Bekymringsmelding til barnevernet
Det er barnevernets jobb å undersøke og vurdere et barns behov for hjelp. Når barnevernet har mottatt en bekymringsmelding har de en plikt til å følge dette opp. I denne artikkelen går vi gjennom hvem som kan sende bekymringsmelding til barnevernet, og hvordan dette gjøres.
Dette får du vite om bekymringsmelding:
- Hvem kan sende bekymringsmelding?
- Hvordan melde bekymringsmelding til barnevernet?
- Hva skjer etter at bekymringsmeldingen er mottatt?
- Tilbakemelding etter bekymringsmelding
Hvem kan sende bekymringsmelding?
Både offentlige instanser og privatpersoner kan sende bekymringsmelding til barnevernet.
Det er ikke nødvendig å vite med sikkerhet at barnet blir utsatt for omsorgssvikt. Dersom du har en magefølelse på at barnet ikke har det bra, kan du sende en bekymringsmelding.
Det er barnevernets jobb å undersøke og vurdere barnets behov for hjelp.
Er du i tvil om du skal sende en bekymringsmelding, kan du ringe barneverntjenesten i din kommune for å drøfte saken anonymt med barneverntjenesten på forhånd.
Typiske situasjoner man blir anbefalt å melde om bekymring er:
- Mistanke om rusbruk hos foreldre.
- Vold i hjemmet.
- Psykisk sykdom hos foreldrene.
- Høyt konfliktnivå i hjemmet.
- Barnas egen atferd i form av kriminalitet og rusmisbruk.
Offentlige myndigheter har et juridisk ansvar for å melde fra hvis det er grunn til alvorlig bekymring for et barn.
Siden offentlige myndigheter har taushetsplikt, gjelder meldeplikten bare i de mer alvorlige tilfellene.
Privatpersoner har ikke taushetsplikt slik som det offentlige, og privatpersoner kan derfor sende bekymringsmelding også i mindre alvorlige saker. Privatpersoner har ikke meldeplikt.
- Les mer om: Barnevern
Hvordan melde bekymringsmelding til barnevernet?
En bekymringsmelding til barnevernet kan gis både skriftlig og muntlig, og privatpersoner kan melde anonymt.
Hvis barnevernet vet hvem som står bak den anonyme meldingen og det blir fremmet sak om omsorgsovertakelse, er man imidlertid ikke lenger sikret å være anonym. Da kan man bli kalt inn som vitne i fylkesnemnda eller domstolene.
- Les mer på bufdir.no: Melde fra til barnevernet (ekstern lenke)
Hva skjer etter bekymringsmeldingen er mottatt?
Når barnevernet har mottatt bekymringsmeldingen, plikter de å gjennomgå og vurdere denne. For å sikre barn rett hjelp til rett tid skal meldingen gjennomgås snarest, og senest innen én uke.
Barneverntjenesten skal vurdere om det skal opprettes undersøkelse, og den må også vurdere om det er behov for akutte tiltak.
Hvis barneverntjenesten bestemmer å henlegge meldingen, skal dette begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger, og begrunnelsen skal også arkiveres i barnets mappe.
Henleggelse av åpenbart grunnløse bekymringer trenger ikke å begrunnes.
Barneverntjenesten vurderes selv, ut fra hensyn til barnets beste, om foreldre skal informeres om bekymringsmeldingen eller ikke.
Dersom bekymringsmeldingen ikke henlegges, blir det åpnet for videre undersøkelse.
Tilbakemelding etter bekymringsmeldingen
Hovedregelen er at den som har sendt bekymringsmelding skal få en tilbakemelding. Hvis meldingen er åpenbar grunnløs, eller det er andre særlige hensyn som taler mot det, kan tilbakemelding unnlates.
Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen.
Av hensyn til barnevernets taushetsplikt har privatpersoner bare rett til å få en bekreftelse på at meldingen er mottatt. Man får vanligvis ikke vite om barneverntjenesten åpner undersøkelse eller om det iverksettes tiltak.
For offentlige meldere er dette imidlertid annerledes.
Offentlige meldere vil normalt ha rett til å få vite om det åpnes undersøkelser eller ikke. Når en undersøkelse er gjennomført, skal offentlige meldere få en tilbakemelding om det.
Barneverntjenesten kan gi offentlige meldere opplysninger om at det er iverksatt tiltak, samt hva slags tiltak, dersom dette er nødvendig for at den offentlige melderen skal gi barnet videre oppfølging.