Hva gjør du når byggeplassen rammes av streik?

Entreprisekontrakten – force majeure

Flere i bransjen har blitt mer kjent med begrepet force majeure gjennom Covid – pandemien og krigen i Ukraina, men den nylige streiken krevde en egen analyse av hvorvidt og hvordan streiken falt inn under force majeure begrepet.

Utgangspunktet er som alltid at avtaler skal oppfylles etter sitt innhold. Imidlertid er landsdekkende streik etter NS-kontraktene (NS8405, NS8407 m.fl.) ansett som en Force-majeure hendelse. Begrepet omfatter hendelser eller situasjoner som er uforutsette og plutselige, og som i tillegg innebærer at det for kontraktsparten blir vanskelig eller nærmest umulig å oppfylle kontraktsleveransen slik som avtalt. Så, hva betyr det konkret for avtaleforholdet at en hendelse anses som force majeure?

Force majeure gir kun krav på fristforlengelse til partene, og ikke vederlagsjustering for eventuelle økte kostander av kontraktsarbeidene.

Det betyr at sluttfristen forskyves tilsvarende fristforlengelsen, noe som igjen har en side mot prosjektets fremdriftsplaner og tilhørende potensielle dagmulktskrav.

Det er imidlertid svært viktig å merke seg at en fristutsettelse grunnet force majeure ikke inntrer automatisk, det må fortsatt varsles «uten ugrunnet opphold» og formriktig etter standardens system. Ellers tapes retten til fristforlengelse. Varslet bør inneholde følgende punkter:

• Starttidspunkt for hindringen.
• Konkret beskrivelse av hindringen.
• Beskrivelse av hvordan hindringen påvirker fremtiden i prosjektet og hvilke avhjelpende tiltak parten har iverksatt.
• At fristforlengelse kreves.

Hvorvidt situasjonen videre faktisk gir parten rett på slik fristforlengelse må igjen vurderes konkret opp mot den enkelte avtale. I NS-kontrakter har partene som næringsdrivende full avtalefrihet, og det vil således være regulert avvikende bestemmelser i det enkelte avtaleforhold.

Kan de ansatte omdisponeres eller permitteres?

De ansatte som ikke er organiserte eller som ikke er tatt ut i streik, har plikt til å fortsette å arbeide som normalt. Dette gjelder også innleide arbeidstakere eller oppdragstakere, forutsatt at ikke utleier er rammet av streiken.

I den forbindelse oppstår det ofte spørsmål om og i hvilken grad virksomheten kan omfordele eller omdisponere den gjenværende arbeidskraften for å opprettholde driften. Som utgangspunkt kan det anses som streikebryteri, dersom en øvrig ansatt overtar arbeidsoppgavene til streikende arbeidstakere. Her må det foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle

Selv om de gjenværende ansatte må forvente at arbeidspresset blir noe høyere, må omdisponering av arbeidskraft og endringer i de ansattes oppgaver skje innenfor rammen av arbeidsgivers styringsrett.

Arbeidsgiver må være varsom med å pålegge de gjenværende ansatte omfattende overtidsarbeid for å avhjelpe arbeidsmangel som følge av streiken.

For det tilfellet at virksomheten ikke kan sysselsette de gjenværende arbeidstakerne, vil det kunne være adgang til å permittere de ansatte. Dette gjelder også bedrifter som ikke er rammet av streik, men som på grunn av for eksempel leveransestopp, ikke har mulighet til å sysselsette egne ansatte. Ved streik kan det benyttes betinget permitteringsvarsel til de arbeidstakerne som risikerer å bli permittert. Dersom det ikke er sendt ut betinget permitteringsvarsel, må varsel om permittering gis 14 dager før permittering blir iverksatt.

• Les mer om: Sluttoppgjør etter NS 8407 og NS 8417
• Les mer om: NS-kontrakter og proff entreprise
• Les mer om: Force majeure

Har du spørsmål? Snakk med oss:

Tine Granlund Advokat og partner Eiendom og entreprise