Hjem

3 måneders frist for å ta ut stevning

Tre personer står foran en laptop.

NS 8405 og NS 8407 har kortere frister og strengere krav til formaliteter enn det for eksempel NS 8406 har. I et sluttoppgjør etter en NS 8407- eller NS 8405-kontrakt må partene innen kort tid enten bli enige, eller avgjøre å bringe uenigheten for retten. Dersom entreprenøren ikke overholder fristen, vil vedkommende miste retten til å kreve betalt for de omtvistede tilleggene.

Dette får du vite om 3 måneders frist for å ta ut stevning:

Hva er bakgrunnen for reglene?

NS-kontrakter har mange egne frister som må overholdes for å ikke tape rettigheter. Dette gjelder både oppdragsgiver og entreprenør.

Dersom partene har engasjert konsulenter, må vedkommende ha kontroll på at entreprenøren fremmer sitt krav i tide, og at oppdragsgiver påberoper seg en eventuell oversittelse av fristen. Dersom konsulenten ikke sørger for at disse fristene overholdes, vil vedkommende kunne bli holdt økonomisk ansvarlig og komme i et erstatningsansvar.

Ved tvist om tilleggsfakturaer, må entreprenøren ta ut stevning eller forliksklage innen 3 måneder dersom saken er innstilt i forliksrådet. Etter denne fristen vil alle tilleggskravene til entreprenøren være tapt.

NS-kontraktene legger opp til at oppdragsgiver skal kunne holde kontroll på prosjektkostnadene. Hensikten bak de korte fristene er at oppdragsgiver ikke må leve i usikkerhet over tid dersom det oppstår uenighet mellom oppdragsgiver og entreprenør. Her kommer også vilkårene om passivitet inn. Dersom entreprenøren ikke har foretatt rettslige skritt i tide, vil vedkommende miste retten til å kreve tilleggene.

Finnes det alternativer til rettslige skritt?

Det finnes ingen alternativer til rettslige skritt, og fristen løper uavhengig av om partene fortsatt er i forhandlinger, har sendt kravet til inkasso, sendt rekommandert melding, eller tilsvarende. Kun forliksklage eller stevning er tilstrekkelig for å stoppe at fristen fortsetter å løpe.

En stevning er det formelle dokumentet som leveres til domstolen for å starte en rettssak mot noen. En stevning må følge en rekke formelle krav, og som oftest er det en advokat som setter opp en stevning. En forliksklage sendes til forliksrådet.

I NS-kontraktene er det avtalefrihet, og partene står derfor fritt til å avtale en lengre frist enn den som står i standarden. Dette skal i utgangspunktet være avtalt skriftlig.

Fristene etter NS 8405 og NS 8407

I NS 8405- og NS 8407-kontraktene har entreprenøren en frist på 8 måneder etter overtakelsesdatoen til å ta ut forliksklage eller stevning. Fristen begynner normalt å løpe fra den datoen som er fastsatt i overtakelsesprotokollen. Selv om 8 måneder kan virke som en ganske god frist, går tiden fort.

Entreprenøren har 2 måneder etter overtakelsesdatoen til å fremme sitt endelige sluttoppgjør. Det er ikke uvanlig at entreprenørene behøver denne tiden for å få beregnet sluttoppgjøret. Oppdragsgiver har deretter 2 måneder til å fremme sine innsigelser og eventuelle motkrav overfor entreprenøren. Dette innebærer at halvparten av tidsfristen på 8 måneder har gått før partene vet om de er enige eller uenige.

Dersom partene er uenige, vil det være nødvendig å møtes, gjerne flere ganger. Dersom partene bruker 2-3 måneder på å konstatere at de fortsatt er uenige, har ikke entreprenøren mer enn 1-2 måneder igjen på å finne en advokat, få satt advokaten inn i saken, utarbeide en forliksklage eller en stevning, og få sendt denne inn.

Dersom denne fristen på 8 måneder oversittes, kan oppdragsgiver kreve alle tilleggene avvist, med begrunnelsen at kravet er fremmet for sent for retten.

Fristen etter NS 8406

Dersom partene har inngått en NS 8406-kontrakt, vil det være foreldelsesloven som setter begrensninger på når man kan sette i gang rettslige skritt. I praksis betyr dette at stevning kan tas ut inntil 3 år etter overtakelse. Oppdragsgiver har ikke krav på å få vite om det vil bli tatt ut stevning eller ikke.

3 måneders frist fra behandling i forliksrådet

Dersom en sak ender med dom i forliksrådet innen 8 måneder fra overtakelse, vil dommen bli forkynt sammen med et følgebrev. I dette følgebrevet står det at det løper en ankefrist på 1 måned for å bringe saken til tingretten.

I større entreprisesaker er likevel det vanligste at saken innstilles uten dom. Det vil da heller ikke følge et følgeskriv om hvilken frist som gjelder for å bringe saken for retten. I andre saker gjelder da en frist på 12 måneder etter tvisteloven § 18-3 (2), og det ville vært nærliggende å tenke at samme frist gjelder for entreprisesaker. Slik er det imidlertid ikke.

Når partene har inngått en avtale med spesielle preklusjonsregler, løper det etter tvisteloven § 18-3 (3) en ny 3 måneders frist for å ta ut stevning. Denne fristen begynner å løpe når forliksrådet har innstilt saken. Dersom det går mer enn 3 måneder fra saken ble innstilt, vil entreprenøren miste retten til å kreve tilleggsbetaling. Dette gjelder selv om entreprenøren har overholdt fristen på 8 måneder.

Selv om det ikke foreligger noen dom som fastslår at fristen på 3 måneder gjelder i entreprisesaker, ble det bestemt i en avgjørelse fra Høyesterett 18. oktober 2013 at fristen på 12 måneder kun er relevant i forbindelse med foreldelse. Denne avgjørelsen var så generell at den med rimelig sikkerhet kan legges til grunn også i andre entreprisesaker.

Har du spørsmål knyttet til fristen for å ta ut stevning? Snakk med oss.

Les også