Hjem
icon

Gjensidig testament

En kvinne tar bilde av mannen sin som står og maler.

Et gjensidig testament er et testament der flere testatorer tilgodeser hverandre.

Dette får du vite om gjensidig testament:

Hva er et gjensidig testament?

I et gjensidig testament velger to eller flere personer å tilgodese hverandre i ett testament.

Det er som regel samboere eller ektefeller som oppretter gjensidig testament for å beskytte den partner som lever lengst. Økt arverett til lengstlevende går på bekostning av arven til førstavdødes barn, som uansett skal ha sin pliktdelsarv. Testamentet kan gjelde for hele eller deler av formuen.

Et annet eksempel kan være to forretningspartnere, som ønsker å sikre forretningen ved at gjenlevende arver den.

Utforming og formkrav - Hva kreves i et gjensidig testament?

Ofte inneholder et gjensidig testament bare en primærdisposisjon som sier hva lengstlevende skal motta av førstavdøde når førstemann dør.

I noen tilfeller bestemmer også testamentet hva som skal skje med førstavdødes formue når lengstlevende dør. Dette kalles en sekundærdisposisjon. Sekundærarvingers arverett vil imidlertid ofte være svært usikker, siden formuene blandes sammen og det er vanskelig å identifisere den delen av formuen som det hefter sekundærarverett på.

Sekundærdisposisjoner egner seg best på gjenstander som ur og kunstverk, eller fast eiendom som helst er gjeldfri, der sekundærarveretten bør beskyttes i grunnboken.

Når det kommer til de formelle formkravene, gjelder de samme kravene som for vanlige testamenter. Det er særlige tilbakekallsregler.

Gjensidig testament og uskifteordningen - Hvilket behov har man egentlig for et gjensidig testament?

Mange ønsker å overta boet etter førstavdøde i uskifte, uten å tenke på at boet gjerne vil bli skiftet i lengstlevendes levetid typisk ved gjengifte. Et gjensidig testament vil øke arveretten til gjenlevende partner, og sammen med uskifterett gir et gjensidig testament i "pose og sekk".

Uskifteordningen gjør at gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med alle arvinger, med unntak av særkullsbarn. Særkullsbarn er barn fra tidligere forhold og disse har krav på arv straks forelderen deres dør.

Ofte fraråder vi gjenlevende å overta boet i uskifte, særlig hvis gjenlevende ektefelle ikke er helt i slutten av livet selv. Etter et nytt toårig samliv og ved gjengifte må lengstlevende skifte med alle førstavdødes barn, og det er ofte billigst å skifte straks førstavdøde går bort.

Vi fraråder også uskifte til dem som selv venter arv senere og/eller vil betale ned på gjeld fremover i tid og/eller mottar livsforsikring etter førstavdøde som går inn i uskifteboet. Da blir det mer å dele på og mer arv til barna, når uskifteboet senere skiftes.

For ektepar kan et gjensidig testament øke lengstlevendes arverett fra en firedel til en tredel av førstavdødes bo.

Det er spesielt viktig at samboere oppretter gjensidig testament. Et barnløst samboerpar har ingen lovbestemt arverett etter hverandre. Dersom paret har eller venter felles barn, arver lengstlevende kun 4 ganger folketrygdens grunnbeløp etter førstavdøde. I 2020 tilsvarer dette omtrent kr 400 000. Ved å opprette testament, kan lengstlevende tilgodeses med inntil en tredel av alt førstavdøde etterlater seg, hvilket er mer enn den lovbestemte ektefellearv.

Tilbakekalling og endring av gjensidig testament - Hvilke regler finnes?

Det er tilleggsvilkår for tilbakekall av et gjensidig testament, at den andre testator får melding om tilbakekallet. For samboere og ektefeller som senere har gått fra hverandre, er det tolkingsregler som tilsier at den gjensidige disposisjonen falt bort når samlivet ble avsluttet.

Har du spørsmål knyttet til gjensidig testament? Snakk med oss.