Hjem

Plikten til å «kontre» etter for sent varsel etter NS 8405

En entreprenør sitter og leser gjennom papirer mens han tenker hardt.

Dersom entreprenøren har kommet med et varsel for sent, eller dersom oppdragsgiver har protestert på et varsel for sent, har den andre parten en plikt til å «kontre» etter NS 8405. Dette innebærer å påberope seg «preklusjon» på bakgrunn av at varselet eller protesten er kommet for sent.

Dette får du vite om plikten til å «kontre» etter for sent varsel etter NS 8405:

Korrekt varsling

Dersom et varsel eller en protest blir fremmet for sent, har dette ingen betydning dersom den andre parten ikke «uten ugrunnet opphold» har meldt fra om at varselet eller protesten har kommet for sent. Denne parten hadde anledning til å påberope seg «preklusjon», men har latt være å gjøre det.

«Uten ugrunnet opphold» innebærer å varsle eller protestere så raskt det lar seg gjøre. Dersom du ikke er i stand til å reagere, for eksempel på grunn av sykdom, må dette aksepteres. Vanligvis vil det imidlertid ikke foreligge en berettiget grunn til å bruke mer enn 5 arbeidsdager på å varsle eller protestere.

«Preklusjon» innebærer at man mister rettigheten sin, i dette tilfellet rettigheten til å kreve tillegg eller rettigheten til å protestere på et fremsatt krav.

Prinsippet med plikten til å «kontre»

I NS 8405-kontrakten har oppdragsgiver en ubetinget rett til å ha full oversikt over prosjektets fremdrift og økonomi til enhver tid. De strenge fristene er lagt inn for at oppdragsgiver skal få vite om en endring raskt nok til at vedkommende har mulighet til å eventuelt stoppe endringen, dersom den er fordyrende og resulterer i at budsjettet sprenges. Av denne grunn er det også alvorlige konsekvenser ved å ikke overholde fristene.

I NS 8405, pkt. 8. ledd 3 står det:

Hvis en part ønsker å gjøre gjeldende at den andre parten har varslet eller svart for sent, må han gjøre det skriftlig uten ugrunnet opphold etter å ha mottatt varsel eller svar. Gjør han ikke det, skal varselet eller svaret anses som gitt i tide.

Dersom du ønsker å påberope deg at et varsel, eller en protest på et varsel, har kommet for sent, må du påberope deg denne forsinkelsen ved å «kontre». Dette innebærer at du må gjøre den andre parten oppmerksom på at du ønsker å anføre forsinkelsen.

Fristen for å kontre er den samme som fristen til å sende varsel eller svar på varsel, altså uten ugrunnet opphold. Dersom du ikke kontrer, eller kontrer for sent, vil du miste retten til å påberope deg forsinkelsen.

Det er derfor både feil og unødvendig å bruke tid i et sluttoppgjør på å diskutere om et varsel har kommet i tide eller ikke, dersom man ikke har påberopt seg forsinkelsen.

«Gjenoppliving» av et prekludert krav

Dersom en av partene har påberopt seg et for sent varsel eller svar, må vedkommende for all del ikke «gjenopplive» diskusjonen ved å gå inn i en uforbeholden realitetsdrøftelse på varselets/svarets berettigelse under sluttoppgjøret. Dette kan nemlig innebære at avvisningen kan bli gjort betydningsløs. Den som ønsker å fastholde en preklusjon, må altså presisere at vedkommende opprettholder tidligere fremsatte krav.

Har du spørsmål knyttet til plikten til å «kontre» etter for sent varsel? Snakk med oss.

Les også