Hjem

Gjeninnføres arveavgiften?

Av: Codex Advokat

Dato: 05.03.20

Arveavgiften ble avskaffet 01.01.2014. Siden har arvinger og gavemottakere mottatt arv og gaver uten å betale arveavgift til staten.

Fra 2014 har staten årlig tapt ca. to milliarder i bortfalt avgift, men har samtidig spart litt siden Skatteetaten fikk færre oppgaver.

Det ligger an til et rød-grønt flertall etter Stortingsvalget høsten 2021. Rødt og SV vil gjeninnføre arveavgiften. De andre partiene har foreløpig ikke flagget noe standpunkt. Kanskje kan arveavgiften blir en faktor i "hestehandelen" under budsjettforhandlingene?

gjeninnføring arveavgift 2021

Mange spør oss om den eldre generasjonen bør overføre verdier til den yngre generasjonen nå som arveforskudd stadig er avgiftsfritt. Det er vanskelig å spå, især om fremtiden (Piet Hein.) Med dette i bakhodet forsøker vi oss på å tegne opp noen alternative scenarioer.

- Flere momenter taler imot gjeninnføring av arveavgiften

Mange syns arveavgift er urettferdig. En gjeninnføring vil få motbør i folket. Foreldre har betalt skatt av inntektene sine gjennom et langt liv, og det de sitter igjen med er netto etter skatt. Noen kaller det en urimelig dobbeltbeskatning at formuen skal skattes enda en gang, når verdiene går videre til barna.

Dessuten er det kostbart å ha et arveavgiftsbyråkrati med et korps av saksbehandlere som skal gå igjennom innrapporteringer av enhver gave/arv som overstiger det vi kaller vanlige leilighetsgaver som foreldre pleier å gi til bursdager og brylluper. Dernest må en ha et korps av pengeinnkrevere.

Det er en mye mere effektiv beskatning å øke for eksempel gevinstskatten eller formuesskatten med noen prosentpoeng.

-Argumenter for arveavgift:

Arveavgiften ga gode inntekter til statskassen med ca. 1,9 milliarder kroner i 2013. Vi som er bosatt i Norge blir stadig rikere, så det årlige tapet er nok økt.
Det rødgrønne flertallet mener at skattesystemet bør utjevne forskjeller. Dem av oss som arver større familieformuer bør derfor dele med fellesskapet.

- Hvilket system kan vi få?

Kanskje gjeninnføres den tidligere modellen med avgiftsfritt fribeløp og progressiv opptrapping.

Til og med 2013 var systemet slik:

Mottak av verdier over fribeløpet ble avgiftsbelagt, og dess mer en mottok dess større var skattesatsen. Alle kunne få kr 470 000 avgiftsfritt. Av de neste 330 000 kr betalte arvelaters barn, fosterbarn og foreldre en avgift på 6 %, og av det altoverskytende (over kr 800 000) var satsen 10%. Arv/gaver fra andre hadde høyere skattesats med hhv. 8% og 15%.

Hvis et barn fikk fem millioner fra én forelder, ble avgiften ca. kr 440 000, slik:


Fra hver forelderArveavgift
Mottatt verdi5 000 000
hvorav avgiftsfritt470 000
hvorav 6% avg.330 00019 800
hvorav 10% avg.4 200 000420 000
Sum arveavgift:439 800


Rødts forslag

Partiet Rødt har foreslått at arv som den ovenstående på inntil fem millioner skal være avgiftsfri. Altså kan man motta fem millioner fra mor og fem millioner fra far uten at det blir noen arveavgift. I så fall blir de færreste av oss berørt.

- Får vi et forvarsel eller vedtas arveavgift over natten?

Noen mener at Stortinget kan vedta gjeninnføring av arveavgift over natten som ledd i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket i desember, som gjelder for inneværende år. Vedtaket får dermed en tilbakevirkende kraft. Tør en ny regjering å gjøre seg så upopulær?

De fleste tror at vi vil få et forvarsel. Disse mener at en gjeninnføring krever et forutgående lovarbeid med høringer og til slutt lovvedtak med ikrafttredelsesdato frem i tid. Lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft. I så fall har vi tid til å gi avgiftsfrie arveforskudd i tiden mellom lovvedtaket og ikrafttredelsen.

Uansett anbefaler vi at gaveoverføringer som man ønsker å gjøre før en eventuell arveavgift gjeninnføres formaliseres slik at man det ikke er noen tvil om at gaven er gitt.

- Gjøre noe nå?

Mange spør oss om barna bør få arveforskudd nå siden det fortsatt er avgiftsfritt. Hvis foreldrene har råd til å avse penger fra "bok" eller i fond, kan det være fint for barna.

Noen vil overføre fast eiendom til barna, men det kan bli en skattefelle som utløser dokumentavgift og særlig gevinstskatt, som kan bli mye dyrere enn en fremtidig arveavgift.

- Overføre fast eiendom?

For fast eiendom som barna på sikt vil eie og bruke selv slik at de senere kan selge uten å måtte betale gevinstskatt, kan man vurdere å overføre eiendom til barna før en arveavgift kanskje blir gjeninnført. Barna må betale dokumentavgift, altså 2,5% av markedsverdien når skjøtet tinglyses. Om eiendom overføres til barn på arveskiftet etter dødsfall, slipper de å betale dokumentavgift av egen arveandel.

- Overføre fritidsbolig?

Det kan derfor være greit å overføre en fritidsbolig til barna som foreldrene forbeholder seg en avgrenset bruksrett til. Hvis barna eier og bruker fritidsboligen i minst fem år etterpå, kan de selge fritidsboligen skattefritt – hvis foreldrene vil oppgi bruksretten, da.

- Overføre egen bolig?

For bolig er det vanskeligere. Et foreldrepar ville overdra egen bolig til de tre barna nå, med full bruksrett til seg selv. Boligen var verdt kr 7,5 mill. En overdragelse innebar arveforskudd med 2,5 mill. per barn. Overdragelsen ville utløse dokumentavgift med (2,5% av 7,5 mill.=) kr 187 500.

La oss forutsette at boligverdien øker til 10 mill. innen foreldrene senere flytter ut eller går bort. Da har det skjedd en verdistigning i barnas eiertid på 2,5 mill.

Hvis alle tre barn flytter inn i boligen og bor der i minst ett av de to neste årene før de selger, kan de selge skattefritt. Det var umulig for boligen var ikke stor nok til at to-tre familier kunne bo der sammen. Et senere salg ville utløse gevinstskatt av 2,5 mill. (Minus salgskostnader og dokumentavgiften de har betalt tidligere, men det er småpenger som vi holder utenfor regnestykket.)

Nå er skattesatsen på gevinst 22% som gir en samlet gevinstskatt på barna på kr 550 000. En rød-grønn regjering kan gjerne øke skattesatsen tilbake til tidligere høyder. Med en tenkt sats på 27% blir gevinstskatten kr 675 000.

Vårt råd var at foreldrene beholdt boligen i eget eie og at barna heller betaler arveavgift om den kommer, for arveavgiften blir nok lavere enn gevinstskatten.

Hvis Rødts forslag går igjennom, vil disse tre barna i vårt regneeksempel "bare" arve en tredel av ti millioner hver, altså 3,33 mill. fra begge foreldre, eller 1,665 mill. fra hver forelder. Dette er verdier langt under fem millioner fra hver, altså avgiftsfritt. Selv en bolig til 30 millioner ville ha vært arveavgiftsfri i dette regneeksempelet med to foreldre og tre barn.

Vårt råd enn så lenge er derfor å ha litt is i magen, følge med i mediene og gjerne ta en prat med oss.

Del