Oslo kommunes vedtak om opparbeidelse av vei er ugyldig

Kjøresterke veiskuldre

Veipålegg etter plan- og bygningsloven § 18-1 kan ikke gå utover den maksimale veibredde fastsatt i reguleringsplan, i tillegg er det krav i loven. Kommunen hadde stilt krav om "kjøresterke veiskuldre", og kjernen i saken var om dette var en del av den "effektive vegbredden", som etter pbl. § 18-1 bokstav a maksimalt kan kreves opparbeidet inntil 6 meters bredde.

Lagmannsretten gjennomgikk rettskilder knyttet til både nåværende og tidligere plan- og bygningslovgivning, da reglene i all hovedsak er de samme, og det fremgår av disse at det er et skille mellom hvilken kvalitativ opparbeidelse som kan kreves for arealet som er innenfor effektiv veibredde, og for det som er utenfor (kalt "banketter").

Det som faller innenfor "effektiv veibredde" kan opparbeides som vei, mens "bankettene" kun kan kreves planert.

Pbl. § 18-1 setter absolutte rammer for hva som kan kreves opparbeidet.

• Les mer om: Eiendomsutvikling
• Les mer om: Bygg og anlegg

I strid med breddebegrensningen

Lagmannsretten kom til at kommunens pålegg om opparbeidelse av kjøresterke skuldre var i strid med breddebegrensningen i pbl § 18-1 første ledd bokstav a. Lagmannsretten uttaler at utbygger "i realiteten [er] blitt pålagt opparbeidelse av en effektiv veibredde på 7,5 meter – når de kjøresterke skuldrene inkluderes. Dette var 1,5 meter bredere enn loven tillot.

Befaring var en del av behandlingen i lagmannretten, og retten beskrev den kjøresterke skulderen slik at den etter asfaltering ville "utgjøre en naturlig del av kjørebanen".

Lagmannsretten sier videre at andre ledd i § 18-2, som gir adgang til å stille krav til løsninger og produktvalg, gir ikke kommunen en utvidet mulighet til å pålegge opparbeidelse utover breddekravet på maksimalt 6 meter.

Vedtaket var etter dette ugyldig i sin helhet.

Etter at vedtaket var kjent ugyldig, konkluderte lagmannsretten med at kommunen var erstatningsansvarlig overfor utbygger som følge av feil lovforståelse, og det var ingen unnskyldelig rettsvillfarelse. Ansvaret ble regulert av arbeidsgiveransvaret, skadeserstatningsloven § 2-1.

Den konkrete erstatningsutmålingen var ikke en del av saken, men lagmannsretten ga retningslinjer for utmålingen; den skal ta utgangspunkt i differansen mellom kostnadene ved det opprinnelige veiopparbeidelseskravet og kostnadene som ville påløpt dersom kommunen hadde besluttet et lovlig, mindre inngripende veiopparbeidelseskrav.

Oslo kommune anker ikke dommen, og den er nå rettskraftig

Les mer om:

• Utbygging av nye arealer og nødvendig infrastruktur – rettigheter til vei, vann, avløp
• Utbyggingsprosjekter – kommunens mulighet til å sette rekkefølgekrav i reguleringsplan