Hjem

Arverekke­følgen etter arveloven

Seks personer forsyner seg av en kake.

I Norge gir arveloven regler for hvordan avdødes eiendeler og forpliktelser skal fordeles mellom arvingene. Arvereglene bestemmer også hvordan avdødes kreditorer skal få dekket sine krav. Dersom du ikke har opprettet et testament, vil arven din bli fordelt etter arvereglene i arveloven.

Dette får du vite om arverekkefølgen etter arveloven:

Arverett - Hvordan fordeles arv etter arveloven?

I de tilfeller hvor den avdøde ikke har opprettet et testament, vil vedkommendes arv fordeles etter arverekkefølgen i arveloven. Denne rekkefølgen er delt i tre klasser.

  1. Arveklasse 1 er avdødes etterslekt, altså barn eller barnebarn.
  2. Arveklasse 2 er avdødes foreldre eller søsken, eventuelt deres barn.
  3. Arveklasse 3 er avdødes besteforeldre eller deres barn, eventuelt deres barn igjen.

Den første arveklassen omfatter barna til avdøde. Dersom barna ikke er i live, vil arven tilfalle barnebarna. Dersom barnebarna ikke lenger lever, vil arven tilfalle oldebarna, og så videre. Alle barna arver like mye, og arven går videre til neste ledd dersom vedkommende ikke er i live.

Den andre arveklassen omfatter foreldrene til avdøde. Dersom foreldrene ikke er i live, vil arven gå til avdødes søsken. Dersom disse heller ikke er i live, vil arven gå til deres barn igjen, altså avdødes nieser og nevøer.

Den tredje arveklassen omfatter avdødes besteforeldre. Dersom besteforeldrene ikke lenger er i live, vil arven gå til deres barn igjen, altså avdødes tanter og onkler. Dersom disse heller ikke i live, vil arven gå til deres barn igjen, altså avdødes søskenbarn.

Etter arveloven har tremenninger og oldeforeldre ingen arverett.

Dersom den avdøde har ektefelle eller samboer, vil deres arverett kunne få betydning for arvingene i alle arveklassene. I enkelte tilfeller vil gjenlevende ektefelle eller samboer få fortrinnsrett foran arvingene i arveklasse 1, 2 og 3.

  • Les mer om: Arv

Arveklasser - Hvem kommer først?

Hovedregelen i arveloven er at arven går til den eller de som befinner seg i den nærmeste arveklassen, arveklasse 1. Arven vil altså først og fremst gå til den avdødes barn og etterslekt, samt ektefelle eller samboer.

Dersom avdøde ikke har slektninger i arveklasse 1, vil arven gå til arveklasse 2, altså foreldre og søsken. Dersom én av foreldrene til den avdøde er død, vil ikke den gjenlevende forelderen arve alt. Vedkommende vil arve halvparten av arven, mens den resterende halvparten av arven vil gå til den avdøde mors eller fars etterkommere. Denne fordelingen illustrerer prinsippet om fordeling etter linjer med lik del på hver gren.

Hvis avdøde ikke har slektninger i arveklasse 2, vil arven gå til slektningene i arveklasse 3. Dette vil si avdødes besteforeldre, tanter eller onkler, eventuelt deres barn igjen.

Arverekkefølge og testament - Hvordan foregår dette?

Dersom den avdøde har opprettet et testament, er det denne som er gjeldende. Den delen av arven som ikke er omfattet av testamentet, vil imidlertid bli fordelt etter arverekkefølgen.

Ektefelle og samboer - Hvilke arverettigheter har du?

Etter loven har en ektefelle en selvstendig arverett. Dette gjelder opp mot alle slektningene i de tre arveklassene.

Dersom avdøde har slektninger i arveklasse 1, gir arvereglene gjenlevende ektefelle alltid rett til å arve ¼ av avdødes formue. Minstearven er her 4 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Dette betyr at dersom arven utgjør mindre enn 4G, vil ektefellen arve hele summen. Avdødes barn vil i disse tilfellene ikke motta noen arv.

Dersom avdøde kun har slektninger i arveklasse 2, vil gjenlevende ektefelle alltid ha rett til å arve halvparten av arven. Minstearven er her 6G. Dersom arven utgjør mindre enn 6G, vil ektefellen arve hele summen. Foreldre og søsken vil da ikke motta noen arv.

Dersom avdøde kun har slektninger i arveklasse 3, vil gjenlevende ektefelle arve alt.

Etter loven er samboers arverett begrenset til 4G. Det er imidlertid et krav om at samboerne har, venter eller har hatt felles barn. Dersom arven utgjør mindre enn 4G, vil samboer arve hele summen. Barn vil da ikke motta noen arv. Arveretten til en samboer er lik uavhengig av om avdøde har arvinger i arveklasse 1, 2 eller 3. Dersom en samboer i et testament gis større arv enn det som følger av arveloven, altså 4G, må det likevel tas hensyn til pliktdelsarven til livsarvingene (arveklasse 1).

Hva skjer hvis avdøde ikke etterlater seg legal- eller testamentsarvinger?

Dersom den avdøde ikke etterlater seg noen slektsarvinger, ektefelle eller samboer, og heller ikke har opprettet et testament, vil staten etter arveloven ta ansvar for å fordele arven til frivillige organisasjoner som har til formål å hjelpe barn og unge.

Ved spesielle tilfeller kan også departementet etter søknad bestemme at hele eller deler av arven skal fordeles til øvrige slektninger eller venner som har stått nær den avdøde.

Har du spørsmål knyttet til arverekkefølgen etter arveloven? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om arverekkefølgen?

Kontakt oss