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet generelt sett.
I barneloven fremgår en definisjon på hva «vanlig samværsrett» innebærer. Dersom en forelder skal ha vanlig samværsrett, får vedkommende rett til å være med barnet én ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg, tre uker i sommerferien, samt annenhver høst-, jule-, vinter- og påskeferie.
Det er imidlertid ikke slik at vanlig samværsrett passer for alle. Foreldrene står fritt til å avtale annet omfang dersom det er bedre for barnet.
- Les mer om: Samværsavtale
Varierende ordninger - Hvilke ordninger finnes?
Det er stor variasjonsbredde på hvordan samværsordninger praktiseres. Et vanlig utgangspunkt er at samværene ikke må bli for korte eller for oppstykket. Dersom det er stor reiseavstand mellom foreldrene, er det for eksempel uheldig med ettermiddagssamvær.
Samværsretten kan variere fra det helt minimale, til opptil 50 % av tiden. Dersom samværsforelderen har begrenset samværskompetanse, eller det er stor konflikt mellom foreldrene, vil det være naturlig å begrense samværet. På bakgrunn av dette kan det også være nødvendig at samvær kun kan skje under tilsyn. Dette skjer imidlertid først og fremst i tilfeller hvor det er begrenset omsorgsevne, for eksempel ved vold, rus eller psykiske lidelser.
Omfanget av samværsretten bør reguleres fortløpende, ettersom barnets behov vil endre seg etter alderen.
Hva skjer hvis man mister kontakt med barnet?
I enkelte tilfeller mister forelderen med samværsrett kontakten med barnet over tid. Dersom vedkommende ønsker å gjenoppta samværet, vil det lønne seg å fastsette samværet på nytt. Av hensyn til barnet bør det også skje en gradvis opptrapping.
Samværsrettens innhold og utøvelse - Hvilke plikter har foreldrene?
Begge foreldrene plikter å jobbe for at samværsretten skal kunne bli oppfylt på best mulig måte. De må overfor barnet også vise at de støtter formålet med samværsretten, og dermed barnets rett til størst mulig samlet foreldrekontakt.
Et nøkkelord vil i denne sammenheng være positivitet til gjennomføringen av samværet. I enkelte tilfeller kan barn bli negative til for eksempel helgesamvær eller feriesamvær, dersom de aller helst vil være hjemme for å treffe vennene sine. Hvis barnet er negativt innstilt, kan dette være utfordrende for bostedsforelderen. Det er en balansegang mellom barnets medbestemmelsesrett, og det faktum at barnet ikke har fullstendig selvbestemmelsesrett før fylte 18 år. Forelderen plikter derfor å gjennomføre den gjeldende samværsavtalen.
Dersom forelderen er av den oppfatning at samværet ikke lenger er det beste for barnet, er det nødvendig å gå veien om endring av samværsavtalen.
Nektelse av samvær - Når bør man nekte samvær?
I utgangspunktet kan ikke bostedsforelderen ensidig stoppe samvær. Unntaket er dersom det foreligger stor risiko for at barnet kan bli misbrukt fysisk eller psykisk, for eksempel bli utsatt for vold, hos den andre forelderen. Dersom det ikke foreligger slike forhold, må den forelderen som ønsker endring av samværsavtalen bringe saken inn for retten.
Negative holdninger hos bostedsforelderen skal ikke kunne begrense samværsretten. Det er kun objektivt godt begrunnede forhold som kan danne grunnlag for nektelse av samvær. Nektelse av samvær uten grunnlag kan bli sanksjonert ved tvangsmidler.
- Les mer på familierettsadvokater.no: Tvangsmidler
Samvær under tilsyn
Etter barneloven kan det settes vilkår for samvær, for eksempel samvær under tilsyn. Dette innebærer at en tredjepart er til stede under samværet mellom barn og forelder. Dette gjør seg spesielt gjeldende i tilfeller hvor det er fare for vold, rus, barnebortføring, seksuelle overgrep eller lignende.
Det skilles mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn. Ved beskyttet tilsyn vil barn og forelder bli overvåket under samværet med det formål å beskytte barnet. Ved støttet tilsyn vil tilsynspersonen være en støtte og gi veiledning under samværet
Samvær under tilsyn er vesentlig begrensende for samværsretten, men det kan være en grei mellomløsning fremfor det å nekte forelderen samværsrett fullstendig.Samvær under tilsyn kan også være en overgangsløsning dersom barnet tidligere har hatt lite kontakt med forelderen.
