Arveloven

Viktige forhold du trenger å vite om arveloven og nye lovendringer:

• Hva inneholder arveloven?
• Arv etter loven
• Arveklasser: 1, 2 og 3
• Arv til ektefelle
• Ektepakt
• Ny arvelov
• Rett til å sitte i uskiftet bo?
• Hva med samboere
• Arv etter testament
• Endring og tilbakekall av testament
• Oppbevaring og fremlegging av testament
• Dette kan Codex Advokat bistå deg med

Hva inneholder arveloven?

Arveloven forklarer hvem som har rett på arv, i hvilken rekkefølge arven skal fordeles, hvor stor andel du har rett på å arve og hvordan du kan opprette et testament.

• Les mer om: Lover og begreper: Familierett

Arv etter loven

Dersom ingenting har blitt bestemt om hva som skal skje med arven, vil loven ta seg av arvefordelingen. De personene som får arv etter loven kalles legalarvinger, som betyr "lovarvinger".

• Les mer om: Arv
• Les mer om: Familierett og arv

Arvegangsklasser: 1, 2 og 3

Arveklassene angir hvem som får arven.

Den første arvegangsklassen er avdødes livsarvinger, altså avdødes barn, barnebarn og så videre. Hvis avdøde ikke har barn, går arven videre til andre arvegangsklasse.

Den andre arvegangsklassen er avdødes foreldre, søsken og søskens barn, barnebarn og så videre. Arven deles på foreldrene, eventuelt foreldrenes avkom hvis forelderen er død. Hvis det ikke er arvinger i andre arvegangsklasse, går arven videre til tredje arvegangsklasse.

Den tredje arvegangsklassen er avdødes besteforeldre, og deretter deres barn (avdødes tanter og onkler) og tantenes og onklenes barn (søskenbarn). De siste arvinger er søskenbarn som overlever avdøde. Døde søskenbarn og deres barn tar ikke arv.

• Les mer om: Arverekke­følgen etter arveloven

Arv til ektefelle

I tillegg til de personene som er omfattet av de tre arveklassene, har også ektefellen til den avdøde krav på arv. Ektefellen har krav på en firedel av alle verdier i dødsboet, dog minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet reguleres årlig.

I tilfeller der den avdøde ikke har noen livsarvinger, har ektefelle krav på halvparten av dødsboet, eller minst 6 G (G = Folketrgydens grunnbeløp).

I de tilfeller hvor avdøde verken har livsarvinger eller arvinger i andre arvegangsklasse, arver ektefellen hele boet etter avdøde. Hvis avdøde etterlater seg lite av verdi, har ektefellen fortrinnsrett til minstearven og kan derfor bli enearving.

Ektepakt

Når en ektefelle dør, skjer det et såkalt sammensatt skifte. Først må hele ektefelleformuen deles mellom førstavdøde og gjenlevende ektefelle, før førstavdødes bo deles på førstavdødes arvinger.

En ektepakt vil bestemme delingens første trinn, og avgjør hvor stort dødsboet blir. Ektefeller kan dessuten avtale forskjellige delinger avhengig av ekteskapets utfall, med én deling ved separasjon og en annen deling hvis ekteskapet opphører ved dødsfall. Ektepakten kan også gi forskjellig deling avhengig av hvilken ektefelle som dør først. Altså er det ikke bare testamentet, men også ektepakten som bestemmer hvordan arven skal deles.

• Les mer om: Ektepakt

Ny arvelov

Ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021. Den nye loven viderefører i all hovedsak prinsippene som lå til grunn for tidligere arvelov av 1972, men noen viktige endringer gjelder for dødsfall etter årsskiftet 2020/2021. De viktigste endringene er som følger:

Hovedregelen er at testamenter som er gyldig opprettet i medhold av tidligere gjeldende arvelov også vil være gyldige etter at ny lov har trådt i kraft.

Den nye arveloven økte den øvre grense for pliktdelsarven fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Grunnbeløpet justeres årlig den 1. mai.

For dødsfall i 2021 gjaldt det overgangsregler der millionbegrensningen i eldre testamenter blir respektert. For dødsfall etter 01.01.2022, gjelder den øvre grensen på 15G etter ny arvelov.

Tidligere arvelov la begrensninger for hvordan avdøde ved testament kunne fordele konkrete eiendeler til barna. Avdøde kunne ikke bestemme at en livsarving skulle overta eiendeler som var verdt mer enn hennes eller hans totale arv.

Med ny arvelov kan testator fritt bestemme over sine eiendeler, og for eksempel la én livsarving få overta en verdifull eiendom mot å løse ut medarvingene med et pengebeløp.

En annen viktig endring gjelder beslutninger om forskudd på arv og avkortning. I ny lov er det bestemt at dersom giver ønsker å avkorte et arveforskudd i fremtidig arv, så må vilkåret besluttes før arveforskuddet gis, og vilkåret må aksepteres av mottaker. Dette bør gjøres skriftlig og signeres både av giver og mottaker.

I tidligere arvelov var det ingen begrensninger, og giver kunne bestemme avkortning etter at arveforskudd ble gitt uten at mottaker fikk kunnskap om det. Eldre erklæringer om avkortning avgitt før 01.01.2021 er fortsatt gyldige.

Rett til å sitte i uskiftet bo?

Gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskiftet bo med arven til felles barn. Særkullsbarn har rett til å få arven sin straks. Uskifte betyr at arveoppgjøret etter avdøde blir utsatt.

Hvis gjenlevende ektefelle har hatt ny samboer i to år, kan barna kreve at uskifteboet skiftes. Hvis gjenlevende vil gifte seg på nytt, må uskifteboet skiftes først. Gjenlevende ektefelle kan selv kreve å skifte mens vedkommende lever. Ellers fortsetter uskiftet til lengstlevendes bortgang.

Ønsker gjenlevende å sitte i uskiftet bo med avdødes særkullsbarn, må sistnevnte samtykke til uskifte. De kan avgi samtykke på forhånd mens forelderen lever, eller avgi samtykke etter dødsfallet.

Samtykker de ikke, må det foretas et skifte av avdødes bo.

Det må da gjennomføres et sammensatt skifte. Først må det avklares hvilke verdier som tilhører gjenlevende og hva som går inn i førstavdødes dødsbo, og dernest må avdøde sitt bo fordeles mellom vedkommende sine arvinger.

Ved dødsfall i ung alder, er det ofte en bedre løsning for lengstlevende ektefeller å unngå å overta til uskifte. Uskifte passer gjerne bedre for enker og enkemenn som selv er blitt alderspensjonister, har lite lån, ikke mottar noe i livsforsikring, har mottatt arv fra egen slekt og kanskje ikke har så stor skjevdelingsformue.

Vårt råd er å helgardere ved å sikre gjenlevende ektefelle økonomisk gjennom ektepakt og testament, i tillegg til uskifterett.

Snakk med oss før du beslutter å overta til uskifte.

Hva med samboere?

Som samboer har du kun rett på en arv avgrenset til 4G dersom du har, venter eller har hatt barn med den avdøde.

Med mindre annet er bestemt i testament så kan gjenlevende samboer, som har eller venter barn med avdøde, sitte i uskifte med tidligere felles bolig med innbo og løsøre og med bil og fritidseiendom som har tjent til felles bruk for samboerne.

Med mindre annet er bestemt i testament så kan gjenlevende samboer, som har, venter eller har hatt barn med avdøde, sitte i uskifte ovenfor felles barn, med tidligere felles bolig med innbo og løsøre og med bil og fritidseiendom som har tjent til felles bruk for samboerne.

Samboere oppfordres til å opprette gjensidig testament der de øker hverandres gjensidige arverett, og samboere med barn kan gi hverandre rett til fullt uskifte med hele boet.

Arv etter testament

Et testament må oppfylle strenge formkrav, som at:

• Testamentet må være skriftlig
• Signert av testator og to vitner
• Vitnene må være habile
• Vitnene må være godtatt av testator og underskrives etter testators ønske
• Vitnene må vite at det er et testament de bevitner
• Testator må enten signere eller bekrefte underskriften sin i vitnenes nærvær. (Det er ikke lenger krav om at vitnene må være tilstede samtidig.)

Hvis ikke formkravene er oppfylt blir hele testamentet ugyldig.

Testamentet må også være gyldig etter sitt innhold. Hvis en gift forelder har testamentert alt til en ideell organisasjon, vil ektefellen og barna likevel ha rett til arv. Først må ektefelle og barn få sitt, og det som deretter blir igjen, går til organisasjonen

Testasjonsfriheten avhenger av testators sivile status.

Er du ugift og barnløs kan du testamentere alt til hva eller hvem som helst.

Er testator gift, kan testator begrense ektefellearven til minstearven på enten 6 eller 4 G, avhengig av om testator også har barn. Testator kan også frata ektefellen uskifterett, men slike testamenter som begrenser ektefellearven og uskifteretten må ektefellen ha fått kunnskap om før testators dødsfall. Kunnskapskravet gjelder ikke hvis det er umulig eller fånyttes å varsle ektefellen, f.eks. hvis ektefellen er sterkt dement.

Hvis testator har barn, skal barna minst arve den såkalte pliktdelen på 2/3 av testators bo. I større bo kan testator begrense hvert barns arv til et maksimumsbeløp på 15G.

Hvis testamentet er uklart, må det foretas en tolkning av testamentet. Tolkningen skal ta utgangspunkt i testators vilje.

• Les mer om: Testament

Endring og tilbakekall av testament

Et testament kan både endres og kalles tilbake, helst ved å opprette et nytt testament som samtidig kaller det gamle tilbake.

Ved arvepakt kan et testament gjøres helt eller delvis ugjenkallelig. Da kan ikke testamentet endres i ettertid.

Oppbevaring og fremlegging av testament

Testamentet skal oppbevares på et trygt sted. Codex Advokat anbefaler å sende testamentet til oppbevaring ved domstolen der testator bor.

Der vil det bli registrert og domstolen sørger for at testamentet blir fremlagt for arvingene ved testators død.

Hva gjør Codex Advokat for deg?

• Rådgiving om arv.
• Gjennomgang av testament.
• Arveplanlegging

Har du spørsmål om arveloven? Snakk med oss.