Byggherrens innsigelser til entreprenøren sitt sluttoppgjør - hvilke krav stilles til innsigelsene?

Når skal innsigelsene fremsettes?

Reglene for innsigelser til sluttoppgjør i totalentrepriser følger av NS8407 pkt. 39.2. Etter pkt. 39.2 skal innsigelser byggherre har mot sluttoppstillingen eller krav han har mot totalentreprenøren i forbindelse med kontrakten, fremsettes innen betalingsfristen. Betalingsfristen er to måneder etter mottakelse av sluttoppstilling med sluttfaktura jfr. NS8407 pkt. 39.2 første ledd.

Dette betyr at når byggherre mottar en sluttoppstilling med sluttfaktura så har byggherre etter NS8407 to måneder på seg på å fremme innsigelser til sluttoppgjøret. Overholder ikke byggherren denne fristen mister byggherre muligheten til å kunne fremme innsigelsene. Dette gjelder likevel ikke innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot og krav på indeksregulering.

• Les mer om: Sluttoppgjør entreprise: Slik får du det riktig
• Les mer om: Sluttoppgjør etter NS 8407 og NS 8417
• Les mer om: Slutt­oppgjør og foreldelse av avdrags­fakturaer
• Les mer om: NS-kontrakter og proff entreprise
• Les mer om: Bygg og anlegg

Hvilke innsigelser skal fremsettes?

Når det gjelder hvilke innsigelser som skal fremsettes så gjelder det alle innsigelser som byggherren har mot sluttoppstillingen.

Merk at innsigelser og krav som er fremmet tidligere må gjentas innen fristen dersom de skal opprettholdes. Dette er en meget viktig regel som følger av pkt. 39.2 annet ledd. Det betyr at hvis byggherre har fremmet innsigelser tidligere i prosjektet f.eks. om at krav på tillegg er varslet for sent så må dette gjentas i forbindelse med sluttoppgjøret. Gjør ikke byggherre det mister han muligheten til å anføre at det varslet for sent, og entreprenør vil dermed ha krav på tilleggsbetaling. Det hjelper derfor ikke at byggherre har vært flink til følge opp endringsmeldinger underveis i prosjektet hvis han ikke fremmer de samme innsigelsene i forbindelse med sluttoppgjøret.

Hvordan skal innsigelsene fremsettes?

Hvordan innsigelsene skal fremmes har vært en problemstilling i lang tid. Høyesterett har derimot behandlet dette spørsmålet i en ny dom fra 2020 (HR2020-228-A) hvor de på en god måte oppklarte hvilke krav som stilles til innsigelser til et sluttoppgjør. Saken handlet om oppføring av et administrasjonsbygg og verksted for bybanen i Bergen. Skanska AS var hovedentreprenør og hadde engasjert HGT AS som underentreprenør. Avtalen mellom partene var regulert av NS8415, men reglene om sluttoppgjør er så å si identiske med reglene i NS8407. Dommen har derfor betydelig overføringsverdi til saker hvor NS8407 er gjort til en del av avtalen.

Saken for Høyesterett gjaldt forståelsen av uttrykket "innsigelser" og hva som skal til for at det kan sies å foreligge en "innsigelse" mot et sluttoppgjør. Høyesterett skriver at uttrykket "innsigelser" språklig kan forstås som innvendinger og at hovedentreprenøren må bestride underentreprenøren sin sluttoppstilling innen to-måneders fristen. Høyesterett skriver videre at hovedentreprenøren med andre ord må utvetydig ta stilling til sluttoppstillingen. Dette betyr at en ren beklagelse eller mishagsytring ikke vil være tilstrekkelig.

I den konkrete saken for høyesterett kom høyesterett frem til at Skanskas innsigelser oppfylte standardens krav. Høyesterett mente at Skanska hadde tatt stilling til kravene og at de hadde bestridt alle krav som ikke var eksplisitt akseptert. HGT måtte dermed forstå at deler av kravene ikke var godkjent.

Høyesterett konkludere på følgende måte i avsnitt 62:

"Min konklusjon, basert på kontraktens ordlyd og system og hensett til reelle hensyn, er at kravet til innsigelser etter punkt. 33.2 kan begrenses til en tilkjennegivelse av uenighet uten at det kreves en nærmere begrunnelse. Men innsigelsene må identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas."

Oppsummert betyr dette at det er tilstrekkelig at byggherre gir uttrykk for at han er uenig, uten at man trenger å begrunne det nærmere. Vi anbefaler derimot at byggherre begrunner innsigelsene sine hvis han har mulighet til det. Videre er det etter dommen fra høyesterett ett krav om at byggherre identifiserer hvilke deler av beløpet i sluttoppstillingen som bestrides. Byggherre må altså være forholdsvis konkret når han fremmer sine innsigelser. En generell kommentar om at deler av sluttoppstillingen bestrides vil dermed ikke være nok.

Oppsummering

Oppsummert stilles det dermed flere krav til byggherren sine innsigelser som det er viktig at byggherre er klar over. Ikke bare må byggherre huske på når han må fremme innsigelsene. Han må også huske på å gjenta tidligere innsigelser samt vite hvordan innsigelsene skal fremmes. Hvis byggherre ikke følger reglene om innsigelser til sluttoppgjør vil dette kunne få alvorlige økonomiske konsekvenser for byggherren. Reglene om innsigelser er derfor noe byggherre må ha kontroll på.

Vi i Codex Advokat bistår byggherrer både i kontraktsfasen, under selve prosjektet, i forbindelse med sluttoppgjøret samt ved tvister for domstolene.

Har du spørsmål knyttet til sluttoppgjør? Snakk med oss.