Av: Codex Advokat
Dato: 05.03.20
Arveavgiften ble fjernet med virkning fra 1. januar 2014 – knappe 4 måneder etter at Solberg-regjeringen kom til makten i 2013. Det politiske landskapet har imidlertid endret seg siden den gang, og dagens meningsmålinger tilsier at det vil bli et regjeringsskifte etter stortingsvalget i 2021.
Avgiftsfriheten betyr i praksis at man fritt kan motta gaver, arveforskudd og arv uten at det utløser noen skatt eller avgift til staten. Det må imidlertid tas høyde for at mottak av arv eller gaver fortsatt kan utløse andre skatter og avgifter, for eksempel formuesskatt eller dokumentavgift, for å nevne noe.
SV og Rødt har programfestet at de ønsker å gjeninnføre arveavgiften med en progressiv avgiftsats som starter på 10 %. Videre foreslås det et bunnfradrag på 5 millioner kroner.
Arbeiderpartiet har ikke programfestet en gjeninnføring av arveavgiften, men eventuelle regjeringsforhandlinger etter valget i 2021 kan bety at avgiften likevel blir en realitet.
Det er klart at gjeninnføring av arveavgiften vil få store økonomiske konsekvenser for mange som mottar arv. Dersom arveavgiften ender på 10 % og bunnfradrag på 5 millioner kroner, vil for eksempel arv av en bolig til en verdi av 10 millioner kroner utløse 500.000 kroner i arveavgift.
Tiden er inne for å tenke gjennom sin egen økonomi og hvordan formuen skal fordeles, både på kort og lang sikt. For å unngå en potensiell arveavgift, vil det kunne være økonomisk gunstig å overføre verdier til neste generasjon allerede i løpet av 2020.
Hvorvidt verdiene skal overføres i form av gave, arveforskudd eller som ledd i et større generasjonsskifte, er noe som bør vurderes nøye. I den anledning vil det kunne være nyttig å rådføre seg med en advokat som er spesialisert innen feltet, for å sørge for at nødvendige dokumenter som avtaler om arv, gavebrev, testament, og tilsvarende settes opp riktig.
Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål knyttet til arv og generasjonsskifte.
24.03.20
ArtikkelKjenner du til reglene rundt sykemelding og sykepenger som følge av koronaviruset (coronaviruset)? I denne artikkelen kan du lese mer om arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger, og arbeidstakers sykepengerettigheter som følge av koronaviruset.
20.03.20
ArtikkelBedrifter opplever nå et drastisk markedssvikt på grunn av spredningen av covid-19. I tillegg har offentlige tiltak som hjemmekontor, stengte skoler og barnehager fått store konsekvenser for både bedrifter, familier og enkeltpersoner. For mange bedrifter har de offentlige tiltakene ført til manglende vareleveringer, færre besøkende kunder og oppdrag. Slik nedgang kan gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes. Covid-19-pandemien har også ført til et økt behov for sykepenger, dagpenger og omsorgspenger.
19.03.20
ArtikkelMange foreldre er usikre på hva som skjer med samvær i forbindelse med utbruddet av koronaviruset (coronaviruset). Kan det gjennomføres samvær som vanlig dersom en av foreldrene er i karantene eller har symptomer på koronasmitte? Denne artikkelen tar sikte på å avklare synspunktene til familierettsavdelingen hos Codex Advokat på hvordan foreldre skal forholde seg til samværssituasjonen den kommende tiden.
