Etter gjeldende lov og forskrift skal entreprenøren ikke utføre noe arbeid uten at det først kan dokumenteres at arbeidet er prosjektert.
For en eiendomsutvikler/byggherre kan man dele opp prosjekteringsfasen i flere faser/parter. Noen av disse er listet opp under:
Vi vil nedenunder gå inn i de ulike fasene noe nærmere og med henvisning til artikler som går enda mer spesifikt til verks.
Etablering av rettigheter og grunnerverv
Et grunnerverv starter med forhandlinger. Det kan være krevende og mye tidsbruk går gjerne bort i denne prosessen. Det er essensielt å sørge for at det lages gode avtaler, og at overdragelse av grunnen skjer på en god måte.
I noen tilfeller vil det være nødvendig med ekspropriasjon.
Kontraktsvalg og forhandlinger
Før partene velger kontraktsvilkår, må de først ta stilling til hvem som skal prosjektere arbeidet. Med prosjektering siktes det til å:
- Beskrive arbeidet som skal utføres
- Utarbeide tegninger
- Kartlegge funksjonskravene i lov/forskrift som må oppfylles
- Velge metode og materialer som sikrer at funksjonskravene blir oppfylt
Skal byggherre prosjektere det vesentligste selv, er det naturlig å bruke en NS 8405 kontrakt. Skal entreprenøren ha ansvar for det vesentligste av prosjekteringen bør man bruke en NS 8407 kontrakt.
Totalentreprise som kontraktsform
Det kommer frem av plan- og bygningsloven at alle byggeprosjekter må planlegges før de utføres. Den prosjekterende har ansvaret for å utarbeide et prosjekteringsmateriale som ivaretar funksjonskravene i lov og forskrift, og dersom det ikke er avtalt annerledes, vil byggherren ha ansvaret for å prosjektere. Totalentreprise forekommer når det er avtalt at entreprenøren skal prosjektere eget arbeid.
Utførelsesentrepriser NS 8405 / NS 8415
Kontraktsstandarden NS 8405 er anbefalt å bruke når entreprenøren skal ha ansvaret for å utføre det arbeidet byggherren har prosjektert. Entreprenøren har ansvaret for utførelsen av prosjektet, og kalles dermed en utførelsesentreprenør. Kontraktsstandarden NS 8415 anbefales anvendt når entreprenøren skal inngå en avtale med underentreprenører.
NS 8406 / NS 8416 Utførelsesentrepriser
I situasjoner der entreprenør skal ha ansvar for å gjennomføre arbeidet som byggherre har prosjektert, er det å anbefale å benytte seg av NS 8406. NS 8406 er en enklere versjon av NS 8405. Dette anbefales spesielt der prosjektet ikke har behov for varslingsrutiner. Der entreprenøren skal inngå kontrakt med underentreprenør fra Norsk Standard skal de benytte seg av NS 8416.
Totalunderentreprise (NS 8417) og avvik fra NS 8407
Ved avtale om at entreprenøren skal ha ansvar for å prosjektere og utføre eget arbeid, omtales entreprenøren som totalentreprenør. Avtalen med byggherren kalles totalentreprisekontrakt. Det anbefales å benytte seg av avtaleformularet og kontraktsvilkårene som kommer frem i NS 8407. Totalentreprenørens avtale med underentreprenører som skal prosjektere eget arbeid kalles totalunderentreprise. Det anbefales da å benytte seg av avtaleformularet og kontraktsvilkårene som kommer frem i NS 8417.
Hva må prosjekterende gjøre før arbeidene er ferdig prosjektert?
Er ikke annet avtalt er det byggherren som må sørge for parosjekteringen. Byggherre kan velge å engasjere en konsulent som tar på seg ansvaret for å prosjektere arbeidet, han kan gjøre et selv (forutsatt at han har nødvendig godkjenning) eller avtale at entreprenør med nødvendig godkjenning skal ha ansvaret for å prosjektere og utføre arbeidet. Det siste er som kjent en totalentreprise. Men så til spørsmålet hva må den ansvarlige for prosjekteringen gjør før han kan si at nå er prosjekteringen ferdig?
Byggherreforskriften - plikter for byggherren
Byggherreforskriften kommer til anvendelse når det skal utføres midlertidig eller skiftende bygge- eller anleggsarbeider. Formålet med forskriften er å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser. Det er derfor meget viktig at alle byggherrer setter seg godt inn i forskriften i forkant av et bygge- eller anleggsprosjekt.
Byggblankett 3425 – planlegging og oppføring av bolig på forbrukerens tomt
Bustadoppføringsloven har et særlig forbrukervback to back avtalerern, mens standardkontraktene fra Standard Norge er tenkt brukt mellom profesjonelle parter og ikke er tilpasset situasjoner hvor utbyggeren selger boliger til forbrukere.
Byggblankett 3425 er en av flere blanketter som er utarbeidet av Standard Norge i samarbeid med blant annet forbrukerorganisasjonene for å ha balanserte standardkontrakter tilpasset lovverket.
Avtale med prosjekterende og NS 8401
NS 8401 er utarbeidet for bruk i kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og arkitekt, rådgivende ingeniør eller annen fagkyndig om prosjekteringsoppdrag innenfor bygg og anlegg i prosjektet. Standarden er basert på fast definert oppdrag på fast pris, og omfatter også oppfølging av prosjekteringen i bygge- og reklamasjonsfasen. Vær oppmerksom på at NS 8401:2010 har hevet ansvarsbegrensningen vesentlig i forhold til tidligere versjoner.
Regningsarbeid og NS 8405
Det er byggherren som i utgangspunktet skal betale alle kostnader forbundet med bygg og entrepriseprosjekter. Entreprenøren på sin side skal ha dekke sine faktiske kostnader, samt et påslag som skal dekke indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. I alle situasjoner hvor partene ikke har avtalt annen pris, skal prisen fastsettes etter reglene om redningsarbeid.
Back to back
Det som er viktigst å passe på for utbyggeren er at entreprenøren er forpliktet til å levere det samme som utbyggeren er forpliktet til å levere til kjøperne. Dette gjelder både mht. omfang og kvalitet på leveransen.
I en NS-kontrakt har underentreprenøren rett på sitt berettigede på tilleggsbetaling uavhengig av om byggherre vil betale dette tillegget eller ikke. «Back-to-back»-klausuler i en avtale er et vesentlig avvik fra NS-kontrakten, og som kan få betydelige konsekvenser for underentreprenøren.
Reguleringsplaner
Når en eiendom skal utvikles, vil en reguleringsplan alltid være utgangspunktet for prosjektet. Reguleringsplanen gir en helhetlig plan for et område.
Hva har rådighetsinnskrenkninger å si for en utbygger?
Den store hovedregelen er at en eier eller en utbygger fritt kan disponere og bestemme over sin egen eiendom. Det finnes imidlertid unntak, for eksempel såkalte rådighetsinnskrenkninger.
Grunnbok/heftelser
Grunnboken er et offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler. Ved tinglysing får man rettsvern etter prinsippet om ”først i tid, best i rett”.
Dispensasjon fra byggegrense, rekkefølgekrav, høydekrav og BYA
Som utbygger eller eiendomsutvikler vil neste stadium etter at en idé blir til, være å søke til kommunen om tillatelse. Spørsmålet er jo om kommunen kan godkjenne byggesøknaden for prosjektet deres slik det foreligger, om dere må søke dispensasjon og i ytterste konsekvens må man foreta omprosjektering.
Skatt og avgift
Skatteregler på utleie av næringseiendom
Leieinntekter ved utleie av næringseiendom er skattepliktig inntekt. Overskuddet fra utleievirksomheten, det vil si utleieinntektene fratrukket driftskostnader, som for eksempel forsikring, festeavgift, eiendomsskatt, kommunale avgifter og vedlikeholdskostnader, skattlegges som kapitalinntekt med 22 prosent.
Eiendomsutvikling og uttaksmoms
Driver du virksomhet med oppføring- og salg av boliger eller næringsbygg? I så fall må du kjenne til reglene om “uttaksmoms”. Regelverket pålegger eiendomsutviklere som oppfører bygg- og anlegg i egen regi å beregne- og innbetale MVA til staten på verdien av egenproduserte tjenester. Uttaksmomsen blir en endelig kostnad for selskapet.
Bærekraft og miljørett
Hvordan gjøre verden til et bra sted for alle i dag, uten å ødelegge for dem som kommer senere? Det er stort ansvar, som omfatter plikter og rettigheter. For næringsliv og for alle.
Tomtefeste
Skal du sette opp bygg på festet tomt?
- Les festekontrakten. Hva er avtalt?
- Kan festeavgiften reguleres ved overføring av festerett?
- Hva er festeavgiften?
- Når kan festeavgiften reguleres? Hvordan kan den reguleres?
Anbudsprosesser
Private og offentlige anskaffelser
Det skilles mellom offentlige og private anskaffelser.
Ved offentlige anskaffelser må oppdragsgiverne følge regelverket i lov og forskrifter om offentlige anskaffelser, mens private oppdragsgivere kan velge nokså fritt hvilke regler som skal gjelde.
NS 3420 og tolkning av oppdragsgivers anbudsbeskrivelse og entreprenørens tilbud
Byggherrens eller oppdragsgiverens beskrivelse av det entreprenøren skal levere bør være så klar og uttømmende som mulig. Det reduserer faren for misforståelser, behovet for endringer og krav om tilleggsvederlag. På samme måte bør entreprenørens tilbud være klart og uten uklare forbehold. Bruk av beskrivelsestekstene i NS 3420, prosesskodene eller lignende tekster, skal forhindre uklarheter i byggherrens beskrivelse av det entreprenøren skal levere. Men det er mange fallgruver her.
Har du spørsmål knyttet til prosjekterings og planleggingsfasen i byggeprosjekter? Snakk med oss.