Hjem
icon

Dagmulkt

En entreprenør med hjelm lener seg på et bord.

Dagmulkt er en avtalt erstatning som entreprenøren må betale byggherren ved forsinkelse. Men hva er egentlig reglene rundt dagmulkt? Når kan byggherren rettmessig kreve dagmulkt, og når kan entreprenøren avvise et krav om dagmulkt? Denne artikkelen oppsummerer det viktigste når det kommer til dagmulkt.

Dette får du vite om dagmulkt:

Hva er dagmulkt?

Dagmulkt er en avtalefestet bot, en såkalt konvensjonalbot. Entreprenøren plikter å betale dagmulkt for hver dags forsinkelse som oppstår i forhold til avtalte dagmulktbelagte frister. Dersom entreprenør og byggherre ikke har avtalt dagmulkt, og det heller ikke følger av loven at byggherren kan kreve dagmulkt, vil byggherren heller ikke ha anledning til å kreve dagmulkt. Byggherren må da eventuelt kreve erstatning for faktiske og dokumenterte økonomiske tap som følger av forsinkelsen.

Partene bør avtale dagmulktens størrelse, samt en ferdigstillelsesfrist. Dersom det ikke er avtalt en konkret frist, vil dagmulkten begynne å løpe fra det tidspunktet entreprenøren burde vært ferdig. Forutsetningen er at vedkommende startet arbeidene så fort som mulig etter avtaleinngåelse, og at vedkommende arbeidet rasjonelt og sammenhengende i byggeperioden.

Hvilke frister gjelder for dagmulkt?

Det er kun avtalte frister som utløser retten til dagmulkt. Dersom noe annet ikke fremgår av avtalen, vil det kun være sluttfristen som er dagmulktbelagt. De øvrige delfristene vil da ikke utløse retten til dagmulkt. Det er anledning til å avtale at delfristene også skal være dagmulktbelagt.

Sluttfrister er normalt dagmulktbelagt

Utgangspunktet i alle kontrakter etter Norsk Standard og Bustadoppføringsloven er at sluttfristen er dagmulktbelagt. Dette gjelder uavhengig av om det er avtalt en bestemt dato eller ikke. Dersom ikke annet fremgår av kontrakten, fastsettes sluttfristen basert på at entreprenøren begynner arbeidet så fort mulig mulig etter kontraktsinngåelsen, og at vedkommende gjennomfører arbeidet rasjonelt og uten unødvendig opphold.

Det rettslige utgangspunktet er likevel at dagmulktsfrister må være avtalt. Dette kan gjøres ved å presisere at sluttfristen, gjerne med en avtalt dato, skal være dagmulktbelagt, eventuelt indirekte ved at Bustadoppføringsloven eller Norsk Standard-kontraktene gjøres til en del av vilkårene i kontrakten.

Når sluttfristen er i henhold til fremdriftsplanen

Fremdriftsplanen er et verktøy for å koordinere produksjonen til de ulike entreprenørene på byggeplassen. Etter Norsk Standard skal byggherren utarbeide en overordnet fremdriftsplan, mens entreprenørene skal utarbeide en mer detaljert fremdriftsplan for sine arbeider. Entreprenørens frist for å utarbeide en slik fremdriftsplan er enten på 6 uker (NS 8405) eller 4 uker (NS 8407). Entreprenøren skal melde avvik mot denne fremdriftsplanen gjennom hele prosjektet.

Det anbefales ikke at partene planlegger at sluttfristen skal være i henhold til fremdriftsplanen. Dette vil nemlig by på problemer dersom det oppstår forsinkelser, og fremdriftsplanen må revideres. Vil den dagmulktbelagte sluttfristen være uendret, eller vil den få en ny dato?

Dersom det oppstår forsinkelser i prosjektet slik at fremdriftsplanen ikke lenger fungerer som et verktøy det kan koordineres etter, må fremdriftsplanen revideres. Dette omtales som en ny omforent fremdriftsplan.

Dersom byggherre eller entreprenør ensidig dikterer en ny fremdriftsplan og setter ny ferdigstillelsesdato, er ikke lenger datoen for dagmulkt å regne som avtalt. Det vil da være uklart om den dagmulktbelagte sluttfristen endres ved en ny fremdriftsplan eller ikke, og vil avhenge av en konkret tolkning av avtalen som er inngått. I utgangspunktet vil ikke den dagmulktbelagte sluttfristen automatisk endres ved en revidert fremdriftsplan, og entreprenøren må eventuelt varsle krav om fristforlengelse.

Når dato ikke er avtalt

Dersom det ikke avtales en dato for den dagmulktbelagte sluttfristen, vil det kunne oppstå uenigheter dersom det oppstår forsinkelser som er utenfor byggherrens eller entreprenørens kontroll. Dersom det er byggherren som er ansvarlig for omstendighetene som utløser forsinkelsen, er det naturlig å se på forsinkelsen som et nødvendig opphold som automatisk gir en forlenget sluttfrist. Entreprenøren bør imidlertid alltid varsle krav om fristforlengelse, for å unngå uenigheter i ettertid.

Hvordan endrer du sluttdatoen?

Det er hovedsakelig to måter å endre sluttdatoen på. Partene kan enten avtale en endret sluttdato, eller så kan entreprenøren fremme krav om fristforlengelse. Dersom entreprenøren har sendt et korrekt varsel, og kravet om fristforlengelse er saklig begrunnet, har ikke byggherren anledning til å nekte fristforlengelsen. Forlengelsen skal settes tilsvarende forsinkelsen som oppstår.

Hvor stor skal dagmulkten være?

Vanligvis beregnes dagmulkten basert på kontraktssummen, og utgjør vanligvis 1 ‰ av denne. Dette fremkommer av de aller fleste standardkontraktene fra Norsk Standard, samt av forbrukerlovene. Det er imidlertid anledning til å avtale annen størrelse.

Dersom det er avtalt dagmulkt, kan byggherren normalt ikke kreve erstatning for økonomisk tap i stedet for dagmulkt, eller kreve begge deler. Unntaket på denne regelen er dersom entreprenøren har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. I mange tilfeller vil forsinkelse være forsettlig, ettersom entreprenøren bevisst har forlatt byggeplassen for å jobbe på andre prosjekter, og byggherren kan da kreve både dagmulkt og erstatning for det faktiske økonomiske tapet.

Det avtales ofte at dagmulkt kun kan kreves for 100 dager, på bakgrunn av hevingsregler og forbudet mot å kreve både dagmulkt og erstatning. Dersom forsinkelsen går over 100 dager, bør det vurderes om kontrakten skal heves, eller om byggherren i stedet for dagmulkt skal kreve erstatning.

Dersom det avtales dagmulkt på inntil 100 dager, vil dette også bety at kontrakten normalt sett ikke kan heves før 100 dager har gått. Dette er på bakgrunn av avtalen om at mindre enn 100 dagers forsinkelse er «greit», så lenge det betales dagmulkt.

Kan entreprenøren be byggherren om å si ifra ved dagmulktskrav?

Alle nye kontrakter som er i henhold til Norsk Standard (NS) har en regel som gir entreprenøren rett til å kunne be byggherren om å si ifra om hvorvidt vedkommende kommer til å kreve dagmulkt eller ikke.

Dersom byggherren svarer at vedkommende vil kreve dagmulkt ved en eventuell forsinkelse, kan entreprenøren vurdere om det økonomisk vil lønne seg å forsere eller betale dagmulkt.

Dersom byggherren ikke svarer, vil vedkommende miste retten til å kreve dagmulkt.

Har du spørsmål knyttet til dagmulkt? Snakk med oss.

Godt å vite