Hjem
icon

Arveloven: - Gjeldende og ny arvelov

Eldre dame klemmer en yngre dame og smiler.

Denne artikkelen gir deg en kort oversikt over arvelovens innhold. Arveloven handler om hvordan arv skal fordeles ved dødsfall. 1. januar 2021 kom det en ny arvelov. De viktigste endringene blir forklart her.

Viktige forhold du trenger å vite om arveloven og nye lovendringer:

Hva inneholder arveloven?

Arveloven forklarer hvem som har rett på arv, i hvilken rekkefølge arven skal fordeles, hvor stor andel du har rett på å arve og hvordan du kan opprette et testament.

Arv etter loven

Dersom ingenting har blitt bestemt hva som skal skje med arven, vil loven ta seg av arvefordelingen. De personene som får arv etter loven kalles legalarvinger.

  • Les mer om: Arv

Arveklasser: 1, 2 og 3

Arveklassene angir hvilke arvinger som får prioritet, og i hvor stor grad de blir prioritert.

Den første arveklassen omfatter avdødes livsarvinger. Dette inkluderer den avdødes barn, barnebarn og så videre.

Den andre arveklassen omfatter avdødes foreldre, søsken eller deres barn, barnebarn også videre.

Den tredje arveklassen omfatter den avdødes besteforeldre, deres barn (tanter og onkler) og tantenes og onklenes barn (søskenbarn). Søskenbarn sine barn er ikke omfattet.

Arv ved ekteskap

I tillegg til de personene som er omfattet av de tre arveklassene, har også ektefellen til den avdøde krav på arv. Ektefellen har krav på 25% av alle verdier i dødsboet eller minst 4 ganger Grunnbeløpet (år 2020: 101 351kr x 4 = 405 404 kr). Grunnbeløpet reguleres årlig.

I tilfeller der den avdøde ikke har noen livsarvinger, har ektefelle krav på 50% av verdier i dødsboet eller minst 6 G (tilsvarer minst 608 106 kr).

I de tilfeller avdøde hverken har livsarvinger eller arvinger i andre arveklasse arver ektefelle hele boet etter avdøde. Hvis avdøde etterlater seg lite av verdi (verdiene overstiger ikke minstearven) vil ektefellen også være enearving.

Hva er livsarvingenes pliktdelsarv?

Hvis den avdøde ikke var gift, vil i utgangspunktet barna arve alt.

Ved ekteskap sier pliktdelsarven at ektefellen skal ha 25% av dødsboet, og barna skal dele de resterende 75% likt.

I noen tilfeller ønsker arvelater å begrense barnas arverett. En slik begrensning må besluttes i testament. Det er her pliktdelsarven er viktig å kjenne til. Barna vil ha rett på 2/3 av arven etter avdøde, men i større bo kan pliktdelsarven begrenses til 1 000 000 kroner til hver av livsarvingene. Denne loven heves i ny arvelov.

Ny arvelov

Ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Den nye loven viderefører i all hovedsak prinsippene som lå grunn for tidligere arvelov av 1972, men noen viktige endringer gjelder for dødsfall etter årsskiftet 2020/2021. De viktigste endringene er som følger:

Hovedregelen er at testamenter som er gyldig opprettet i medhold av tidligere gjeldende arvelov også vil være gyldige etter at ny lov har trådt i kraft. Unntaket er eldre testamenter der pliktdelsarven er beløpsbegrenset til 1 million kroner.

Den nye arveloven økte nedre grense for pliktdelsarven til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ved ikrafttredelsen 01.01.2021 var den nedre grensen for pliktdelsarven er kroner 1 520 265. Grunnbeløpet justeres årlig den 1. mai.

I 2021 gjelder overgangsregler der millionbegrensning i testamenter eldre enn 31.12.2020 vil bli respektert. For dødsfall etter 01.01.2022, er minstebeløpet på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, for tiden kroner 1 595 985 (f.o.m. 01.05.2021).

Tidligere arvelov la begrensninger for hvordan avdøde ved testament kunne fordele konkrete eiendeler til barna. Avdøde kunne ikke bestemme at en livsarving skulle overta eiendeler som var verdt mer enn hennes eller hans totale arv.

Med ny arvelov kan testator fritt bestemme over sine eiendeler, og for eksempel la én livsarving få overta en verdifull eiendom mot å løse ut medarvingene med et pengebeløp.

En annen viktig endring å merke seg er den som gjelder beslutninger om forskudd på arv og avkortning. I ny lov er det bestemt at dersom giver ønsker å avkorte et arveforskudd i fremtidig arv, så må vilkåret besluttes før arveforskuddet gis, og vilkåret må aksepteres av mottaker. Dette bør gjøres skriftlig og signeres både av giver og mottaker.

I tidligere arvelov var det ingen begrensninger, og giver kunne bestemme avkortning etter at arveforskudd ble gitt uten at mottaker fikk kunnskap om det. Eldre erklæringer om avkortning avgitt før 01.01.2021 er fortsatt gyldige.


Rett på å sitte i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefellen har rett til å sitte i uskiftet bo etter arveloven i de fleste situasjoner. Uskifte betyr at arveoppgjøret etter avdøde blir utsatt. Ofte utsettes skiftet gjenlevende dør, men gjenlevende kan også beslutte å skifte mens vedkommende lever. I et slikt tilfelle har gjenlevende ektefelle krav på arv etter den avdøde.

Har ektefellene kun felles barn eller de ikke har barn fungerer retten til uskifte ganske knirkefritt. Det er i tilfeller der den ene eller begge ektefellene har særkullsbarn det kan bli noe mer utfordrende.

Ønsker gjenlevende å sitte i uskiftet bo med avdødes særkullsbarn, må sistnevnte samtykke til uskifte.

Samtykker de ikke må det foretas et skifte av avdødes bo.

Det må da gjennomføres et sammensatt skifte. Først må det avklares hvilke verdier som tilhører gjenlevende, og dernest må avdøde sitt bo fordeles mellom vedkommende sine arvinger.

Hva med samboere?

Som samboer har du kun rett på arv dersom du venter eller har barn med den avdøde. Det er andre regler for samboere enn for ektefeller. Blant annet har ikke samboer krav på 25% av arven.

Samboer kan ha rett på 4 G. Samboer har en mer begrenset rett til å sitte i uskifte med avdøde sine arvinger.

Med mindre annet er bestemt i testament så kan gjenlevende samboer, som har eller venter barn med avdøde, sitte i uskifte med tidligere felles bolig med innbo og løsøre og med bil og fritidseiendom som har tjent til felles bruk for samboerne.

Arv etter testament

Etter arveloven kan arvelater ha opprettet et testament det 1/3 av arven kan gis ut til hvem som helst.

Bruk av testament er imidlertid ikke uten begrensninger. Det er ikke lov å krenke minstearven til ektefelle eller pliktdelsarven til barna.

Det er flere vilkår som må være oppfylt for å ha et gyldig testament. Dette defineres som formkrav. Formkravene som må være på plass er følgende:

  • Testamentet må være skriftlig
  • Signert av testator og to vitner
  • Vitnene må være godtatt av testator og underskrives etter testators ønske
  • Vitnene må vite at det er et testament de bevitner
  • Testator og vitne må være tilstede ved underskrivningen sammen

I situasjoner der arvelater får en rask og farlig sykdom eller lignende kan det utrettes et nødtestament som har andre formkrav.

Endring og tilbakekalling av testament

Et testament kan både endres og tilbakekalles, få lenge formkravene for et tilbakekalt og et nytt testamente er oppfylt.

Dersom testamentet kun skal tilbakekalles kan det være tilstrekkelig å ødelegge eller streke over dokumentet.

Ved arvepakt kan et testament gjøres ugjenkallelig. Da kan testamentet ikke endres uten at berørte parter blir informert.

Ugyldig testamentariske disposisjoner

Et testament er ugyldig hvis formkravene ikke er oppfylt.

Når det gjelder testamentariske disposisjoner som er til fordel for et av vitnene medføre ugyldighet. Dette gjelder også disposisjoner til fordel for ektefellens slekt eller søsken. Disposisjoner til fordel for vitner som arbeider i tjeneste for arvelater være ugyldig.

Et testament vil være ugyldig dersom det er opprettet under tvang, svik, eller dersom vitnene eller testator er psykisk syk eller alvorlig svekket (mangler samtykkekompetanse).

Ved opprettelse av testament til barn under 18 år, må dette godkjennes fra justisdepartementet.

Tolkning av testament

I tilfeller der det er vanskelig utfra testamentet å forstå hva testators ønsker, må det foretas en tolkning av testamentet. Tolkningen skal legge vekt på testators meninger og vilje.

Oppbevaring og fremlegging av testament

Testamentet skal oppbevares på et trygt sted. Det har imidlertid ingen konsekvenser for testamentes gyldighet. Codex Advokat anbefaler våre kunder å sende testamentet til nærmeste Domstol for oppbevaring der.

Der vil det bli registrert og domstolen sørger for at testamentet blir fremlagt for arvingene ved testators død. dødsfall.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Rådgiving innen arv
  • Gjennomgang av testament
  • Hjelpe til med arvefordeling

Har du spørsmål innen arveloven? Snakk med oss.